Business and pleasure

Vi har i mange år vært øvingslærerteam for lærerhøyskolen. Det er en jobb vi trives godt med. Noen ganger kan det bli litt voldsomt å skulle tilpasse årsplanen sånn at det passer å motta en studentgruppe fem – seks uker i året, særlig når vi som i år har tiende klasse. Vi føler eksamen puste oss i nakken, og skolehverdagen er ganske hektisk som den er. Samtidig er det veldig spennende å ha studenter. I utgangspunktet er det studentene som skal lære, men det er ikke mindre lærerikt for oss. Det skjerper oss å skulle føre nye lærere inn i profesjonen, og vi har deres øyne på oss i alt vi gjør. Vi må tenke gjennom vår egen praksis, og ikke minst reflektere over den sammen med studentene våre. Sånt våkner man av! Samtidig har studentene alltid noe positivt å bidra med. De ser klasserommet med nye, friske øyne.

Men nå er det stort sett over for i år, og i dag dro T og jeg til lærerhøyskolen for å se studentene framføre et prosjekt om evaluering og tilpasset opplæring. Det er alltid moro å komme på høyskolen, moro på flere måter. Det er en helt annen kultur enn den vi jobber i. Først og fremst er det spennende å møte høyskolelærerne og høre hva de går rundt og tenker på. Samtidig slutter vi aldri å undre oss over den milde måten de gir studentene sine tilbakemeldinger på. I dag hørte og så vi på 10 gruppeframføringer. Kvaliteten i både form og innhold varierte fra under middels til usedvanlig bra. Men det var lite i høyskolelærernes respons som avslørte at det var noen kvalitetsforskjell på gruppene. De virker lette å imponere. Seansen minnet om en evaluering av femteklassinger: Så imponerende, så flinke dere er, så godt dere har arbeidet. Det hele la seg som et klamt teppe over auditoriet. Noen unntak var det, heldigvis. Vår studentgruppe fikk konstruktiv kritikk fra en av sine lærere, og det tror jeg de satte pris på. De gjorde ellers en god figur.

Vi protesterte ikke da arbeidsdagen var over. Nå var det tid for det store utland. Det skulle handles hos søta bror. Jeg forbigår i stillhet et brett med Ramlösa, to kilo kjøttdeig, en bunke Familien Dafgård, bacon, kyllingfilet, kyllingvinger, krydderurter, en pose sjokolade, allergitabletter, innbakte reker, roastbiff, leverpostei, youghurt, te, brød, tørket frukt, mengder av knekkebrød ….

For mennesket lever ikke av knekkebrød alene. Det må også ha litt skjønnhet og lekre pasteller.

En strek i regningen var det at denne stoppet på størrelse medium. Men pytt, så sparte jeg de pengene. 

 

Reklame