Category Archives: Skole

Leksehjelp i Roma

Vi tok båten i dag, fra Isola Tiberina til Ponte sant Angelo.

image

Petersplassen ble besøkt, vi spiste lunsj, og livet var behagelig.

image

Da vi gikk ombord i båten for å returnere, kom sønnene til en av de to båtførerne om bord. Skolen var slutt, og nå skulle det gjøres lekser.

image

Pappa organisere med fast hånd. Yngstemann fikk disken. Han skulle øve på å sette stor forbokstav etter punktum. Det gikk bra en stund, men så falt hodet ned i boka, og han sov søtt.

image

Femtenåringen hadde fysikklekse, og den var vrien. Pappa lot båt være båt, og forklarte så godt han kunne. Han var opprinnelig spansk, og den eldste gutten var født i Spania. Begge guttene gikk på spansk skole.

image

Det varte ikke lenge før Thv kobla seg på:

«Maria ser ut av vinduet. Noen har kastet ut en søplepose, og den passerer vinduet hennes på 0,34 sekunder. Vinduet er 130 cm høyt. Maria lurer på hvem i etasjene over som har kastet posen. Bruk tyngdens aksellerasjon lik 9,8 m pr sekund i annen, se bort fra luftmotstanden og regn ut hvilken etasje posen ble kastet fra.»

Det sto ingen ting om hva man skulle gjøre med synderen når løsningen var klar.

image

Det ble en hyggelig leksestund. Gutten hadde kommet langt, men sto fast på noe småtteri. Oppgaven var gitt på spansk, men tall er tall, og både far og sønn snakka engelsk. Thv regna og forklarte. De kom i mål før siste holdeplass, og vi fikk et hyggelig ferieminne om en utrolig hyggelig liten familie.

image

EFIT 2014

Det er på tide med en Et foto i timen-post. En sånn må jeg ha minst en gang i året. Verre var det å få publisert den. Som du skal se, var det en lang dag i går, – og i dag var jeg ikke hjemme fra jobben før klokka ni. Vi hadde foreldremøte, nemlig.

Men altså, – dagen i går:

07:10
???????????????????????????????

Klokkene vekker oss litt før sju hver dag. Vi har en gammeldags klokkeradio, og jeg blir gjerne liggende å høre på nyheter før jeg står opp, vasker håret og spiser frokost.

08:10
???????????????????????????????

På jobben er det folk fra halv åtte, og kaffemaskinen går varm mens alle skravler og venter på at moroa skal begynne sånn litt før halv ni.

09:10

9

I går var det tid for de nasjonale leseprøvene. De varer i 90 minutter, og første gruppe jobba fra halv ni til ti. Det er alvor med nasjonale prøver, og ungene satt dypt konsentrerte og gjorde sitt beste.

10:10

???????????????????????????????

På onsdager har jeg inspeksjon fra ti til halv elleve. Været i går var supert, og de ungene som ikke var i ballbingen eller gymsalen satt ute i sola og koste seg.

11:10

???????????????????????????????

Det blir litt feil å skrive ti over elleve på dette bildet, for det er nok tatt noen minutter før. Vi skal i gang med nasjonale prøver i andre gruppe. Mens elevene jobba, fikk jeg gjort unna noen forberedelser til senere undervisning.

12:10

???????????????????????????????

En ny halvtimes pause, og i denne har jeg fri. Det ble lunsj og skravlings på lærerværelset. Hyggelig.

13:10

???????????????????????????????

Dobbeløkt valgfag: Min familie i historien. Jeg skal fortelle mer om dette senere. Jeg foreleste om skriving av fagartikkel, og så jobba ungene med å forberede intervju av sine kilder.

14:10

14

Jeg skulle være på plangruppemøte på rektors møterom kvart over to, – men det holdt hardt. Det er mye som skal ryddes bort etter siste time: PC-traller skal på plass på biblioteket, klasserom fikses og dører låses, – og så er det alt som må fraktes ned på plassen min. Men jeg rakk det, – så vidt.

