EFIT 2014

Det er på tide med en Et foto i timen-post. En sånn må jeg ha minst en gang i året. Verre var det å få publisert den. Som du skal se, var det en lang dag i går, – og i dag var jeg ikke hjemme fra jobben før klokka ni. Vi hadde foreldremøte, nemlig.

Men altså, – dagen i går:

07:10

Klokkene vekker oss litt før sju hver dag. Vi har en gammeldags klokkeradio, og jeg blir gjerne liggende å høre på nyheter før jeg står opp, vasker håret og spiser frokost.

08:10

På jobben er det folk fra halv åtte, og kaffemaskinen går varm mens alle skravler og venter på at moroa skal begynne sånn litt før halv ni.

09:10

I går var det tid for de nasjonale leseprøvene. De varer i 90 minutter, og første gruppe jobba fra halv ni til ti. Det er alvor med nasjonale prøver, og ungene satt dypt konsentrerte og gjorde sitt beste.

10:10

På onsdager har jeg inspeksjon fra ti til halv elleve. Været i går var supert, og de ungene som ikke var i ballbingen eller gymsalen satt ute i sola og koste seg.

11:10

Det blir litt feil å skrive ti over elleve på dette bildet, for det er nok tatt noen minutter før. Vi skal i gang med nasjonale prøver i andre gruppe. Mens elevene jobba, fikk jeg gjort unna noen forberedelser til senere undervisning.

12:10

En ny halvtimes pause, og i denne har jeg fri. Det ble lunsj og skravlings på lærerværelset. Hyggelig.

13:10

Dobbeløkt valgfag: Min familie i historien. Jeg skal fortelle mer om dette senere. Jeg foreleste om skriving av fagartikkel, og så jobba ungene med å forberede intervju av sine kilder.

14:10

Jeg skulle være på plangruppemøte på rektors møterom kvart over to, – men det holdt hardt. Det er mye som skal ryddes bort etter siste time: PC-traller skal på plass på biblioteket, klasserom fikses og dører låses, – og så er det alt som må fraktes ned på plassen min. Men jeg rakk det, – så vidt.

15:10

Vi har mange fine bilder på skolen, – de fleste er laget av elever eller de er samarbeid mellom elever og lærere. Dette henger på møterommet, og var min utsikt på plangruppemøtet i går.

16:10

Jeg var hjemme i firetida, men middag skulle vi ikke ha. Det ble en liten bolle med noe spiselig, – inntatt i sofaen. Jeg orket ikke noe mer akkurat da.

17:10

Jeg satte meg til i yndlingsstolen for å puste litt, ringte mamma for å høre at hun hadde det bra, og i løpet av en time kom to naboer innom. Den ene skulle prate med Thv og fikk en kopp kaffe. Den andre kom for å låne meg en bunke interiørblader. Dem skal jeg glede meg over i helga.

18:10

Da alle hadde gått, Tvh skulle på cabriolet-treff i det fine været, satte jeg meg til for å rette de første leseprøvene. Jeg er jo spent på hvordan det har gått med ungene mine. Dessuten skulle meldingsbøker sjekkes og noteres. Moro med streike-buttonen til Thv. Jeg slapp heldigvis å streike, men er evig takknemlig for at det gikk som det gikk.

19:10

I sjutida var jeg forflyttet til et helt annet sted i byen, til styremøte i Soroptimist-foreningen. Vi var forøvrig i et hus med verdens vakreste trapp, men den glemte jeg å ta bilde av.

20:10

Dette var årets første styremøte, og sånne tar tid.

21:10

Fortsatt styremøte, men nå i den sosiale fasen. Vi fikk salat med nektariner og pai. Jeg var sulten!

22:10

Det ble en sen kveld, og klokka var over ti før jeg kom hjem.

23:10

Vanligvis prøver vi å ta kvelden i halv elleve-tida, men når jeg kommer sent hjem, må jeg lande og trekke pusten før jeg legger meg. Vi burde sikkert rydda et rotete hus, men det får være grenser for pes, så vi havna med bena på bordet foran hver vår skjerm. Deilig!

