2015 – året da e-boka overtok

Jeg har alltid vært glad i å lese, og lesing av bøker har vært min viktigste kulturopplevelse så lenge jeg kan huske. Hvor mye jeg har lest i løpet av et år har variert enormt. Da jeg var barn slukte jeg mange bøker i uka og i studietida ble det mest faglitteratur. Så kom småbarnsperioden, og noen minutter med en roman var et etterlengtet friminutt. I de åra ble det ikke mange bøkene i året, en ti – tolv, kanskje. De siste to åra har vi vært barnløse, og lesinga har tatt seg opp. Jeg har rett og slett bedre tid.

Fra og med 2011 har jeg ført lesedagbok. Tenk om jeg hadde gjort det hele livet! Jeg gremmer meg over at jeg aldri fikk den ideen, – og at jeg heller ikke ba mine barn om å gjøre det samme. Har du et lite barn i din nærhet, så forsyn ham eller henne med ei lesedagbok. Som alle listoholikere tenker jeg på all den fine statistikken jeg kunne fått ut av en sånn livslang leseoversikt, – for ikke å snakke om all mimringa.

Nesten alle de bøkene jeg har lest i mitt liv har selvfølgelig vært på papir. Når jeg hørte min første lydbok, husker jeg ikke, men det må ha vært etter 2005 en gang, og jeg ble ganske hekta.

Og så kom e-bøkene! Aldri, tenkte jeg først. Ei bok er papir, oppkrølling i ørelappstolen eller på magen i senga, lukta av trykksverte, følelsen av å bla fram og tilbake, følelsen av papiret mellom fingrene. Å lese bok på skjerm var ikke fristende.

Så kom høsten 2014 og jeg fikk iPad. Vi skulle på høstferie til Roma, og bare for moro skyld, og for å spare vekt i kofferten, kjøpte jeg Jojo Moyes Den eneste ene, – og leste den – på skjerm –  og ble frelst på øyeblikket.

Jeg lærte fort å stille inn lyset så det ikke blendet meg, sette bakgrunnen på sepia-farge og skriftstørrelsen litt større enn på papir. Det var en nytelse. Boka var med meg over alt, og den tok liten plass, var lett i vekt, husket hvor jeg var og jeg kunne fortsatt bla fram og tilbake så mye jeg ville.

Like etterpå åpnet biblioteket sin e-boktjeneste, og da var det gjort. Jeg har vært fast gjest på Fredrikstad bibliotek i hele mitt liv, og det kommer jeg til å fortsette med. Problemet er bare at de bestselgende romanene har eviglang ventetid, – og de skjulte skattene hadde jeg ofte ikke tid til å snoke meg fram til, særlig når jeg ikke visste hva jeg skulle lete etter. Når jeg endelig fikk vite at ei reservert bok var ankommet, passet det sjelden så godt å pile til biblioteket for å hente den.

Da jeg begynte  å låne e-bøker hadde de omtrent 400 titler. Nå har de 1400, og det vokser hele tiden, og det vokser fort.  Det er en daglig glede å kikke inn for å se hvilke nye bøker som er lagt opp, – og så låne dem eller reservere dem, – helst det siste, for dette er en populær tjeneste. Men det spiller ingen rolle, for nå kan jeg ha så mange bøker jeg vil i reservasjon, og så popper de opp når jeg minst venter det. Akkurat det kan være en utfordring, for noen ganger får jeg inn flere bøker enn jeg rekker å lese. Da leverer jeg en eller to, og stiller meg bakerst i reservasjonskøen igjen.

I tillegg til de nye bøkene, legger biblioteket også opp gamle klassikere, og de er såkalte frie titler. Det betyr at det ikke er noen reservasjon på dem, og man kan ha dem så lenge man vil. Hvor lenge har jeg ikke planlagt å lese Camilla Colletts Fra de stummes leir, eller Alexander Kiellands brev. Nå gjør jeg det, –  hele tiden, for de ligger der til fri avbenyttelse.

Og fortsatt leser jeg bøker på papir. Før leste jeg en bok om gangen, – nå leser jeg tre. Jeg har en lydbok i telefonen min, og den leser jeg når jeg vasker gulv og skreller poteter. I senga leser jeg papirbok, og jeg leser mye på senga. E-boka leser jeg over alt, bare ikke i senga, for skjermlyset kan påvirke søvnene,  men i godstolen, når jeg har et øyeblikk for meg selv på skolen, når jeg venter hos tannlegen, i bilen, på ferie – over alt er den med. På denne måten får jeg også lest mye mer enn tidligere. Nå er ikke dette noen vitenskap, og hovedgrunnen til at jeg leser mer er selvfølgelig at jeg har bedre tid, men det er likevel ingen tvil om at denne måten å lese på har økt mitt lesevolum. En annen bonus er at de bøkene jeg hører og leser om er så mye lettere tilgjengelig enn de var tidligere. Mesteparten av titlene finner jeg på biblioteket, men jeg kjøper også en og annen tittel.

Det har gått fort dette her, og da jeg skulle gjøre opp status for årets bøker, oppdaget jeg at jeg for første gang har lest flest titler på e-bok. Sånn kommer det nok til å være i framtida også. Jeg liker faktisk bedre å lese på skjerm enn på papir. Hvem skulle trodd det ville ende sånn for en som for bare to – tre år siden var en romantisk, papirelskende bokleser.

År Kommentar Totalt Papir Papir % E-bok E-bok % Lydbok Lydbok %
2011 28 25 89 % 0 0 % 3 11 %
2012 48 32 67 % 0 0 % 16 33 %
2013 36 24 67 % 0 0 % 12 33 %
2014 55 28 51 % 10 18 % 17 31 %
2015 56 14 25 % 32 57 % 10 18 %

One response to “2015 – året da e-boka overtok

  1. Herlig skrevet som alltid Hege. Er det virkelig mulig å gå fra papirelskende bokleser til ebokleser? Tror liksom ikke jeg kommer dit, men skjønner på deg at det er mulig. Har også ofte tenkt å føre leselistedagbok. Kjøpte til og med en fin liten notisbok en gang, men den er helt tom enda. Men vi har jo heldigvis listene over 25 års lesesirkelbøker da. Der har vi oversikt over ca 300 bøker som har sirkulert i dalen vår. Og de fleste har jeg lest.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s