EFIT 2014

Det er på tide med en Et foto i timen-post. En sånn må jeg ha minst en gang i året. Verre var det å få publisert den. Som du skal se, var det en lang dag i går, – og i dag var jeg ikke hjemme fra jobben før klokka ni. Vi hadde foreldremøte, nemlig.

Men altså, – dagen i går:

07:10

Klokkene vekker oss litt før sju hver dag. Vi har en gammeldags klokkeradio, og jeg blir gjerne liggende å høre på nyheter før jeg står opp, vasker håret og spiser frokost.

08:10

På jobben er det folk fra halv åtte, og kaffemaskinen går varm mens alle skravler og venter på at moroa skal begynne sånn litt før halv ni.

09:10

I går var det tid for de nasjonale leseprøvene. De varer i 90 minutter, og første gruppe jobba fra halv ni til ti. Det er alvor med nasjonale prøver, og ungene satt dypt konsentrerte og gjorde sitt beste.

10:10

På onsdager har jeg inspeksjon fra ti til halv elleve. Været i går var supert, og de ungene som ikke var i ballbingen eller gymsalen satt ute i sola og koste seg.

11:10

Det blir litt feil å skrive ti over elleve på dette bildet, for det er nok tatt noen minutter før. Vi skal i gang med nasjonale prøver i andre gruppe. Mens elevene jobba, fikk jeg gjort unna noen forberedelser til senere undervisning.

12:10

En ny halvtimes pause, og i denne har jeg fri. Det ble lunsj og skravlings på lærerværelset. Hyggelig.

13:10

Dobbeløkt valgfag: Min familie i historien. Jeg skal fortelle mer om dette senere. Jeg foreleste om skriving av fagartikkel, og så jobba ungene med å forberede intervju av sine kilder.

14:10

Jeg skulle være på plangruppemøte på rektors møterom kvart over to, – men det holdt hardt. Det er mye som skal ryddes bort etter siste time: PC-traller skal på plass på biblioteket, klasserom fikses og dører låses, – og så er det alt som må fraktes ned på plassen min. Men jeg rakk det, – så vidt.

15:10

Vi har mange fine bilder på skolen, – de fleste er laget av elever eller de er samarbeid mellom elever og lærere. Dette henger på møterommet, og var min utsikt på plangruppemøtet i går.

16:10

Jeg var hjemme i firetida, men middag skulle vi ikke ha. Det ble en liten bolle med noe spiselig, – inntatt i sofaen. Jeg orket ikke noe mer akkurat da.

17:10

Jeg satte meg til i yndlingsstolen for å puste litt, ringte mamma for å høre at hun hadde det bra, og i løpet av en time kom to naboer innom. Den ene skulle prate med Thv og fikk en kopp kaffe. Den andre kom for å låne meg en bunke interiørblader. Dem skal jeg glede meg over i helga.

18:10

Da alle hadde gått, Tvh skulle på cabriolet-treff i det fine været, satte jeg meg til for å rette de første leseprøvene. Jeg er jo spent på hvordan det har gått med ungene mine. Dessuten skulle meldingsbøker sjekkes og noteres. Moro med streike-buttonen til Thv. Jeg slapp heldigvis å streike, men er evig takknemlig for at det gikk som det gikk.

19:10

I sjutida var jeg forflyttet til et helt annet sted i byen, til styremøte i Soroptimist-foreningen. Vi var forøvrig i et hus med verdens vakreste trapp, men den glemte jeg å ta bilde av.

20:10

Dette var årets første styremøte, og sånne tar tid.

21:10

Fortsatt styremøte, men nå i den sosiale fasen. Vi fikk salat med nektariner og pai. Jeg var sulten!

22:10

Det ble en sen kveld, og klokka var over ti før jeg kom hjem.

23:10

Vanligvis prøver vi å ta kvelden i halv elleve-tida, men når jeg kommer sent hjem, må jeg lande og trekke pusten før jeg legger meg. Vi burde sikkert rydda et rotete hus, men det får være grenser for pes, så vi havna med bena på bordet foran hver vår skjerm. Deilig!