24:10

Det ble alt, alt for sent før vi lå i senga, men det går bra, så lenge det ikke skjer for ofte. Puselus ligger aldri i senga vår, men akkurat i natt fant han ut at det måtte prøves ut. Han forsvant før jeg sovna.

Og det var slutten på onsdag 17. september 2014. Alt i alt en fin dag.

Efit i september

Da jeg slo opp øynene, var det feil utsikt. En søvnløs natt hadde jaget meg til et annet rom. Miljøforandringen hjelper meg til å sovne.

Det virket.

Kl 07.10.
Selv om jeg er ute i god tid, er det som regel fullt på lærerværelset når jeg kommer. Kanskje det er fordi det er så hyggelig der om morgenen.

Kl 08.10.

Først nyheter, særlig siste nytt i Sigrid-saken, litt amerikansk valgkamp, og så dobbel norsktime: Hvordan skriver vi en artikkel?

Kl 09.10.

Inspeksjonstid. Fint vær og unger i solveggen.

Kl 10.10.

Etter doble timer med unger og fag, venter en rolig arbeidspult. Det er nok å gjøre, men jeg liker å sitte der med forberedelsene mine.

Kl 11.10.

Klokka 12 og lunsjtid. Jeg har spist på pulten min og drøyer litt før pakker kurven min jeg går opp.

Kl 12.10.

Skuespillere kjører samme showet flere titalls ganger i løpet av kort tid. Jeg kjører mitt to eller tre ganger. Likevel blir det aldri helt likt. Siste økt er noe annet enn første, og responsen varierer med publikum og dagsform.

Kl 13.10.

Etter at 53 unger er skysset ut, dører låst er det tid for en litt forberedelser igjen.

Kl 14.10.

Som regel blir jeg på jobben til i tre – firetida, – og senere. Når noe annet venter, kan jeg gå tidligere. En tur på Meny, en prat med yndlingsselgeren av = Østfold og så hjem.

Kl 15.10.

Middagen ble hevet innpå i lynfart. Det skulle males. Thv og jeg holder på med å pusse opp ytterdørene våre. Et felles prosjekt, som snart er i mål. Nå skulle verandadøra bli grå.

Kl 16.10.

Endelig tid for kaffe og Aftenposten i yndlingsstolen, men bare en liten stund.

Kl 16.10.

Har jeg tid, hører jeg Dagsnytt 18 eller ser det på NRK2. En time med nyheter på øret og føring av allerede noterte kommentarer på elevarbeider. Pønsjing egner seg godt til multitasking, og så blir det gjort.

Kl 18.10.

Jeg vil helst ikke ut om kvelden, men noen ganger må jeg. Sånne møter hjemme hos folk, hyggelige damer og en kopp te kan fort utvikle seg til en fin kveld.

Kl 19.10.

Det er stemmerettsjubileum til våren, og vi planlegger et møte om det i denne dameklubben jeg er med i.

Kl 20.10.

Sånne møter kan lett komme til å dra ut. Vi var ganske raske. Det ble gjort det som skulle gjøres, og te og prat krydret kvelden.

Kl 21.10.

Det er visst september. Fortsatt kjører jeg bil uten tak, men hjemme i hagen sto båten og fortalte at sommersesongen er slutt, enten jeg liker det eller ikke.

Kl 21.10.

Litt sofatid må til før man køyer, litt sofa og TV og prat med kjæresten om en travel dag.

Kl 22.10.

Selv om man ikke har sovet noe særlig om natta, går dagen som regel helt fin. Det er sjelden jeg har to søvnløse netter etter hverandre.

Kl 23.10.

Sommer-efit

En ting er å dokumentere en dag i sitt liv på den tiden av året det virkelig skjer noe. Hva med å prøve nå i ferien, tenkte jeg. Det ble ikke stort. Livet her på hytta foregår veldig langsomt, og det skjer ikke alltid noe fra den ene timen til den andre. Dagen i går var ekstra treg. Se bare her.

08.50.