15:10

???????????????????????????????

Vi har mange fine bilder på skolen, – de fleste er laget av elever eller de er samarbeid mellom elever og lærere. Dette henger på møterommet, og var min utsikt på plangruppemøtet i går.

16:10

???????????????????????????????

Jeg var hjemme i firetida, men middag skulle vi ikke ha. Det ble en liten bolle med noe spiselig, – inntatt i sofaen. Jeg orket ikke noe mer akkurat da.

17:10

???????????????????????????????

Jeg satte meg til i yndlingsstolen for å puste litt, ringte mamma for å høre at hun hadde det bra, og i løpet av en time kom to naboer innom. Den ene skulle prate med Thv og fikk en kopp kaffe. Den andre kom for å låne meg en bunke interiørblader. Dem skal jeg glede meg over i helga.

18:10

???????????????????????????????

Da alle hadde gått, Tvh skulle på cabriolet-treff i det fine været, satte jeg meg til for å rette de første leseprøvene. Jeg er jo spent på hvordan det har gått med ungene mine. Dessuten skulle meldingsbøker sjekkes og noteres. Moro med streike-buttonen til Thv. Jeg slapp heldigvis å streike, men er evig takknemlig for at det gikk som det gikk.

19:10

19

I sjutida var jeg forflyttet til et helt annet sted i byen, til styremøte i Soroptimist-foreningen. Vi var forøvrig i et hus med verdens vakreste trapp, men den glemte jeg å ta bilde av.

20:10

20

Dette var årets første styremøte, og sånne tar tid.

21:10

21

Fortsatt styremøte, men nå i den sosiale fasen. Vi fikk salat med nektariner og pai. Jeg var sulten!

22:10

22

Det ble en sen kveld, og klokka var over ti før jeg kom hjem.

23:10

???????????????????????????????

Vanligvis prøver vi å ta kvelden i halv elleve-tida, men når jeg kommer sent hjem, må jeg lande og trekke pusten før jeg legger meg. Vi burde sikkert rydda et rotete hus, men det får være grenser for pes, så vi havna med bena på bordet foran hver vår skjerm. Deilig!

24:10

???????????????????????????????

Det ble alt, alt for sent før vi lå i senga, men det går bra, så lenge det ikke skjer for ofte. Puselus ligger aldri i senga vår, men akkurat i natt fant han ut at det måtte prøves ut. Han forsvant før jeg sovna.

Og det var slutten på onsdag 17. september 2014. Alt i alt en fin dag.

Jeg sitter helt stille, og om en stund skal jeg vurdere å klø meg på nesa

Jeg sov til ti i dag. Det er lenge om du heter meg.

Den siste uka har vært helt vill. Jeg løper aldri sånn rent fysisk, men sjelen min har løpt jævlig fort de siste dagene, sprinta hit og dit.

På tre dager var jeg med på en avslutning, holdt en tale, deltok i en begravelse, drakk litt vin en sen kveld, og viktigst: skrev tre tekster på til sammen 2967 ord, – ord som skulle pusses og bearbeides før de ble sluppet ut i verden – og alt dette til tross for at arbeidsdagene var helt og alminnelig fulle. Det kan ikke bety annet enn at jeg skrev når jeg skulle sovet og spiste knekkebrød til middag. Når jeg var ute og kjørte, merket jeg at jeg brukte blinklys hver gang veien gjorde en sving. Jeg gjør det når hodet mitt er utleid.

Det merkelige er at jeg liker det. Liker er forresten for smått, – jeg elsker faktisk sånne vanvittig hektiske perioder, når alt skjer på en gang, alle ballene er i lufta og kaoset er komplett. Men jeg elsker det bare når jeg vet at det er tidsbegrenset og snart går over. Det er en forutsetning.

Plutselig er det bom stopp. Alt er gjort. Siste punktum er satt. Da løfter jeg blikket, ser meg omkring og begynner å le. Oppvaskbenken er full. Alle ukas aviser ligger halvleste utover bordet. På gulvet på badet og soverommet kan jeg lese hva jeg har hatt på meg de siste dagene, og på salongbordet står skitne tallerkner og vitner om nattmat fortært på vei til senga.