24:10

Det ble alt, alt for sent før vi lå i senga, men det går bra, så lenge det ikke skjer for ofte. Puselus ligger aldri i senga vår, men akkurat i natt fant han ut at det måtte prøves ut. Han forsvant før jeg sovna.

Og det var slutten på onsdag 17. september 2014. Alt i alt en fin dag.

Kattekurv

Vi har tilbudt Puselus alle mulige typer esker, kurver, huler, – men han vil ikke ha noe. I stedet ligger han på det varme badegulvet når vi er på do, i min ørelappstol når jeg vil lese, på bordet, når han klarer å snike seg til det og på Thvs mage når mannen vil sove.

I går snublet jeg over en kurvtype jeg har ønsket meg lenge. Den tenkte jeg å ha ved siden av sofaen med strikketøy i, – men sånn kommer det nok ikke til å gå. Jeg hadde ikke mer enn satt den fra meg på gulvet, før Puselus moet seg til oppi der, – og han vek ikke fra den nye yndlingsplassen hele kvelden. I dag la jeg et mykt håndkle oppi, – for jeg skjønner når jeg har tapt.

Puselus har fått seng.

Tiger – tiger

Det er ikke langt fra Dragør til København, og den opprinnelige planen var å kjøre rett til sentrum etter frokost. Men så var det dette regnet. I går nøt vi 26 grader og sol i Dragør, – men allerede da vi la oss, regnet det voldsomt. Store deler av natten lynte og tordnet det så det var en fryd, og da vi sto opp pissregnet det fortsatt.

Vi sjekket yr.no for å finne ut hvor det ikke regnet (Hva gjorde vi før vi fikk Internett), og Lolland og Falster så glimrende ut. Det sto mellom Knuthenborg Safaripark og Middelaldercenteret. Begge steder har vi vært med ungene. Det ble Knuthenborg, og sett i bakspeilet, var det kanskje ikke det beste valget.

Middelalderhistorie er alltid spennende. Å klappe lamaer fortonte seg ikke fullt så attraktivt nå som vi ikke hadde barn i bilen. Men fint var det, og vi hadde faktisk en flott dag. Da det gikk opp for oss at det er minst tolv år siden vi var på Middelaldercenteret, er det herved bestemt at vi skal dit ved neste korsvei.

Knuthenborg er en fantastisk park, og i motsetning til når jeg er i dyreparker, synes jeg ikke veldig synd på dyrene. De har enorme områder å røre seg på, og særlig de beitende dyrene har det fint.

Litt verre er det med tigrene. De har ikke like stor plass å boltre seg på, og jeg kjente litt medynk med den flotte fyren vi fikk se på nært hold. Han lå og solte seg da vi kom, og så gled han ned i vannet for å avkjøle seg litt. Etter en stund kom han opp, og ruslet foran bilene.

Apene har vi heller ikke vokst fra, og vi måtte en tur med apebussen. Sist vi var her med ungene, matet vi dem ved å stikke spagetti ut gjennom huller i pleksiglassveggene på bussen. Med det fokuset det er på kosthold nå om dagen, er spagettien ut, men fargerikt kraftfor er inn.

Knuthenborg eies av Adam Christoffer Knuth. Han er den sjette generasjonen Knuther på denne eiendommen, og overtok da hans far døde i fjor. Det var faren som anla safariparken på 60-tallet, men park for betalende gjester har de hatt siden 1860-årene. I parken ligger et flott slott og mange mindre, men spesielle hus. Jeg har alltid hatt lyst til å komme inn i dem, og ikke minst få høre familiehistorien. For en tid tilbake fikk jeg det ønsket oppfylt, i hvert fall på TV. NRK viste en serie som presenterte nordisk adelsskap, og i ett av de programmene ble lensgreve Knuth intervjuet. Han hadde en spennende historie å fortelle, ikke minst om nazistiske familiemedlemmer.

Det mest spennende huset er flinthuset. Det er kledd med flintflekker i nærmest kvadratisk størrelse, og da det ble bygget kostet det visst det samme som en stor lollandsk gård.