Da jeg sto opp for å spise frokost, var Thv allerede borte. Han og pappa skulle til huset vårt for å snekre. Stilig at jeg våknet av meg selv før ni. Ni er nemlig dead line her på hytta. Har jeg ikke stått opp før ni, åpner Thv døra til soverommet og setter Reiseradioen på full guffe. Frokosten alene er også frokost, og underholdninga besto i å sjekke mail. På hytta inntar jeg ofte frokosten i sofaen i selskap med PC og aviser.

09.50.

Som du så på forrige bilde, kunne kjøkkenbenken absolutt trenge en overhaling. Likevel prioriterte jeg sola og La Redoute-katalogen på kjøkkenverandane. Det er visst det man kaller en overspringshandling i Danmark. At folk maser om at det ikke har blitt skikkelig sommervarmt ennå, forstår jeg ikke. De kan i hvert fall ikke ha vært her jeg er.

10.50.

Og så var det tid for oppvaska. Vi har ikke innlagt vann her på hytta, bare utlagt. Vannet henter vi ute på kjøkkenverandaen, og så varmer vi det i en vannkoker på benken. Det fungerer aldeles utmerket.

11.50.

Dagens arbeidsøkt skulle bestå av skraping. Jeg holder på med kjøkkenverandaen, og det prosjektet skal få en egen skrytepost når det er ferdig.

12.50.

Det er ikke spesielt interessant å skrape maling, men det var altså det jeg gjorde på dette klokkeslettet også. Beklager, men sånn var det.

13.50.

En sånn et-foto-i-timen-prosjekt er ikke så avslørende som det høres ut. Saken er jo den at man får gjort mye imellom de to klokkeslettene som festes på film. I går var jeg for eksempel en tur i butikken, men det kom aldri med på noe bilde. At jeg satt ute på verandaen for i selskap med boka mi, en måke og noen stadig mørkere skyer – det kom med.

14.50.
Det er sjelden jeg glemmer å spise, men det gjorde jeg i går. Tenk om jeg kunne gjort det oftere. Det ville sikkert gjort underverker for kroppen min. I går rykket jeg inn i bestemorkroken da magen rumlet i kor med himmelen. Dagens lunsjtips: Fire rugsprø. To med tapenade og spekeskinke og to med brunost. Namse!

15.50.

Om dette bildet er det ikke stor annet å si enn at jeg ikke hadde kommet lenger enn til sofa og lektyre. Boka jeg leser anbefales på det varmeste: Lori Lansens: Aldri alene.

16.50.

Puselus er en del av livet her på hytta nå. Han rusler rundt og ser ut til å ha det fint. Ute er fortsatt skummelt, men han går i hvert fall på verandaen. På dette tidspunktet er det ikke så lett å se hva jeg drev med. Jeg småryddet litt. Thv hadde akkurat kommet hjem, – men forsvunnet ned på nabohytta til broren sin. Jeg mener å huske at jeg hadde begynt å tenke middag.

17.50.

Hva jeg bedrev her, er ikke godt å si. Jeg tror rett og slett jeg var på vei ut for å rusle litt rundt på tomta. Når man er på hytta, skal man rusle litt på tomta hver dag. Det hører med. Kommer man forbi en hengekøye og været er tiltalende, kan man legge seg i hengekøya. Ellers kan man se etter skogens dyr eller finne på noe nyttig. Vår kjære nabo I har for eksempel et fantastisk prosjekt på gang. Hun raker fjellet og skogen ren for kongler. Det er en oppgave det står respekt av.

18.50.

Her kan jeg huske et jeg var en liten anelse utålmodig. Jeg var sulten. Det er grenser for hvor mye fire sånne rugsprø metter, brunost eller ikke brunost. En slags bruchetta er produsert, potetene er klare og alt som manglet var at en helt spesiell mann skulle komme opp fjellet for å grille en lammekotelett.

19.50.

Jeg fikk både middag og Dagsrevy. Så skjedde det plutselig noe. Ute var det fortsatt varmt og fint, men nesten hele dagen hadde det buldret litt, og himmelen ble mørkere og mørkere. Så braket det løs. Først regnet det, så styrtregnet det og til slutt haglet det så det ble hvitt på verandaen. Det mest spesielle er at sola skinner hele tiden,- men så er det jo sommer, og her i Oksrødkilen skinner sola alltid.