Det blir lenge til neste gang. Veldig lenge. Dessverre.

Nå er det sommerferie. Klokka ett i natt hentet jeg Thv på fest, temmelig tilsjasket, når sant skal sies. Vi falt om i senga og ble altså der til klokka ti.

Nå sitter jeg helt og aldeles stille her i sofaen og gjør ingen ting. Om en liten stund skal jeg vurdere å løfte høyre hånd, strekke ut pekefingeren og klø meg litt på nesa; kanskje, – hvis jeg orker.

Hvis ikke gjør jeg det i morgen.

Da tar jeg ferie

Jeg husker at noe var annerledes for tre år siden på denne tida. Da som nå var vi klare for siste eksamen, men av en eller annen grunn var jeg litt urolig og stresset. Jeg sov dårlig, og jeg syntes det var mye pes. Alt dette plasserte jeg på det faktum at jeg ikke lenger er ung, og jeg likte ikke tanken på at dette ville bli verre år for år. Desto deiligere å oppdage nå at det må ha vært noe annet som stresset meg i fjor.

For omkring to uker siden satte jeg punktum for 280 timers evalueringsarbeid. Det var en fantastisk følelse, og veldig fortjent. Selv om vi har bedrevet vanlig skole de siste to ukene, har det vært mye fritid. Både helger og ettermiddager har vært mine, og jeg kjenner at skuldrene er på plass der de skal være. Stress er et fremmedord, og alt er greit.

I dag hadde jeg min siste undervisningstime i 10B. De er en fin-fin gjeng, og det har gått helt greit å drive undervisning også etter eksamen. Likevel er det ingen tvil om at de er dritt lei alt som heter skole og klasserom. Når de gjør det de skal, – og til og med spanderer et smil, så er det ren og skjær lojalitet. Men sånn er det vel med oss voksne også.

Men nå er det over. Tirsdag morgen trekker de fag til muntlig eksamen. Da stenger jeg meg inne med mine ni i to dager. Vi skal forberede oss til tidenes beste eksamen.Jeg aner jo ikke hvem jeg får opp. Forhåpentligvis blir det unger fra hele karakterskalaen, – likevel: Tidenes beste, – det er alltid mitt utgangspunkt. Sånn må det være.

Fra det øyeblikket jeg la ned den røde pennen har jeg hatt en deilig feriefølelse. Tenk å bare dra på jobben og jobbe, – og så dra hjem og ha fri! En nytelse!

Nå er det bare å glede seg til muntlig eksamen – den store finalen. Når den er over, skal vi være litt ute i det grønne, rydde og vaske klasserom, samle inn bøker, prate og klappe litt på hverandre, for om to uker reiser 54 unger ut i verden, – og vi voksne gjør oss klare til å ønske en ny gjeng unger velkomne.

Jeg er klar!

Eksamen med liten skrift og små snubletråder

Skriftlig eksamen er over. Etter ti års grunnskole har det offentlige Norge testet hva norske sekstenåringer er gode for i matematikk, engelsk og norsk. Det skjedde denne uka, og torsdag og fredag var det mitt fag som sto for tur.

Vi hadde gjettet på et tema relatert til grunnlovsjubileet, – Frihet, kanskje. Vi gjettet riktig når det kom til jubileet, men i stedet for Frihet, ble det En smak av Norge, og jeg tror ingen beklaget seg over det.

???????????????????????????????

Veiledningsmaterialet ble sluppet klokka ni på onsdag morgen. Det var akkurat passe stort, og inneholdt materiale som strekte seg fra Theodor Kittelsens Nøkken til Dimmu Borgirs Stormblåst, – uten at det egentlig er så langt mellom disse to. De skulle senere vise seg å opptre i samme oppgave på eksamensdagen. Vi brukte onsdagen på å finlese, gjette oppgaver, analysere tekster, gi tips om hvor det kunne finnes mer stoff, – og så gikk de små hjem for å fortsette jobben.

