Sommersus og sommerdus

I år har jeg knapt hatt antydninger til sommerferieblues. Kanskje skyldes det været.

Sommer-Fredrikstad

Ofte husker vi barndomsomrene som en lang rekke dager med pent vær, bading og brødskiver med sand og kaviar. Kanskje var det sånn det faktisk var. Denne sommeren har vi knapt hatt regn, – dessverre må jeg si, for min indre bonde kjenner at det er for tørt.

Krabbefiske på brygga i Oksrødkilen

Vi har bodd fast på hytta siden skoleslutt, – og før det hadde vi allerede skrevet i hyttedagboka mange dager. Heldigvis var ikke vedlikeholdslista så veldig lang i år, men lang nok til at vi er på etterskudd, og i dag er det skrape- og maledag.

I går var lille M og hennes lillesøster på besøk. Ingen ting forsterker sommerfølelsen som små barn. Hvis sommer er krabbefiske og bading, – ja, da må det barn til om alle brikkene skal være på på plass.

Båttur

Dagene finner sin egen rytme her ute. Vi står opp klokka ni, spiser frokost, leser aviser, sjekker Facebook, – og så kommer vi i gang med et eller annet mer eller mindre nyttig,- oftest mindre.

Nyttig?

Jeg liker at vi går her og rusler alene, men det blir av og til litt for stille for meg. Heldigvis er det folk på hyttene rundt oss, Jeg liker sommerens lydkulisse: ei motorsag, naboen som har gjester og skåler på verandaen, unger som skriker, brølende båtmotorer. Ekstra hyggelig er det når noe plutselig stikker innom på en kopp kaffe eller et glass vin. Heldigvis har vi hatt flere sånne spontanbesøk i år. I helga var Marthe og Hanna her, og det er ekstra stas.

Den ene dagen glir over i den andre, – og jeg merker ikke at tida går. Vi har en avtale om en Sverige-tur i uke 30, men jeg trodde det var om to uker. Da venninnen ringte for å gjøre avtale om neste onsdag, trodde jeg hun var en uke for tidlig ute. Sommeren går så fort. Tall Ships Races inne i byen var nesten over før vi fikk meka oss innover.

Tall Ships Races

Innimellom tar vi en tur hjem for å klippe gress og luke litt, men det hjelper så lite. Hagen gror rett og slett igjen, og inne i huset er det sånn stengt-hus-lukt. Det kan hende det kan bli fint å flytte hjem igjen og begynne på det vanlige livet. Jeg må tenke på det. Druepergolaen i utestua frister i hvert fall med lune sensommerkvelder et annet sted enn på hytta.

Jeg vil ha mye godt liv.

Ikke helt vellykka gi bort-dag

Gi bort-dag, tenkte jeg, – det må jeg prøve. I fjor var vi innom en hage der man fritt kunne forsyne seg fra store stabler med bøker. Kaffe og kake fikk man også. Det var kjempekoselig.

Thv og jeg prøver å få litt orden på huset vårt. Det er fullt av kjekt å ha, – og hvis vi skal klare å holde orden, må noe bort. Denne gangen hadde jeg ryddet i mat- og interiørmagasinene mine. Nesten 200 hadde jeg, noen gamle, noen nye. Det er for gæli å kaste dem, og jeg vet jo at mange gjerne vil ha sånne blader.

Jeg la ut invitasjon på Facebook og fristet med pent bilde og løfte om både boller, kaker og kaffe. Det var veldig varmt vær denne dagen, og jeg vet jo at mange er på sjøen eller på hytta på sånne dager. Likevel hadde jeg håpet på fler enn seks besøkende. Fortsatt har jeg 150 magasiner i en koffert.

Men den som gir seg har tapt. I august prøver jeg igjen, på en søndag ettermiddag.

Kommer du?

Nytt liv av daude gror

Dagens vårpost må få med et lite lydspor:

Jeg hadde nesten glemt det, – men sånn er det: Når varmen kommer, får vi ikke gjort noe innendørs. Heldigvis var jeg tidlig oppe i dag, sånn at rettekvota var unnagjort før sola nådde utestua.

Møbler er båret på plass, madrass, puter og tepper er båret ut, – og uterommet vårt er klart til bruk. Ikke før var vi klare, så kom naboen bærende med lunsj.

Kjekt!

Vi ble ikke sittende så lenge. Det er nok å gjøre. Bed skal lukes, gress rakes, roser klippes, – og alt er bare, bare lystbetont. Jeg kan ikke være mer lykkelig enn når jeg tusler rundt i hagen med sola i nakken og ei rosesaks i hånda.

Det er tidlig ennå, men hagen er full av insekter. De virrer rundt og ser ut til å lete etter blomster som ennå ikke er på plass. Inne i utestua har vi hengt opp en oversikt over de små bevingede.

Heldigvis er det meldt pent vær i flere dager. Det betyr at jeg kan bruke et par timer på uteliv når jeg kommer hjem fra jobben i morgen også. Jeg kan nesten ikke vente. På snora henger årets første klesvask, og plenen er full av tørre kvister og avklipte roser. Det får bli en rakedag i morgen, tenker jeg.

Og kanskje kan vi spise middag ute.