20.50.

Litt regn er alltid velkomment. Mye regn er aldir velkomment. Vi trenger vann i cisterna, særlig nå som jeg har brukt høytrykkspyleren. Inne krøp jeg opp i sofaen med et pledd. Det ble liksom litt kaldt av det haggelet. Thv tok seg et glass vin, og det er bare å konstatere at du aldri fikk se den kjøkkenbenken ren og ryddig. Det var den nemlig mellom bilde 08.50. og bilde 20.50. Bevise det, kan jeg ikke. Du får tro meg på mitt ord.

21.50.
Når det ikke er noe annet på TV, kobler vi på en PC og ser på Äntligen hemma på TV4.se. Det gjorde vi i går også. Det var tur for episode 7 og 8.

22.50.
Vanligvis legger vi oss sånn ved midnatt her på hytta. I går var Thv så trøtt at han krøp under dyna en time tidligere, og jeg så ingen grunn til å ikke følge eksempelet. Du har strengt tatt ikke noe å gjøre på vårt soverom, men la gå for denne gang.

Sånn endte en av de kjedeligste dagene på hytta hittil i år. En vellykka dag, med andre ord.

En dag i mars 2010

Marthe har utfordret meg til å lage en et-foto-i-timen-bloggpost, og det kan jeg gjerne. Det er flere bloggere der ute som gjør dette med jevne mellomrom, og for meg er det tredje gang. Det er en morsom måte å dokumentere livet sitt på, og kanskje kan posten fungere som et fotoalbum å kikke i når jeg blir gammel og livet mitt har et roligere tempo.

Jeg startet opp mandag morgen, og siden jeg var på badet klokka 7.15. bestemte jeg meg for at bildene skulle tas omtrent klokka kvart over hver hele time. Det var sol i går, men da jeg kikket ut gjennom persiennene på badet, så jeg at snøen lå like dyp som den har gjort. Intet mirakel hadde skjedd denne natten heller.

07.15.

Om lørdagene liker jeg å ha lange frokoster. På hverdagene er jeg helt uinteressert. Da vil jeg bare komme meg på jobben så fort som mulig. Ikke nødvendigvis for å begynne å jobbe tidlig, men for å komme i gang med dagen, ta en kopp te på lærerværelset, få med meg hva som er på gang.

Mandag morgen får jeg inge te før jeg har gjort dagens første jobb. Jeg må legge inn ukas informasjons-TV. Det er min jobb å produsere presentasjonen og sørge for at husets TV-skjermer rullerer med informasjon om tentamen, hvem som skal spille håndballkamp mot naboskolen og selvfølgelig hvilke elever som har bursdag denne uka. PC-en jeg legger det inn på står i skolens resepsjon. Der sitter det hele dagen en elev som tar imot telefoner til skolen, mottar gjester og kopierer for andre elever.

08.15.

Etter litt lærerværeseskravling var jeg klar for klasserommet. I første økt skulle vi se ferdig filmen Die Welle. Det er en nyinnspilling av filmen Bølgen som veldig mange husker. Gjennom et praktisk eksperiment i en skoleklasse, forsøker filmen å svare på om det ville være mulig å gjennomføre et fascistisk prosjekt i vår tid. Svaret er nedslående.

09.15.

Mellom ti og halv elleve har vi pause. For å si det som det er, så foretrekker jeg å tilbringe denne halvtimen sammen med kollegene mine på lærerværelset. På mandager er det imidlertid min tur til å passe på hordene, og det er heller ikke så verst. Jeg henter meg en kopp te, og så rusler jeg rundt og prater med elevene mine. Det røde skaftet foran på bildet tilhører en feiekost. Jeg brukte også litt tid på å feie fram litt søppel som lå skjult bak et skap. Og elevene? De prater og har det ganske fint, ser det ut til. Noen hiver seg til og med på litt stresslesing, – antagelig noe de har glemt å forberede til en time.

10.15.