Den som kunne få komme inn der!

Været var som lovet hele dagen, og da vi nærmet oss København: Ganske riktig: Sol, sol, sol.

Vi bor på hotell Jørgensen, og det har vi gjort før. Jørgensen har både sovesaler og rom med delt bad, men de tilbyr også noen rom med bad. Et sånt fikk vi, og til en meget billig penge. Hotellet ligger på Israels plads, og rett utenfor vinduene ser vi Torvehallerne. Midt i smørøyet, med andre ord. Etter innsjekking hev vi oss på syklene og dro ut for å spise middag. Vi havnet på Gråbrødretorv. Ikke særlig originalt, kanskje, men sånn ble det i dag. Den italienske restauranten Amalfi hadde et sommertilbud på en fireretters middag, og vi slo til.

En sånn meny tar tid, – og det passet oss. Vi satt der og småpratet og spiste, mens vi smuglyttet til dem rundt oss. Ved nabobordet satt en familien med tre barn i alderen femten til åtte. Ungene diskuterte kunsten å holde en samtale i gang. De spiste og hygget seg, mens de snakket om mat og menyer, og den yngste kunne fortelle at på noma får man 24 retter. Ser man det, – en sånn erfaring kan også en åtteåring ha.

Vi klarte oss lenge med våre fire.

30 grader varmt

Det er ikke hvert år vi kommer oss ut på holmene. Noen sommere regner rett og slett bort her på våre breddegrader.

Denne sommeren har det vært badevær nesten hver dag, og den ene hetebølgen avløser den andre. Det er oppunder 30 grader i lufta, og vannet jobber for å komme opp i lufttemperatur det også. Vi tror nesten ikke det er sant.

Utpå formiddagen rømmer vi fra varmen og ut på holmene. Noen ganger stimler vi sammen med familie og venner, – andre ganger er det bare oss to. Vi ligger der på de stripete håndklærne våre og samler solstråler til vinterbruk.

I dag ble det Lyngholmen, min barndoms sommerøy vi gikk i land på. Vi gikk tur over øya. Sikten var god, og Søsterøyene lå og blinket i soldisen.

Lyngholmen er delt i to av ei revne, og da jeg var barn pleide vi å reise ut til til holmen med snekka Else. Pappa hadde ofte vært der på forhånd for å gjøre alt klart, og på ei slette nede i klova, satte han opp teltet, så vi kunne feriere så lenge været holdt.

Været holdt alltid da jeg var barn.

Granitten har en fantastisk farge der ute. Havet har vasket og skuret den glatt og fin, og kanskje var det her Paal Brekke fant bildene til Barnslig til min hustru.

Både flora og fauna er spennende ute på øyene. Rosa rugosa og lyng vokser nesten side om side, og jeg ser planter jeg ikke finner noe annet sted. Som Thv sa: De bør helst tåle en dose salt.

Over alt er det møkk etter mink. Øya er også hekkeplass for mengder av måker og andre fugler, og minken mesker seg trolig med både egg og unger i sesongen. Men hva lever den av om vinteren?

Vanligvis er det få mennesker på Lyngholmen, men nå er det ferie og supersommer, og folk er det over alt, – nesten over alt. Skjærgården utenfor Fredrikstad er enorm, og selv i høysesongen er det fullt mulig å finne et sted helt for seg selv.

Håret mitt er stivt av salt. Jeg har badet og badet. I morgen skal dykkemaske og snorkel få være med. Når sommeren smiler til oss på denne måten, føler vi oss som barn igjen, og da blir barnelekene funnet fram igjen.

Yr forteller at det blir like varmt i morgen, – varmere, faktisk. Da blir det ny holmetur, mer bading enda stivere hår.

Bælvarmt

Det er sjelden det er så varmt her på våre kanter. Ingen tør klage, – det anses som litt umoralsk å klage på varmen her oppe under Nordpolen, – men det er faktisk for varmt.

Bare spør Puselus.

