Kategoriarkiv: Dyr

Påtrengende påskegjester uten bordskikk

Vi har hatt påskebesøk i dag. To små på gjennomreise. Det er ikke alle jordens skapninger som er like gode venner. Sånn er det bare. Det kan handle om dårlige erfaringer og fordommer. Men det er klart, – når man får gjester oppfører man seg skikkelig og byr på en matbit i all enkelhet.

DSC02892

Slapp av. Det er nok til alle. Ingen grunn til å tråkke i maten.

???????????????????????????????

Du behøver ikke beklage. Kan vi ikke spise nå, så kan vi heller konversere etterpå.

???????????????????????????????

For all del. Ta bare den store biten. Det er du som er gjesten.

???????????????????????????????

Det var da fælt som du legger i deg, – tar maten bokstavelig talt ut av munnen på meg!

???????????????????????????????

Hallo! Det er tomt nå. Ingen grunn til å slikke hull i tallerkenen.

???????????????????????????????

Skulle dere reise videre i kveld, sa du?

En dø ful

Vi kom ut på hytta for å ta den vanlige sjekken. Huset står jo der ute helt alene over ti måneder i året, og mye kan skje. Da vi kom opp på verandaen så jeg med en gang at noe hadde skjedd, – en liten fugletragedie.

DSC_2847

Det er rart hvordan en liten død fugl kan trigge et minne. Jeg kom til å tenke på et lite dikt skrevet av Andre Bjerke. Jeg vet at det er akkurat 40 år siden sist jeg leste det diktet. Hvorfor jeg husker det, skal jeg fortelle en annen gang.

Fuglegrav
I dag har vi hatt begravelse på stedet,
for Siv og Vilde fant det barnet som
en fuglemamma ikke brød seg om,
linerleungen som falt ut av redet.

En eske med et lokk … så er den nede
i sorten muld … Vi pynter graven! Kom!
En liten løvetann med stjerneblom
i klynge rundt seg utgjør blomsterbedet.

To pinner, sammeholdt med gummistrikker,
er reist som kors: Den døde ligger sikkert
i viet jord bak rabben,
godt i skjul

for fire vinder og sørvest-havrokket,
en gravskirft har den fått
på eskelokket med Vildes trykkbokstaver:
EN DØ FUL

Da jeg var tretten år så jeg det for meg, Siv og Vilde som laget en fuglegrav. Nå, førti år senere, lurer jeg på hva det var som fikk Andre Bjerke til å konkludere med at fuglemammaen ikke hadde brydd seg om ungen sin.

Når poenget er å plukke bæsj

Vi var på vei til skolen tidlig om morgenen. C og M satt i baksetet og kikket på folk som gikk langs veien. På venstre fortau gikk en mann med en hund, en lubben golden retriver. Hunden luntet over på motsatt side av veien, satte seg og presset ut en lang bæsj.

Jeg: Tror dere han plukker opp bæsjen til hunden sin?

Vi kjørte langsomt videre, mens ungene snudde på hodet for å se hva som skjedde. Jeg fulgte med i speilet. Hunden var tilbake hos eieren, og bæsjen lå og dampet i snøen på den andre siden av veien.

Jeg: Nei, han plukket den visst ikke opp!

Lille M: Hæ? Hva er enkli’ vitsen med å ha hund da?

Ja, si det!

Puselus har fått seg dame

Hun dukket opp her i ettermiddag. Det var Puselus som hadde tatt henne med hjem. Vi sa minst mulig, – det skal man når familiens yngste kommer hjem med en mulig kandidat.

DSC02281

De er visst ganske forelskede, men forholdet er i en tidlig fase. Hun fulgte etter ham rundt i stua, hit og dit, opp og ned. Han forsøkte å være litt sånn hard to get. Det kan ha sin årsak. For selv om hun er mer enn villig, kan det hende hun blir skuffet. Puselus er nemlig ikke helt den hannen han en gang var, og langt fra den hannen hun tror han er. Kanskje er det ikke noe problem. Det samme kan sies om mange menn.

???????????????????????????????