Etter pausen hadde jeg ei kort økt i klasserommet, – og så har jeg undervisningsfri i 45 minutter. I går ble de minuttene brukt til å ha muntlig høring med et par elever. Vi satte oss som vanlig ned på gulvet i gangen, og heldigvis var det mye roligere enn forrige uke. Ved bordet i gangen satt en av de andre lærerne og hadde fagsamtale med en av de andre elevene. Alle lærerne må ha en slik samtale med hver enkelt elev en gang i halvåret

10.15.

Mellom tolv og halv ett har vi vår andre pause. De fleste bruker den til å spise lunsj. Jeg sitter nesten alltid ved det samme bordet sammen med en gjeng hyggelige jenter. Hver dag spiser jeg det samme: To knekkebrød med makrell i tomat og ett med brunost. Og så te, selvfølgelig. Det er en liten hyggestund på jord. Vi prater, mest om skole og elever, men også om andre ting. Jeg føler at pausene gir meg påfyll.

12.15.

Antallet undervisningstimer varierer mellom oddetallsuker og partallsuker. Denne uka har jeg mye undervisning, og etter lunsj skulle jeg være sammen med min kollega i RLE-timen som han har ansvaret for. Egentlig skulle jeg være sammen med elevene og hjelpe dem med de oppgavene de gjorde, men sånn skulle det ikke gå. I stedet endte det i gråt og tenners gnidsel. En guttegjeng hadde eglet seg innpå hverandre i pausen. Det begynte som lek og tøys, så utartet det og før de visste ordet av det ble det både dyttet og slått, og skjellsordene som haglet egner seg ikke på trykk i en pen og dannet blogg. En av guttene følte seg i mindretall og presset inn i et hjørne. Det er ingen bombe at sånt skjer der fjortiser ferdes, men det blir ikke mindre strevsomt for verken unger eller voksne av den grunn. Jeg tok saken, og det betydde skytteltrafikk mellom første og andre etasje, mellom ham som gråt og de som ikke skjønte at de hadde gått for langt. Jeg trøster og formaner og kjefter, – og vet jo at det går seg til etter hvert. Men jeg skulle så gjerne vært det foruten, – og det tror jeg gutten skulle også.

13.15.

Rett etter jobben var det klubbmøte, og det med en vanskelig sak. Det ble noen diskusjoner, og jeg fikk en ukomfortabel følelse som sitter i meg ennå, faktisk. Du lurer sikkert på hvorfor det ble et bilde av en pølsekjele. Det er fordi vi alltid spiser pølser med lumpe når vi har fagforeningsmøte. Fint for meg. Thv er i Østerrike hele uka, og da passet det bra å få lettvint middag på jobben.

14.15.

Nede på pulten min forberedte jeg konferansetimer med elever og foreldre. Skjermspareren på PC-en min er et bilde av Henrik og kjæresten på en strand i Brisbane, Australia. Det er lite snø der, gitt.

15.15.

På lørdag kom jeg i skade for å rive med meg en sommerbluse fra et stativ hos Indiska. Da jeg kom hjem og skulle prøve den, syntes jeg den var helt feil. Store puffermer og mye vidde er ikke noe sjakktrekk å legge utenpå en kropp som allerede er for stor. Det ble rett og slett too much. Jeg hev meg derfor i bilen og kjørte ned for å levere den tilbake. Selv om jeg hadde det travelt, spanderte jeg på meg en kikk på det fine bordet med påskepynt. Tenk, – det er bare halvannen uke til påskeferien.

16.15.

Tilbake på jobben planla jeg torsdagens norsktimer. Da skal jeg blant annet presentere boka Skapsprengere for elevene mine, og nå måtte jeg vurdere hvilken komme-ut-av-skapet-historie jeg vil lese for dem. Det er viktig for meg å komme med små drypp som gir elevene innblikk i at det er mange måter å leve sitt liv på. Historier om homofile, unge mennekser som har det fint, kan være viktig lesestoff for såbare ungdommer

17.15.

Vårens første konferansetime:tatarata!!! Det er i gang, og det har jeg ikke noe imot. En ting er samtalen med elever og foreldre, – men denne perioden handler også om at jeg stopper opp og ser litt ekstra på hver og en av mine kontaktelever. Det er ikke det dummeste.