Det er bare ett levelig sted å være i sånt vær, og det er på havet. I dag har vi vært på Stensholmen. Dit må vi minst en gang hver sommer, ellers har det liksom ikke vært sommer. På veien ut tauet vi Lille-tanten og Mini-tanten, – for de har elektrisk motor på båten, men den har så lite strøm at den måtte spares til hjemturen.

Når man er på holme gjør man ingen ting. Man bare ligger der i sola og prater. Så spiser man en brødskive, drikker litt vann, snur seg og får sol på den andre siden.

Og så bader man, – helst flere ganger. I dag var det deilig. Friskt og fint, men likevel mer enn varmt nok til et svømme-bad. Blir det for kaldt, nøyer vi oss med et dukke-bad.

Vi prøver å drikke mye, men det blir aldri nok. Det kjenner man når man blir litt sånn slapp i kroppen og ikke orker stort. Det er deilig å ha ei hytte som ligger på en topp midt i sola, – men det blir egentlig litt for varmt. Heldigvis har vi et sted der det er skygge. På kjøkkenverandaen går det an å oppholde seg. Der er det skygge, og det går an å gre garn eller spise middag.

I kveld kommer Marthe og Hanna-vovsen på besøk. Det blir stas. Det skal bli like varmt i morgen, – og vi klager ikke.

Pipp-pippen som falt ut av redet

Jeg kan veldig lite om fugler, – så du må gjerne fortelle meg hva dette er for slag. Siden den er rød i brystet, gjetter jeg på rødstrupe, men man kan aldri vite.

Mamma-pipp og pappa-pipp har valgt å bygge rede i kassa under taket på annekset. Det kan vel hende vi mangler noe belisting akkurat der.

Vi skjønte at de var der da vi skulle gjøre i stand annekset for sommeren. Baby-fuglen hadde våget seg ut av redet litt for tidlig, og den kom seg helt klart ikke opp igjen for egen vinge. Litt rart, tenkte jeg, – for den så jo nesten ferdig og voksen ut.

Da jeg løftet den opp til åpningen i panelet, smatt den fort på plass igjen, og siden har den holdt seg der. Jeg ville så gjerne ta et bilde av en av de voksne fuglene på vei inn i redet, men det fikk jeg ikke lov til. Så lenge jeg er i nærheten av annekset sitter de oppe i furua og piper og hyler at jeg skal holde meg unna.

Så gjør jeg vel det da.

Nå begynner det

Seks måneder vinter, seks måneder sommer. Det er sånn vi har det her i Fredrikstad. Visst kan det komme mer snø og kalde dager, men da varer det et kvarter. I går kom varmen, og da er den beste halvdelen av året offisielt åpnet.

Da jeg kom hjem fra jobben i går, fikk jeg med meg Thv bak i hagen, og så hev vi ut alle møbler og alt rot fra utestua. Da mamma kom i halv fem-tida var vi klare for årets første glass med ute-hvitvin.

I dag var jeg tidlig oppe for å fullføre verket. Alle møbler er vasket og stelt, og fordi det var så mye rot, råket jeg opp for plass og måtte ta ibruk naboens hage. Så nabo – om du kommer hjem i kveld finner du møbler du ikke visste du eide nede på plattingen din. De står til tørk.

Druene under taket i utestua er klippet, og vegger og gulv høytrykkspylt. Alt er skinnende rent. I morgen skal det på plass, madrasser, tepper og puter bæres ut, og så er sommeren åpnet.

Det har vært så sommervarmt at jeg har gått i sommertøy hele dagen. Selv ikke i skyggen var det kaldt. Pausen ble inntatt i midt på plenen, – og den er så grønn at den må klippes i løpet av ei uke eller to.

Jeg tror dette er rekord for vårrengjøring i hagen. Det er i hvert fall første gang jeg har gjort i stand utestua før jeg har gjort i stand blomsterbedene. For et par år siden laget jeg en slags time lapse over våren, og det var en ganske annen historie. Vinteren har vært veldig mild, og det betyr at det ikke er tele i jorda. Når varmen nå kommer på oversiden, spretter alt som skal gro opp av jorda på et øyeblikk.