DSC07939

Jeg er veldig glad i eksamensukene nå på våren. Selv er jeg ferdig med alt rettearbeid, sola skinner og vi er endelig i mål. Det er intense dager på jobb, men ettermiddager og kvelder står til min disposisjon, og denne uka har jeg tilbragt timesvis med fingrene i varm jord, – og det har også blitt tid til en innmari hyggelig jentefest i vannkanten.

???????????????????????????????

Men tilbake til eksamen. Den har vi lærere i hodet hele treårsløpet, og jo nærmere vi kommer, jo lenger fram i hodet flyttes bevisstheten om at oppgjørets time nærmer seg. Elevene klarer ikke dette om de ikke er skikkelig forberedt, og i norsk er det helt umulig å bli noe særlig bedre sånn på oppløpssida. Det handler om å kunne skrive, for søren, – og det er som kjent en lang prosess.

???????????????????????????????

Og så er det fagstoffet. Vi kan ikke rekke alt. Ikke vet vi hva folka i Udir vil etterspørre heller. Noen år kan vi føle at vi har bommet litt, at oppgavene treffer litt på siden av det vi har brukt tida vår på. Andre år treffer de midt i blinken. I år var det en innertier for 10 B.

Elevene skal svare på en A-del og en B-del. A-delen baserer seg på en ukjent tekst og er obligatorisk. I B-delen kan de velge mellom tre – fire oppgaver. I år var A-delen Sommerfuggel i vinterland av Halvdan Sivertsen. Jeg la i hvert fall merke til at noen av mine hadde funnet fram analysen vi gjorde av den i niende klasse. Og jammen traff vi ikke på del B også.

???????????????????????????????

Likevel er det ikke nok. Selv om jeg følte meg trygg og sikker på at vi har gjort det vi skal, er det likevel noe som gnager. Den vanligste glippen ungdommene gjør til eksamen i norsk er å ikke svare skikkelig på oppgaven. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har minnet dem om at de må finlese oppgaveteksten, og dette punktet er også ført opp på den sjekklista jeg har laget til dem før eksamen. Likevel glipper det om og om igjen, og jeg er slett ikke sikker på at det har gått bra denne gangen heller.

???????????????????????????????

De siste årene, og særlig i år, er deler av oppgaven skrevet med liten skrift, det er liksom lagt ut snubletråder. Vi voksne ser dette med en gang, men det er det ikke gitt at ungene gjør. Udir har selvfølgelig ikke ment at elevene skal snuble, de er bare ivrige på å få målt ulik type kompetanse. Problemet er at ikke alle elever som har denne kompetansen får vist den. De ser nemlig ikke det som står med liten skrift. Egentlig tenker jeg at vi burde få lov til å lese oppgavene høyt for dem, og deretter peke på de små ekstraoppgavene, kompetansekravene, som er bakt inn i teksten. Da ville vi kommet bak eksamensnervene og alle hadde stilt likt.

DSC07913

Hvis du er interessert, skal jeg gi deg eksempler på hva jeg mener. Eksemplene er hentet fra dag 2, nynorskdagen.

Oppgave A besto av to deler, og begge skulle altså gjøres. Oppgaven baserte seg på tre versjoner av Sommerfuggel i Vinterland, en på bokmål, en på nynorsk, og en på dialekt, – slik Halvdan Sivertsen skrev den.

Oppgåve A1

Bruk utdraget frå songen Sommerfuggel i vinterland og skriv ein tekst der du forklarer medelevane dine nokre språklege skilnader som du finn i dei tre versjonane. Bruk faglege omgrep og kunnskap om bokmål, nynorsk og dialekt. Vis til eksempel frå dei tre versjonane av strofa.

Dette er ei god oppgave, og den er grei å løse. Jeg regner med at de fleste har vist til ulikheter i formverk, setningsstruktur osv. Men så kommer det med liten skrift: Dette skal forklares for medelever, altså skal teksten være skrevet med tanke på en bestemt mottakergruppe. Det håper jeg gikk av seg selv, og jeg regner med at elevene mine har brukt vanlig grammatikk-terminologi.