18.15.

Jeg kom meg ikke ut døra før litt over sju, men da måtte jeg stoppe opp litt i kantina. En kollega hadde guttebursdag for en av sine poder, og der kan jeg love det var livlig. De sprang og de ropte, før de satte seg ned ved bordet for å spise kaker. Makan til støynivå og tempo skal du lete lenge etter.

19.15.

Hjemme venta katta til naboen på meg. Han påsto han frøs på potene. Jeg slo på TV, og så sank vi sammen i sofaen. Det er greit for meg å dele sofa med Gustav (Thv har døpt ham Gustav Mahler), men jeg synes ikke han behøver å sitte oppå meg. Det synes han.

20.15.

For å være ærlig, og det skal man jo, så ble jeg sittende der i sofaen en stund. Blogger skal leses, – og det skal man ikke ta lett på. Så måtte jeg skravle litt i telefonen med ei venninne, strikke litt, lese aviser og i det hele tatt sløve ned etter dagen.

21.15.

Men det er ittno som kjæm ta sæ sjøl. Da det nærmet seg sengetid, kom jeg meg på bena igjen. Jeg burde sikkert ikke vise deg en så rotete kjøkkenbenk, men pytt, pytt: Jag bjuder. Kanskje får det din ditto til å framstå som en IKEA-reklame. Det gjorde min også da jeg var ferdig.

22.15.

Egentlig liker jeg å ta kvelden i halv ellevetida. De dagene jeg jobber litt lenge, har det lett for å bli sent. Jeg trenger liksom en viss mengde timer uten jobb før jeg er klar for å avslutte dagen. I går var jeg ikke i badekaret før etter elleve. Og siden det var Marthe som oppfordret meg til denne bloggposten, passer det jo bra at jeg leste Fortid i badekaret, historietidsskriftet hun også har vært redaktør for.

Sånn,- det var efit 2010.

Mange vil kanskje si at jeg lever et kjedelig liv, men det er mer enn spennende nok for meg.

23.15.

En dag i mitt liv

Jeg har fått ideen fra Marthe, – og jeg har gjort et forsøk selv tidligere en gang. Det handler om å fotodokumentere en helt vanlig dag i mitt liv. Det var tilfeldig at det ble gårsdagen, en alminnelig torsdag i februar. Jeg tror den er ganske representativ.

07.15.

Selv om jeg er mårratrøtt, er torsdagen spesiell. Da er vi fire i huset, og jeg må på badet sammen med C og M. De har sluttet å komme inn til oss om natten, og nå vil de ikke en gang kose litt før de står opp. M skravler i vei som vanlig – og C er stille og innesluttet. Ha må ha litt næring før han orker å bidra med noe. Her er det bare å hoppe i klærne og komme seg ned i stua. Der har Thv laget frokost til dem. Dagen er i gang.

08.15.

Etter å ha gredd ut flere meter med småpikehår, er M levert i barnehagen og jeg har ankommet jobben. I åttetiden strømmer det på med folk på lærerværelset. Det er tid for kaffe og litt skitprat før vi manner oss opp og møter hordene. De har sin skravlestund bortover i korridorene på skolen. Når vi kommer ruslende med kaffekoppen vår, blir vi møtt av en myriade av elever som skravler og ler, tuller og tøyser. Har vi ikke våknet før, så gjør vi det da.

09.15.

Min første arbeidsøkt handlet om å være vikar på biblioteket. Jeg kan lite om strekkoder og rutiner i den avdelingen. Heldigvis kom en elev som hadde indretjeneste til min unnsetning. Hun kunne alt, og lærte meg det lille jeg burde kunne. Vi ble raskt enige om at hun skulle være sjef og jeg sekretær. Det fungerte utmerket. Legg merke til Unni Lindell-boka på reolen. Da jeg tok bildet hadde jeg ikke oppdaget den ennå, men den endte altså med å være med meg hjem.

10.15.