Det er helt klart at den lille sorte ikke har oppdaget noe av dette ennå, – og vi har ikke tenkt å sladre. Noen ting er best usagt. Andre ting bør man oppdage selv.

Fram til det skjer, jakter han på den lille søte gjesten. Han husker bare ikke hvorfor.

???????????????????????????????

Dermatophagoides pteronyssinus

Alle jordens skapninger har sin funksjon og berettigelse. Det gjelder også sengemidden. Men når man vet at det kan være opptil to millioner sånne små edderkoppdyr i ei eneste seng, kan det kanskje være greit å fornye bestanden av og til. Jeg mener, – det må da bli mye innavl hvis man ikke bringer inn litt nytt blod.

Sengemidd lever av våre døde hudceller, og all ære til dem for renovasjonsjobben. Men så må de jo kvitte seg med det de spiser også, – og da er vi der: Det kan være greit å redusere litt på bestanden. Kanskje noen hundretusen hadde vært nok.

Midd er hardføre kryp (Det finnes faktisk 45 000 arter av dem.). Det må mange, mange kuldegrader til for å kverke dem, i hvert fall ti, og aller helst bør de fryse lenge hvis de skal dø av det, minst i tre timer.

I dag har det vært minus tretten isblå grader her på våre kanter, selv om sola faktisk har avgitt litt varme. Midden ble kastet ut av vinduet sammen med dyner og puter, og der lå de i seks timer. Nå er de nok døde alle sammen, uten at vi sender blomster til de pårørende av den grunn. Dynene er rista, men det slår meg at vi har fått noe nytt å tenke på: Hva er best, – å ha to millioner døde eller to millioner levende Dermatophagoides pteronyssinus i senga?

DSC02123

En optimistisk hund

Når Marthe kommer på besøk, kommer også Hanna, og Hanna må luftes om morgenen. Selv om jeg er overbevist om at jeg aldri skal ha hund, nettopp på grunn av kravet til stadige turer, er det veldig hyggelig å lufte henne når hun kommer på besøk.

DSC01409

Hanna er adoptert fra Ungarn, og ting tyder på at hun ikke har hatt det som hunder bør ha det, da hun var valp. Den første tiden hun var hos Marthe handlet alt om å gjøre henne trygg, og den prosessen pågår ennå. Mindre tid kunne brukes på oppdragelse, og selv om hun er både snill og vennlig, kan ingen si at hun er veldressert. Når vi går tur, haler og drar hun til alle kanter.

DSC01405

Hanna er en ekte jeger, og hun jakter gjerne på alt som rører seg. At skjærene sitter i toppen av et femten meter høyt tre er ingen hindring. Hanna hopper ivrig så høyt hun kan. En gang, – en gang skal hun nok klare å få tatt en sånn skvatre-skjære. Mer hell har hun når hun kaster seg etter småfuglene i hekken.

DSC01411

Jeg er sjelden ute og går sånn tidlig om morgenen, og det forundrer meg hvor mange hundeeiere jeg møter der ute. Nesten alle som er ute og går klokka ni en julemorgen har en hund i enden av en snor. Hver gang vi møter noen med hund, legger Hanna seg ned og venter. Klar for det meste.

DSC01410

Vi har hvit jul, og noe av det hvite må ryddes bort. Her i Bydalen er det en traktor som gjør jobben, – og jeg lurer på hvor den kommer fra. Vi bor midt i byen, og det er vel ingen som har traktor her?

DSC01404

Jeg skal altså ikke ha hund. Absolutt ikke. I hvert fall ikke før jeg blir pensjonist.

Tror jeg.

DSC01401

Bilde

Vil du meg noe?

Helt slutt er det ikke ennå

Vi har vært en tur på hytta i helga. Bare en liten tur.

Thv måtte prøve den nye motorsaga, og dessuten skulle vi se at alt var i orden til Henrik invaderer kåken neste helg. Det var det. I orden altså. Nesten Et par senger måtte få nytt sengetøy. Doen måtte tømmes. Flueskiten i vinduskarmene måtte fjernes. Men nå er det i orden. Helt i orden.

