Torsketunger

Det er fredag, – endelig fredag! Da ungene var små, hadde vi nesten alltid stor middag og gjerne dessert hver fredag. Fredag var ukens samlingsdag, den dagen vi sørget for å få pratet skikkelig med ungene våre rundt et middagsbord som tok litt lenger tid. Nå er vi alene, og vi har andre behov.

Men mat må vi ha! På fredager kjøper vi noe vi kan spise i sofaen: Litt håndmat, noen gode smørbrød, tapas,  – noe i den gata. I dag skulle det være brød med fisk og reker. Det ble både fisk og reker: En liten hjemmepanert torskefilet og et par hekto ferske reker.

Og så torsketunger. De lå der i fiskedisken og ropte bokstavelig talt på meg på vesterålendialekt. En av dem lespet til og med litt. Jeg sverger!  Det er sjelden vi spiser torsketunger, men nå er det sesong. Jeg dobbeltpanerte dem og stekte dem i pannen. Nammenam-nam!

Dette er den tunga som lespa!

Jeg håper det er barn som har skåret dem. Torsketungeskjæring har tradisjonelt vært ungenes jobb langs norskekysten. Når fisekbåtene kom inn med stortorsken, kom ungene utstyrt med oljeforkle og en skarp kniv. Hodene ble tredd på en spiker og tunga skåret ut. Det var stykkpris, og konkurransen var hard. Her handlet det om å skjære flest. En flott innføring i arbeidslivet og slett ikke så få kroner å tjene.

 Det eneste bildet nettet hadde å by på av unger som skjærer tunger.

Barnearbeid eller ikke, – våre smakte i hvert fall nydelig.

Dobbeltpanerte torsketunger.