Torsdag er min inspeksjondag, og det betyr at jeg ikke får noen pauser verken til å spise eller gjøre andre ting. Det er ingen grunn til å klage. Jeg har selv valgt det. Vi skal alle ha 1 time og 15 minutter inspeksjon hver uke, og jeg har valgt å konsentrere det på en dag. Fra ti til halv elleve er jeg sammen med mine egne unger i vår fløy. Disse gutta har fått dilla på bordtennis, og i mangel av et skikkelig bord, bruker de arbeidsbordet utenfor klasserommet. Riktig nok har vi bordtennisbord plassert et par steder i bygget, men tiende klasse har en tendens til å okkupere dem. Min jobb er bare å være sammen med elevene. Det er viktig at det er en voksen til stede, for selv om det som regel er fredelige tilstander, skal det ikke stikkes under en pult at det hender noen braker sammen.

11.15.

Etter friminuttet er det rett inn til time. I dag skulle ungene skrive en engelsk tekst. Engelsklæreren har hovedansvaret for timen, men vi bør være to når vi har så mange som 54 unger i rommet. Da alle var i gang med skrivingen klarte jeg både å smette inn en telefon og få redigert noen elevlister som måtte endres. Skrivingen gikk bra, og de sitter beundringsverdig stille. Vi kunne godt vært flere voksne, for det er alltid noen som spør om noe eller vil ha respons på det de har prestert. Men da klokka nærmet seg tolv kunne vi nesten høre magene rumle.

12.15.

Vi har bare to pauser eller friminutt hos oss, begge på en halv time. Den ene starter klokken ti, – den andre klokken tolv. Torsdag er fiskedag hos oss. Noen ildsjeler blant voksenstaben lager et eller annet med fisk, – i dag var det fish and ships. Det er populært, og ungene køer opp så fort de kan komme fra timen. Noen klarer til og med å snike seg av sted litt før tiden. Rett før tolv unnskylder de seg med at de må på do, og vekk er de. Siden jeg uansett må være i kantina hele pausen, spiser jeg også fisk til lunsj på torsdager.

13.15.

Med litt mat i magen var det bare å kaste seg over norsktimen i gruppe blå. Vi har lange skoletimer hos oss, – 90 minutter, og det kan være en utfordring å skape variasjon sånn at ingen rekker å sige sammen på stolen. I dag skulle vi ha en liten forelesning om Snorre Sturlason, og jeg skulle lese høyt fra Slaget på Stiklestad. Men først ville jeg ha en sekvens om å lage fortellinger, om å la fantasien renne ut av munnen og juge så man tror det selv. Først diktet vi en historei sammen. Jeg startet med en innledning, og så gikk ordet rundt i klassen til vi hadde avsluttet historien. Det gikk greit, men litt tungt. Deretter fikk noen enkeltelever slippe til. Jeg sier for eksempel til en elev: Fortell hvordan du hadde det i går da du kom hjem fra skolen og pappa satt og gråt i stua. Og så dikter de i vei. Når de får snakke en og en flyter det rimelig bra. Men så havnet vi inn på et sidespor, – det gjør vi ofte. Sidespor gir noen av de beste læringsarenaene. Jeg kom til å si at vi ofte ikke oppdager hva vi mener og at vi mener noe om en sak, før vi deltar i en diskusjon. Og så nevnte jeg fostervannsprøver og senaborter. Hjelpes meg! Det skulle være en liten femminutter, men før jeg visste ordet av det, var klassen midt i en diskusjon. Supert, synes jeg. BIldet er tatt da jeg nettopp hadde sagt at vi måtte komme i gang med Snorre, men gutten i midt i bildet forlangte å få ett eneste innlegg til. Det fikk han! Og før vi begynte med Snorre måtte jeg love at de skulle få diskutere hijabbruk i politiet en annen dag.

Intet er bedre!

14.15.

Klokka to drar ungene hjem, og det er ingen liten prosess. Klasserommet skal moppes, søppel tømmes, dører låses og det blir mye fram og tilbake før vi kan gå. Det er alltid noen som har glemt noe, og dører som må låses opp igjen. Det er en sann lise å kunne sette seg ned på plassen sin og trekke pusten. Torsdag er dagen for teammøter, og i bakgrunnen er de allerede i gang. L skal i pappapermisjon, og nå instruerer han F som skal være vikar. På mitt team hadde vi bare en rask gjennomgang av uka, journalføring av elevkonflikter, planlegging av ukeplan …

15.15.