Det var fint vær i går. Nesten fint vær. Innimellom regnet det litt. Men midt på dagen var det sol. Varm og deilig sol. Da vi var ferdige og den obligatoriske rapporten skulle skrives i hytteboka, tok jeg med meg kaffen og satte meg ut. Det var varmt og fint, og jeg tenker at det er noe av det som er forskjellen på sommerhuset og byhuset. Hadde jeg vært i byen, ville jeg neppe satt meg ut med kaffen. Jeg vet ikke hvorfor, men sånn er det bare. På hytta er vi ute hele tida.

Det er altså ikke slutt riktig ennå. Ikke for oss. For denne karen er det derimot helt slutt. Han har antagelig styrtet inn i vindusruta og falt død om på stedet. Så har han fått ligge der i fred på verandaen mens mikrobene har gjort sitt. Vil du ta ham nærmere i øysensyn, er det bare å klikke på bildet. Hvor lenge han har ligget der vet jeg ikke. Det er tre uker siden sist vi var på hytta. Nå er han i hvert fall død. Ikke begravet, men død. Han ligger nede i lyngen et sted, og det fikk meg til å tenke på noe.

Froskarium

Skolen vår har som kjent en flott froskedam. Vi lurer av og til på hvor det blir av frosker og avkom etter orgien i april. Noen av dem kommeri hvert fall ikke særlig langt. Da jeg skulle hjem fra jobben i dag, snublet jeg over denne flate karen.

Flat som en presset blomst i et herbarium, tenkte jeg. Som om noen vet hva et herbarium er i våre dager. Og så kom jeg til å tenke på en historie min svigerfar (f 1918) fortalte. Da han var gutt, måtte de lage herbarium i naturfag på skolen. En gang fant han en lignende fetter som den jeg foreviget i dag .Han plukket den opp og limte den inn i herbariet sitt. Under skrev han Froskus flatus.
Dette eksemplaret fikk ligge i fred.

En sånn katt

Da han kom til oss for ett år siden, visste han ikke helt hvordan han skulle innrette seg. Skulle han akseptere å leve sammen med oss? Skulle han frivillig konvertere fra innekatt til utekatt? Skulle han begynne å leve et gammeldags katteliv?

Sammen har vi funnet ut av det. Nå er han en sånn katt som maler bare vi ser vennlig på ham. Han mener han har rett til å ligge på Thvs mage når han sover middag på sofaen, og oppå tastaturen når Thv skriver. En sånn katt har han blitt.

Riktig nok er ikke motorikken hva den burde være, og han tramper når han løper i trapper og må tenke seg om før han hopper ned fra vinduskarmen. Men balansere kan han, både på gjerder og gesimser, og han løper ut og inn hele dagen, så hengslene på katteluka snart er utslitt.

I sommer har han lært å fange mus. Som nybegynner handler det om bitte små spissmus, men han fanger dem, tar dem inn og leker med dem, kaster dem opp i lufta og springer rundt etter dem. Når vi forbarmer oss over musene og slipper dem ut, ser han foraktelig på oss. Han er en sånn katt nå.

Hvis vi skal på besøk i nabolaget, følger han etter oss hele veien. Mens vi er på besøk, ligger han under en bil utenfor og venter på oss, sånn at han kan følge oss hjem igjen. Han er en sånn katt som liker å ha kontroll.

Han vil helst at vi skal være hjemme hele tiden, og når vi har vært ute en stund, kommer han løpende og mjauer og gnir seg inntil bena våre. Hvis vi går inn til hyttenaboen for å spise middag, følger han med oss, – og så klager og maser han, mens han løper til døra for å få oss med hjem. Han er en sånn katt som liker at vi er hjemme sammen med ham, helst hele tiden. Når han ikke får viljen sin, undersøker han hele nabohytta for å sjekke at den er trygg nok, – og så legger han seg i naboens hvite sofa og venter på at vi skal ta til vettet og gå hjem.

Han er en sånn katt som kommuniserer med lyd og blikk. Når vi skal hjem, og Thv snører skoene sine, sitter han og venter med et litt oppgitt blikk. Han tripper og klager over sommelet, – og når vi endelig er ferdige, løper han i forveien med en høyt hevet hale med krok på.

Han er en sånn katt.