Når de gamle skal fortelle familiens historie, så har de dessverre en tendens til å forskjønne den. Det er synd. Vi ønsker oss jo ikke en historie som er så skjønnmalt at den ikke lenger er helt sann.
Denne kopppen forteller en sånn historie. Vi har fått historien fra en sikker kilde i familien, men andre har benektet deler av den. Hvorfor? Fordi den inneholder historien om et barn som ble unnfanget utenfor ekteskap, og det i en tid hvor man helst ville overmale et sånt faktum.
Min mann Thorvald Fredrik er sønn av Thorvald (f 1918) som igjen var sønn av Helle Thorvald (f 1872). Vår sønn heter selvfølgelig også Thorvald – og Henrik. Med unntak av min mann, var de andre leger. Thorvald Helle var gift med Aagot Martine, og disse to var min manns farforeldre.
Aagots foreldre het Gustava og Nils Olsen, – og det er dem historien skal handle om. Gustava var født i 1836 og Nils i 1834. Da de var unge tjenestegjorde Gustava på en stor gård i indre Østfold. Den gangen het hun Gustava Jensine Holm. Nils var vognmann. Han hadde et godt øye til Gustava, men hun hadde sine øyne et annet sted. I stedet for å ta Nils, gjorde hun et uklokt valg. Ingen vet hva som skjedde, – om det var kjærlighet eller noe helt annet, men det endte i hvert fall med at Gustava ble gravid med odelsgutten på gården. Hun kunne ikke skylde på at hun var ung og dum, for barnet ble født i 1870, og da var Gustava 33 år gammel. På dette bildet er hun betydelig eldre, men vi kan fortsatt se at hun er en vakker dame.
Vi vet ikke hvilke drømmer Gustava kan ha hatt, men uansett så gikk det ikke som hun hadde tenkt, i hvert fall ikke i denne omgangen. Odelsgutten fikk under ingen omstendigheter gifte seg med henne. I stedet tilbød storbonden Nils Olsen et betydelig beløp for å gifte seg med Gustava og påta seg farskapet for barnet hun ventet.
Dette er lenge, lenge siden og vi vet ingen ting om hvordan verken Nils eller Gustava opplevde dette. Men enten det var kjærlighet eller praktiske hensyn, så vet vi at de to unge grep sjansen. De flyttet til Fredrikstad og startet hotell – Olsens Hotel, må vite. Jeg tror de bygde det opp, men heller ikke det er jeg sikker på. Det finnes noen bilder av hotellet, og det kan se ut som om det er bygd i flere etapper. Kanskje kjøpte de en ferdig bygning, – kanskje bygde de den selv og utvidet etter hvert.
Olsens hotell klarte seg riktig bra. Dette var gode år for Fredrikstad, midt i den blomstrende sagbrukstiden da en ny bydel vokste fram på vestsiden av byen, og Nils og Gustava ble velstående mennesker. Senere skal jeg fortelle om et smykke vi har etter Gustava, og det forteller at de hadde noe å rutte med.
Sammen fikk de mange barn. Den første var Nini, og hun ser ut til å være det første barnet, den som skulle være den indirekte årsaken til at det gikk som det gikk. Siden kom Dikka, Martin, Dagmar, Ragnhild, Alfhild og til slutt Aagot, min manns farmor som ble født i 1885. Disse ungene vokste opp på hotellet, og på dette bildet kan man skimte en av døtrene sittende inne i glassverandaen. Vi vet mye om hvordan det gikk med Nils og Gustavas barn, – men det er en annen historie.
Jeg velger å tro at Nils og Gustava hadde det fint sammen, til tross for den tøffe starten. Det gjør jeg fordi både datteren Aagot og barnebarnet Thorvald, min svigerfar, var varme og kjærlige mennesker, og fordi vi alltid har hørt pene ting om dem.
Historien om koppen ble fortalt av en av tantene i familien. Den skal være den eneste som er igjen av serviset fra Olsens Hotel. Selve koppen er liten med en spinkel hank. Den er nok beregnet til kaffe, noe annet er den for liten til. Når vi ser under den, kan vi se at den er produsert hos Rörstrand.
Da vi undret oss over den noe merkelige dekoren på en hotellkopp, fortalte hun at den forestiller en lærrem fra et seletøy. Det skulle minne vognmann Nils Olsen på hvor han kom fra. I midten plasserte han initialene sine. Men hvor hadde han som vognmann starkapitalen fra? Det er ikke noen billig sak å starte hotell. Så fikk vi høre historien om det barnet som ikke alle ønsket.