Men så blir det verre Det henvises nemlig til kunnskap om bokmål, nynorsk og dialekt. Her ligger det et ønske om en generalisering. De skal ikke bare skrive om denne teksten, men også relatere det til det de kan om nynorsk skrivemåte, den nord-norske dialekten osv. Vi har jobbet mye med dialekter, men jeg er ikke sikker på at alle har fått med seg den presiseringen. Det blir så mye å forholde seg til, og jeg har ikke tall på alle de gangene elever i etterkant har sagt: Skulle jeg gjøre det også? Men det kan jeg jo! Jeg så skjønte bare ikke at det var viktig.

???????????????????????????????

Oppgåve A2

Fortell historia i songutdraget ut frå synsvinkelen til mora, barnet eller forteljaren, og dikt eventuelt vidare. Du skal bruke både tankereferat, skildring og replikkar i teksten din.

Her skal de altså føre innholdet og stemninga i en lyrisk tekst over til prosa. Noen av de mest ambisiøse fikk problemer med ordet eventuelt. De var redde for å få for dårlig tid til del B, og derfor lurte de nok på hvor stor fordel det ville være å dikte videre. Glipper den karakteren jeg sikter mot om jeg ikke skriver mer?

Noen elever skjønner nok ikke hvor viktig det er at de oppfyller kravet om riktig skrivestil, og at det i kravet om tankereferat, skildring og replikker ligger en sjangerforventning.

Jeg er ikke sikker på at så mange førtiåringer heller ville sett det.

DSC07923

Og så var det B-oppgavene. Tidligere ble disse kalt langsvarsoppgaver, men nå er det opp til eleven hvor de legger tyngden. Dette er ganske kinkig, fordi det er en ny måte å tenke på til eksamen. Våre elever har fortsatt i blodet at del B er hoveddelen av eksamen. Det er sånn de har vært vant til å jobbe de seks gangene de har hatt tentamen.

Likevel tror jeg det har gått bra, og mest av alt håper jeg det. Selv om de selv velger når de er ferdige med eksamen, satt nesten alle til klokka ett. Omtrent halvparten sitter tida ut. Rundt om på pultene vitnet avisutklipp, tekster og bøker om god forberedelse. Noen er nye i Norge, en har bare to års fartstid i språket. Likevel får de samme eksamen som de andre. Det er mer enn imponerende.

Oppgåve B1

Teksten Ja til nynorsk i førebuingsmateriellet handlar om sidemålsopplæringa i skolen.

Kunnskapsministeren er på besøk på skolen din for å høyre kva elevane meiner om sidemålsopplæringa. Du har fått i oppgåve å vere representant for elevrådet.

Gjer greie for og argumenter for elevrådet sitt syn på sidemålsopplæringa i skolen i dag. I teksten din skal du bruke erfaringar frå eigen skolekvardag, og i argumentasjonen skal du vise at du har kunnskap om kvifor nynorsk og bokmål er sidestilte skriftspråk i Noreg.

Lag ei overskrift som passar til argumentasjonen din.

Jeg skal bare kommentere B1, siden jeg tror hoveddelen av mine elever har skrevet den, og gudene skal vite at det var et godt valg. Tidligere i år skrev klassen nemlig en fagtekst om akkurat dette. De skulle skrive et kapittel i ei lærebok. Der skulle de forklare bakgrunnen for at vi har to skriftspråk i Norge. Teksten skulle være beregnet på sjuendeklassinger. Dette med mottakerbevissthet, skrivestil, tidsperspektiv og synsvinkel blir oftere og oftere presisert i eksamensoppgavene, og da må vi øve på det.

De har også skrevet en tekst som heter Nynorsken og eg, – og der skulle de fortelle hva de tenker om at de må lære to skriftspråk på skolen, og hva slags forhold de selv har til nynorsk.