På fredager skal alle elever ha med ukeplan hjem, og planene skal også publiseres på nettet. Det betyr at de må være i orden før vi går hjem på torsdag. Her sitter tre av oss og finpusser på planene, så alt skal være i orden. En hyggelig mannlig kollega kom forbi og muntret oss opp med spøk og spas. Han mente han ble rørt av å se oss. Vi var visst søte der vi satt tett sammen som fugler i et rede. Det er utrolig hvor mye hyggeligere det er med folk som spanderer noen tøysete vennlige ord, enn dem som bare haster forbi.

16.15.

På veien hjem måtte jeg innom barnevernet for å ordne noe småtteri. Først da oppdaget jeg at sola skinte og snøen smeltet rundt meg. Men snøen har gjort sin skade. Taket vårt er veldig bratt, og når det tiner raser store hauger av snø ned på gjerdet. Det har brukket!

17.15.

Middagen i dag er ikke verdt å nevnet: Grønnsakssuppe! Jeg hadde hatt i for mye kål og kålrot, så den smakte rett og slett søtt. Æsj! Men sofaen var som før, og tekoppen Thv serverte smakte. Jeg fant fram boka jeg oppdaget på skolebiblioteket i dag tidlig. Det er deilig å sitte stille og rolig med ei bok og en kopp te.

18.15.

Klokka seks begynner Dagsnytt atten. Da er det tid for å gjøre noe igjen. Hvis jeg hadde vært et ordentlig menneske, hadde jeg sikkert føket ut døra for å trene på et treningssenter eller løpe en tur langs våte veier på dette tidspunktet. Det er bare uaktuelt for meg etter en sånn dag. I stedet hører jeg journalistene kommentere verdenssituasjonen, mens jeg tømmer oppvaskmaskinen, rydder kjøkkenet og får huset noenlunde presentabelt. En times husarbeid må til om vi skal holde hodet over vannet.

19.15.

Jeg er en hund etter nyheter, og klokka sju begynner Dagsrevyen. Den kombineres med litt blogging, mer avislesing og føring av elevenes fravær.

20.15.

Etter Dagsrevyen blir jeg sittende i sofaen. Jeg strikker, ser TV, leser blogger og kjenner at jeg begynner å bli litt trøtt allerede.

21.15.

Badekaret vårt står ubrukt hele sommerhalvåret, men så snart kulda sniker seg på må jeg bade hver kveld. Det varme vannet myker opp musklene mine, varmer opp kroppen min helt inn i sjela – og jammen blir jeg ikke ren og velduftende også. Problemet er at Henrik har det på samme måte, og vi har en ganske liten varmtvannsbereder. Det betyr planlegging. Men nå er det bare oss her, og jeg kan bade så mye jeg vil og når jeg vil.

22.15.

Thv har vært ganske fraværende i dag. Han har sittet ganske stille i sofaen i timesvis, og grunnen til det er en ny, liten dimselims som ankom residensen i dag. Vi har mengder av gamle lysbilder og negativer som aldri har blitt framkalt. Det meste er vårt eget, men noe stammer også fra Thvs foreldre. Nå har vi fått en fotoscanner som hjelper oss med å få de gamle bildene inn på pc-ene våre. Det er utrolig moro, og nå fikk jeg se gamle bilder av meg selv helt tilbake fra vikingtida på 1970-tallet. Kanskje du får se noen du også etter hvert.

23.15.

Som vanlig gløttet vi med et halvt øye på TV-serie før vi gikk og la oss. Det pågår ett eller annet lite skirenn i verden akkurat nå, og det gjør at fjernsynsprogrammene våre blir forskjøvet. Men vi kom oss i seng i dag også. Før jeg sovnet, lå jeg som vanlig på magen i senga og leste et par kapitler i boka mi. Thv åpnet vinduet, men ti kalde grader la ingen demper på min søvn. Under dyna er det varmt og godt.