Olsens Hotell gikk ut av familien, og ble det som i dag heter Hotel City her i Fredrikstad. Vi trodde ingen på hotellet lenger husket den gamle historien, men det stemte ikke. En dag for noen år siden var vi på kurs der nede. Inne i et konferanserom hang flere gamle bilder fra den gang Nils og Gustava Olsen drev hotellet. Nå skal jeg ta meg en tur ned for å se om de fortsatt henger der.
Jeg synes at dette var en nydelig historie da jeg først fikk høre den. Når noen senere ikke ville være ved at historien om barnet var sann, så ble jeg litt skuffet. Jeg velger å tro at historien til Nils og Gustava var som jeg har fortalt den her. Tanten som kom med historien er en dame til å stole på. Dessuten var det slett ikke uvanlig at folk fant kreative løsninger på uønskede svangerskap. Men nå har jeg fått blod på tann, og jeg skal forsøke å finne ut mer om disse to menneskene.
Nils Olsen døde i 1906. Gustava femten år senere, i 1921.
Det var spennende lesning. Håper du finner ut av noe mere, kan godt forstå at du har fått blod på tann.
Meget spændende historie. 😉
Jeg synes også at det er en spennende, og framfor alt veldig positiv historie.
Hvor spændende.
Den med læderremmen er god. Man var tæt knyttet til sit fag dengang.
-Og det med faderskabet, som han betalte sig fra har jeg også i min familie. Det var ikke så ukendt og uacceptabelt dengang som det ville være i dag.
Tusind tak for en god slægtshistorie.
Tilbaketråkk: Brev fra skipslegen 2 « Livet leker
Det er virkelig spændende, Hege! Dengang var man nok ikke helt så afhængig af forelskelsen, som vi er i dag. Jeg har læst, at håndværkere og præster kunne overtage en håndværkerenke eller en præsteenke og på den måde flytte ind og gøre gavn på flere måder. Zarina Dagmar af Rusland blev også gift med sin afdøde forlovedes storebror i 1800-tallet. Måske er vi bare blødsødne her – i østen gifter man jo også rask væk sine døtre til en, familien har valgt 🙂
Sånn var det før, og man skal ikke så langt tilbbake heller, Madame. Vi kjente en gang et gammelt ektepar som hadde levd lykkelig alle sine dager. Han satt bak henne og rugget på gyngestolen, mens hun fortalte litt fra livet sitt. Det hun fortalte var at hun opprinnelig var forlovet med ektemannens bror, men så døde han i spanskesyken. «Så tok jeg E i stedet», sa hun.
Sånn ble det med den saken.
Tilbaketråkk: Brev fra skipslegen - igjen « Livet leker
Tilbaketråkk: Støv på hjernen « Livet leker
Det var en fin historie. For meg var den ekstra spesiell siden min oldemor og oldefar må ha truffet hverandre når de jobbet på Olsens Hotel-:)
Jeg fant de i 1875-tellingen.
http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0103&kenr=006&bnr=0404&lnr=00
Min oldemor, som het Elen Sofie Omberg, var Husjomfru der og min oldefar Torval Andersen jobbet som Gaardsdreng.
Morsomt-:)
Jammen det var jo veldig morsomt, Gunhild. Da kjente altså din oldefar og oldemor min manns oldeforeldre. Så morsomt. Hvis du er interessert i å se bilder fra hotellet den gang, kan du ta deg en tur ned på Hotell City, som hotellet heter nå. Oppe i andre etasje, i konferanseavdelingen, henger det en del bilder fra Olsens hotell. Jeg vet at Thvs oldeforeldre er på i hvert fall ett av bildene, men jeg husker ikke om det er noe bilde av staben. Om det er det, så kan det jo hende du finner bilde av oldeforeldrene dine der.
Dejlig og meget spændende historie, Hege, som jeg også læste for 3 år siden! Jeg holder meget af at høre om gamle dage og familiehemmeligheder.
Tilbaketråkk: Haren med øyne av rav og magien ved å holde fast i noe | Livet leker
Tilbaketråkk: Olsens etterkommere | Livet leker
Tilbaketråkk: Loftsrydding | Livet leker
Tilbaketråkk: Peter Andreas Munch, Den protestantiske kirkegården og litt familiehistorie | Livet leker
Tilbaketråkk: Peter Andreas Munch, Den protestantiske kirkegården og litt familiehistorie | Livet leker