Mange elever hadde nok tatt med disse to tekstene på skolen, ferdig rettede tekster der nynorsken allerede er på plass. Supert, selvfølgelig, – men også litt skummelt. Jeg vet at alle husker å oppgi kildene de bruker. Men hva nå om de har brukt deler av sine egne tekster som kilder? Har de husket på å legge dem til i kildelista? Om ikke er de ille ute. Ephorus vil nemlig finne tekstene deres. Forhåpentligvis vil sensor se at kilden er elevens egen tekst som ligger i Fronter.

Klassen har gode kunnskaper om temaet, og da vi så forberedelsemateriellet på onsdag, var det heller ikke vanskelig å se at det sannsynligvis ville komme en oppgave om nynorsk. Vi har jobbet mye med de små kunnskapsdetaljene, dem jeg vet glipper hos mange elever. Første gang de skrev om dette temaet var i høst. Da kom det fram at mange trodde Kristin Halvorsen hadde foreslått at sidemålsundervisningen skulle bort. Sånn var det jo ikke. Det handlet bare om eksamen og vurdering. Mange hadde også en forestilling om at man snakker bokmål og nynorsk. Dette fikk vi plukket bort, og da alle nyanser var på plass, skrev de teksten en gang til. Godt forberedt, med andre ord. Flaks, kalles det. Jeg kunne like godt ha dratt dem inn i en annen fordypning, men så var det dette med 1814, da- Jeg tok en sjans, – og traff.

De ivrige hadde funnet fram stoff blant annet fra Mållagets hjemmesider. Etter eksamen snakket jeg med noen av dem som gjør det veldig godt i norsk, og de hadde valgt å være pro nynorsk. Dette hadde vi snakket om. Tusenvis av unger rundt i Norge skrev denne oppgaven i går, og det er neppe noen tvil om at de fleste vil skrive mer eller mindre velbegrunnede tekster om hvor forferdelig det er med denne sidemålsundervisningen. Da er det neppe dumt å skille seg ut, – i hvert fall ikke hvis argumentene er gode.

???????????????????????????????

Men så var det den lille skriften. Hvor er den her? At kunnskapsministeren kommer på besøk er ikke så fjernt for elevene våre. Vi hadde statsministeren innom tidligere i år. Men hva slags sjanger skal dette være? Hvordan ville en elevrådsrepresentant henvende seg til kunnskapsministeren ved et skolebesøk? I en tale, kanskje, – eller et kåseri? Det skal jo være en skrevet tekst dette her, men skal den framføres muntlig under besøket?

Og så var det dette med elevrådet. Her vil Udir tydeligvis teste om de mest språkbevisste elevene er i stand til å formulere seg på vegne av andre enn seg selv, på vegne av hele skolen. Det skal holde hardt, tenker jeg.

For våre elever er det veldig fjernt at noen (13 %) har nynorsk som hovedmål. De bor ikke her, for å si det sånn. Jeg er derfor redd for at mange har skrevet teksten som om sidemål bare er nynorsk. Rundt om i landet satt det nynorskelever og skrev den samme oppgaven i går, og for denne minoriteten vil nok oppgaveløsningen være ganske annerledes.

Oppgaven er uansett god, og jeg håper noen finner ut at en del besvarelser skal publiseres. Det burde være interessant for alle, og ikke minst for politikerne våre, å se hva norske tiendeklassinger tenker om sidemålsundervisninga. De vil sikkert få seg en overraskelse. Det er nemlig ikke sånn at alle tiendeklassinger på Østlandet hater nynorsk.

Dette var elevenes første eksamen, og jeg håper de hadde en god opplevelser. Det var 28 grader varmt i går, og stekende inne i klasserommet. Men vi var mange voksne på jobb, og de fikk luftet seg når de trengte det. Ei la seg til og med ut i sola for å lese korrektur i fred og ro. Sånn kan det også gjøres.

Det får være alt for i dag, – og egentlig var det vel alt for mye.

Om tre uker er det muntlig eksamen.

