Bortsett fra å legge opp bukser og gardiner, strekker mine syerfaringer seg til litt barnetøy, en nattkjole og noen pliktoppgaver på lærerskolen. Da ungene var små sydde jeg noen jakker og barneluer, og nå fikk jeg lyst til å prøve igjen.
Det er vinterferie, må vite.
Jeg startet med en gammel duk jeg aldri bruker. Jeg tror noen ga den til meg på hytta en gang. Mønsteret til duken kunne klippes til to, små luer, og det var akkurat riktig mengde broderi til alle delene.
Til for og skråbånd brukte jeg litt rutete bomullsstoff, en rest fra et forheng jeg sydde til kjøkkenbenken i utestua. Snakk om gjenbruk.
Marthe har fortalt at det finnes en dings som gjør det lettvint å lage skråbånd, så jeg syklet til byen og kjøpte en sånn. Det fungerte supert. Takk for tipset, Marthe.
Selve syinga gikk greit, men jeg burde nok vært mer nøye på å kontrollere at foret var ørlite mindre enn selve lua.
Svingen foran i panna var også en utfordring, og skal jeg sy flere, bør jeg nok unngå den. Jeg tror aldri jeg vil klare å få skråbåndene pent rundt en så bratt bue. Jeg kunne selvfølgelig skjult denne svakheten i fotograferinga, men den er der likefullt.
Likevel ble det da slett ikke verst.
Da er det bare å sy en til.
Moro!
Livet leker 
Syntes den var riktig så fin jeg. 🙂
Tusen takk. Knis!
Hvor er den blevet fin, mon du har fået børnebørn eller er det bare til et heldigt barn? 🙂
Ingen barnebarn i sikte, Lene, men jeg strikker også barnetøy av og til.
Da er det kanskje håp for flere. Også for meg. Har fulgt spent med fra første til siste bilde.
Det er bare å prøve.
Har du hørt om fenomenet «håndarbeids-trass»? Jeg er særdeles hardt rammet av det. I korte trekk handler det om at man er overbevist om at man ikke kan sy, eller som i mitt tilfelle – ikke kan noen form for håndarbeid. Hos meg startet det da jeg ble tvunget til å lære å bruke symaskinen i stedet for å få sitte med noen regneoppgaver eller hva det var en eller annen gang i småskolen. Siden da har jeg fnyst av alt som ligner på håndarbeid og ment at jeg ikke klarer det, og selvfølgelig har jeg aldri prøvd noe særlig heller. Interessant nok gjelder ikke fenomenet «håndarbeids-trass» og setningen «jeg kan ikke sy!» i jobbsammenheng. Fra tid til annen må jeg sette noen sting på jobb, og det er faktisk noe jeg trives godt med… Bare nevner det, oss «som ikke kan sy» i mellom.
Men jeg har altså ikke håndarbeidstrass. Jeg kjenner bare så mange superflinke symennesker, at jeg vet når jeg er amatør 🙂
Nå … nu kan jeg godt se hvad du mener. Den er ellers meget sød, den barnehue.
Jeg håber du får set lidt sne i vinterferien 🙂
Takk for det, Donald, – og når det gjelder sneen, så har jeg sett mer enn nok. Jeg vil ha vår!!!!!!!