Puselus er litt sliten av denne våren. Han har fått en beiler, en vakker, svart hannkatt som går rundt huset vårt og hyler døgnet rundt. Når Puselus er ute, hopper og spretter den lille sorte rundt ham i pur forelskelse. Det er ikke helt gjensidig, men så er heller ikke Puselus helt intakt lenger, – i hvert fall ikke hva hormoner angår.

Men våryr er han likevel.

Grunnen til at jeg var så tidlig i sving i dag, var at jeg hadde en lunsjavtale med lesesirkeldamene, og klokka tre vrengte jeg av meg arbeidstøyet, tok en hvitvin under armen og ruslet lenger ned i gata. Der sto et vakkert bord og ventet midt i solskinnet.

Det har vært en deilig dag, – og flere skal det bli.

13 kilo dødt dyr

Min indre bonde slipper sjelden til. Ikke har jeg gård og ikke har jeg dyr. Riktig nok har jeg våpen og en mann som kan bruke dem, men det hjelper så lite når man ikke har terreng.

Det er mye vilt i Østfold, og det finnes unge mennesker som driver gård og har kvote på 14 rådyr. Det er mer enn en familie kan spise uten å gå lei, og da hender det at vi byfolk får slippe til.

Dette lille slaktet veide 13 kilo. Etter litt håndtering av kniv og sag, kunne vi legge to lårsteker, to bogsteker, en nakke, to ryggstykker og en ribbe (Den andre var skutt i stykker.).

Det er ikke mye, men vinterens viltselskap er i hvert fall sikret.

Ælj i solnedgang

Marthe har vært hjemme hos oss i helga. Fredag morgen reiste Thv og jeg inn til Oslo, – og så ble Marthe med oss på IKEA. Både hun og vi hadde lister på nødvendigheter av det slaget man ikke kan klare seg uten.

Vi har kost oss med prat og mat, strikking og en film, – og i kveld etter middag kjørte vi ut i Torsnes for å gå en tur med Hanna-hunden. Det ble lite tur, – for mørket kom kasta på oss i en fart. I stedet så vi veldig mye hjortedyr langs veien. Rådyr så vi to ganger, og så var det denne elgfamilien: Ei ku med to kalver gikk og gresset i stubbåkeren.

En fjerde, diger elg sto og betraktet dem sånn litt på avstand. Du ser den som en skygge til høyre i det øverste bildet. Pappaelgen, tenkte vi, – da ble det liksom så kjent og greit.

Det er Marthe som har tatt bildene.

Varmt og frodig

Som vanlig går det ikke an å se ut av spisestuevinduet på den tida vi flytter hjem fra hytta. Det er Thvs drue som leker trifide, og vokser seg utover og innover huset vårt, bokstavelig talt.

Da er det bare å ta med frokosten ut i hagen, bak i hagen, inn i utestua. Derfra ser vi virkelig at vi bor i en varm og frodig dal.

Det vokser druer under taket også, men Puselus er ikke interessert i druer. Han er fortsatt litt fornærma over å ha blitt flyttet hjem til byen. Han syntes hyttelivet er å foretrekke. Dessuten plager varmen ham.

Og det er varmt. Veldig varmt, – og frodig og mørkt. Over oss buldrer det, og himmelen er mørk av fukt.

Vi har sånn forsøksvis funnet fram gressklipper, sakser og lukefingre. Frodig er fint, men plantene spør ikke om lov. De gror også der de ikke skal, inntil gjerdet, opp gjennom sprekkene i hellene.

Hvis du ikke har hage, tenker du kanskje at vi driver med all denne lukinga fordi vi skal ha det frisert. Sånn er det ikke. Trær og gress inntil gjerdet får det til å råtne, planter mellom hellene sprenger seg vei og ødelegger oppkjørslen.

Men akkurat nå skal hageredskapene få hvile, og jeg skal sette meg under tak med litt lunsj. Er jeg heldig får snart et skybrudd å se på, trolig akkompagnert av et heidundrende tordenvær.