DSC07956

Og etterpå er det dessert, – mye dessert

For to dager siden la jeg ned min røde penn, og jeg tuller ikke: Jeg var så letta at jeg nesten gråt. 200 timers vurderingsarbeid er avslutta, og det er over tre måneder til neste gang; enda bedre: Det er tre år til neste gang jeg skal gjennom en tiendeklasse-vår.

Ikke rart jeg føler meg lett og fri!

blomster

Gjett om jeg skal kose meg resten av skoleåret! Eksamen er i gang. Jeg elsker eksamensukene. Lett for meg å si, – det er ikke jeg som skal i ilden. Men den lada stemninga skolen fylles av i eksamensperioden, den trigger meg. I går drilla jeg nynorsk med de 17 som kom opp i norsk. Moro! Nå ser jeg dem ikke før til onsdag. Da slipper Utdanningsdirektoratet årets tema. Man må ikke være rakettforsker for å tenke seg at et sannsynlig tema er Frihet nå i jubileumsåret, – men enten det blir det ene eller det andre, vet jeg at ungene kommer til å levere varene.

Tiende klasse er lærerens dessert, – og den beste kremen er mai og juni. Jeg liker å jobbe mye, – og i det øyeblikket jeg hadde rettet min siste besvarelse forsvant stresset. Jeg kan puste igjen. Og jobbe.

???????????????????????????????

Over hele landet har folk feiret tidenes grunnlovsdag i dag. Her på hytta har vi merket lite av det, bortsett fra at vi har fått med oss høydepunktene på TV. Vi har feiret i all enkelhet med eggedosis, laks og nypoteter. Mamma har vært på besøk, sola har skint, flagget vaia og alt har vært deilig.

???????????????????????????????

Det skal bli fint å gå på jobb på mandag, og jeg vet at hele uka blir akkurat som jeg vil ha den. Fint vær blir det også. Mandag er det matteeksamen; tirsdag skriver de engelsk og først torsdag og fredag er det norsk, norsk, norsk! Innimellom vaktoppdrag og veiledning, skal jeg vinke ungene mine til side en etter en. Vi skal sette karakterer, ikke hvilke som helst karakterer. Sluttvurdering etter ti års skolegang skal kommuniseres via en tallkarakter. Det viktigste er at vi blir enige, jeg og ungene. Det blir vi. Vi har gjort det før, og mine små vet hva dette handler om.

Fikk du det med deg? J e g e r f e r d i g m e d å v u r d e r e!

Hipp – hipp – heisann – hurra!!!!

jentene

Da jeg var inne på f-b.no i dag, fant jeg dette bildet av to av mine elever. Strålende unger! Fotograf: Harry Johansson

Norsktentamen, en skjev banan og 54 fine unger

Tenk, nå er vi i mål.

Tirsdag hadde klassen min tentamen i bokmål, – i dag skrev de på nynorsk. I løpet av året har de skrevet mange tekster, noen hjemme og noen på skolen. For dem er jobben gjort, for meg er det fortsatt nok å ta seg til. De skal jo vurderes disse tekstene,- 108 i tallet, hver krever sin halvtime.

Tentamen. Jeg elsker tentamensdager. Mange av elevene liker også disse dagene. Noen fordi de liker å skrive, andre fordi de liker stemninga. Det er fin-fine arbeidsdager dette. Elevene får sitte i ro og fred med skrivinga, de har god tid og vi har det faktisk veldig hyggelig. Det er få regler, annet enn at det skal være arbeidsro inne. Trenger man en pause, skal på do eller må ha mer vann på flaska si, er det bare å ta en tur ut. Og alle kan mingle med resten av skolen i de to halvtimes pausene vi har. Nå er det ikke mange som bevilger seg så mye tid ute av klasserommet, men de fleste tar to ganger et kvarter.

Som du ser og hører på filmsnutten over her: Det er ro i 10B når vi har tentamen, – og det er ikke en ro jeg må be om. De har lært nå, – men ingen regel uten unntak.

En sånn tentamensdag går gjennom flere faser. Sånn i åttetida leverer jeg nøklene mine til de elevene som har kommet tidlig. Så går jeg på lærerværelset og drikker kaffe. 08:25 går jeg bort i klasserommet, og da er alt rigget på plass. Akkurat på det tidspunktet hersker det totale kaos, og hadde du kommet inn akkurat da, ville du lurt på hva vi drev med. Ungene skravler, mens de finner fram mat og drikke, skrivesaker, ordlister – alt som må til. Noen må bytte til en PC som funker bedre, andre må på do, hente vann, låne ordliste. Det er et salig surr. Vi voksne deler ut minnepinner og oppgaver.

Så ber jeg om ro, og får det. Jeg informerer om prøvetid og sier gjerne litt om oppgavene. Det er nok å gjøre. Hver dag skal de skrive to tekster, en del A og en del B. Denne gangen var temaet Helter – Helt helt! B-delen består av en langsvarsoppgave. De får velge mellom ulike oppgaver, men står veldig fritt i hvordan de vil løse den. Valg av sjanger er helt fritt, og samme oppgave kan løses som fortelling, novelle, intervju, artikkel, – eller som en gjorde i dag: En tale ved graven. De fleste tar den obligatoriske A-delen først. På bokmålsdagen skulle de svare på et innlegg på en politisk blogg. I dag skulle de oversette en av to sangtekster. De kunne velge om de ville oversette en engelsk eller en norsk, og vi startet derfor dagen i dag med litt musikk.

Og så skriver de. Det er minst en voksen, noen ganger to, i klasserommet, – men vi kommer og går. Jeg sitter stort sett og vurderer tekster, mens ungene hamrer på tastaturet. Innimellom må jeg ut på grupperommet. Der sitter et par – tre stykker som ikke takler å sitte inne i det trange klasserommet.

Sånn bortimot ti begynner uroen å bre seg. De gnisser på stolene, kaster blikk mot hverandre og noen begynner å kommunisere på ulikt vis. Det er tid for pause.

På tirsdag gikk hele dagen uten dramatikk. I dag var det verre. Vi var vel litt slitne hele gjengen, og midt på dagen begynte noen av jentene å fnise. De drev en taus kommunikasjon med å dra hettene på genserne over hodet, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg gjort det samme. Når man først begynner å le av noe sånt, så er det vanskelig å stoppe. Verre ble det da en av gutta samtidig skulle spise en banan, en skjev banan. I say no more, – men alle vet at bananer kan spises på ulike måter, og dette var stand up-varianten. Man skal ikke undervurdere litt latter og galskap, – heller ikke på tentamen.

Men det gikk seg til, og etter at vi hadde fjollet oss ferdig, fortsatte arbeidet. Etter hvert begynner de å levere, til min fortvilelese noen allerede i elleve-tida. De legger teksten sin inn i Fronter. Jeg sjekker at den er der og sender den til utskrift, elevene sletter teksten på minnenpinnen, rydder bort PC og alt annet og rusler hjem.

Innimellom spises og drikkes det. Nesten alle har med matpakke og drikke. Det meste er vanlig sunn mat, men tentamen betyr også kjeks og godteri. Rundt om på pultene ser jeg bokser som oser av foreldreomsorg.

???????????????????????????????

De ivrigste vil helst sitte lenger enn til klokka to. De skriver ut tekstene sine og leser korrektur med penn. Innimellom gjør de seg en tur bort til meg, spør om en vinkling, ber meg lese noe, lurer på et nynorsk verb. De pusser på språket med alt de kan. Noen nøyer seg med å høvle over, – mens perfeksjonistene finner fram sandpapir i alle finhetsgrader, og de gir seg ikke før vi hiver dem ut. Det blir gode tekster av sånt.

Det er så fine dager, og ekstra fine er de i tiende klasse. Vi kjenner hverandre, jeg og elevene. Vi har funnet vår form, og selv om jeg er gammel og de er unge, føler jeg en enorm samhørighet med disse ungene.

Tiende klasse er uten tvil ungdomsskolelærerens dessert.