Nå begynner det

Seks måneder vinter, seks måneder sommer. Det er sånn vi har det her i Fredrikstad. Visst kan det komme mer snø og kalde dager, men da varer det et kvarter. I går kom varmen, og da er den beste halvdelen av året offisielt åpnet.

Da jeg kom hjem fra jobben i går, fikk jeg med meg Thv bak i hagen, og så hev vi ut alle møbler og alt rot fra utestua. Da mamma kom i halv fem-tida var vi klare for årets første glass med ute-hvitvin.

I dag var jeg tidlig oppe for å fullføre verket. Alle møbler er vasket og stelt, og fordi det var så mye rot, råket jeg opp for plass og måtte ta ibruk naboens hage. Så nabo – om du kommer hjem i kveld finner du møbler du ikke visste du eide nede på plattingen din. De står til tørk.

Druene under taket i utestua er klippet, og vegger og gulv høytrykkspylt. Alt er skinnende rent. I morgen skal det på plass, madrasser, tepper og puter bæres ut, og så er sommeren åpnet.

Det har vært så sommervarmt at jeg har gått i sommertøy hele dagen. Selv ikke i skyggen var det kaldt. Pausen ble inntatt i midt på plenen, – og den er så grønn at den må klippes i løpet av ei uke eller to.

Jeg tror dette er rekord for vårrengjøring i hagen. Det er i hvert fall første gang jeg har gjort i stand utestua før jeg har gjort i stand blomsterbedene. For et par år siden laget jeg en slags time lapse over våren, og det var en ganske annen historie. Vinteren har vært veldig mild, og det betyr at det ikke er tele i jorda. Når varmen nå kommer på oversiden, spretter alt som skal gro opp av jorda på et øyeblikk.

Puselus er litt sliten av denne våren. Han har fått en beiler, en vakker, svart hannkatt som går rundt huset vårt og hyler døgnet rundt. Når Puselus er ute, hopper og spretter den lille sorte rundt ham i pur forelskelse. Det er ikke helt gjensidig, men så er heller ikke Puselus helt intakt lenger, – i hvert fall ikke hva hormoner angår.

Men våryr er han likevel.

Grunnen til at jeg var så tidlig i sving i dag, var at jeg hadde en lunsjavtale med lesesirkeldamene, og klokka tre vrengte jeg av meg arbeidstøyet, tok en hvitvin under armen og ruslet lenger ned i gata. Der sto et vakkert bord og ventet midt i solskinnet.

Det har vært en deilig dag, – og flere skal det bli.

Fart og moro hele uka

Jeg kunne sagt hektisk og slitsomt, men det ville blitt for dumt. Etter forrige helgs vennemiddag og konfirmasjon, tok vi fatt på ei maratonuke. Jobb og kveldsaktiviteter i fin veksling hver eneste dag. Hektisk har det vært, – men moro.

På tirsdag var det jobbemøte hos noen som nesten bor på stranda. Sånn i kveldinga kjørte jeg utover i min lille røde, og da jeg kom ut var det bare eventyrlig vakkert der ute. Fra stuevinduene så vi rådyra som var på bærslang i hagen.

Ingen med vett og forstand vil kalle det jobb når alt det handler om er å sitte rundt et bord for å diskutere løsninger på en enkel luksusoppgave: Hvordan kan vi best markere 60-årsjubileet til klubben vår. Spør en bonde i India om han synes synd på oss. Det blir bare absurd. Middag fikk vi også, rødbetsuppe og god ost. Da jeg kjørte hjem sent om kvelden hadde jeg med meg en skikkelig kvalitetskveld i bagasjen.

Onsdag gikk det i grunnen i ett, for da hadde vi foreldremøte. En viss kollega fikk den gode idé at denne gangen var det lærerne som skulle bake kakene som skal gi penger til klassekassa. God idé, syntes han, – som fikk kona til å bake. Jeg møtte på skolekjøkkenet klokka åtte for å hive sammen en deig før første time. Foreldremøter skal planlegges før de kan gjennomføres, og vi kom i mål med alt. Frammøtet var godt, og jeg har slett ikke noe imot å fortelle foreldrene om hva vi driver med i klasserommet.

Torsdag var det tid for matklubb med jentene. En sånn kveld noteres på plussida. Seks damer, en liten baby, god vin og tre retters middag. Når alle er enige om at det er fint å dra hjem i ti – halv ellevetida, gjør det ikke noe at det kommer en ny arbeidsdag.

Det har vært en veldig varm septemberdag i dag. Da jeg kom hjem fra jobben var det 23 grader i skyggen, og derfor ble det et merkelig møte mellom sommer og høst. Vi kokte får i kål i går, nemlig, og i dag skulle den være bursdagsmiddag for mamma som fylte 77 år i går. Får i kål er høstmat, og det var litt merkelig å spise den bak i ei stekvarm utestue. Men godt smakte det.

Nå sitter vi her med bena høyt. Det er partilederdebatt på TV, men vi har allerede stemt. På kjøkkenet står ei bursdagskake og venter på glassur. Vi arrangerer bursdag for C og M i morgen. Det foregår på skolen min, og begge har bedt hver sin klasse pluss noen til. Det blir veldig mange barn, veldig mange! men det skal nok gå. Sånne barnebursdager varer bare tre timer, og vi skal sette inn støtet så det blir vellykka for våre to små.

Og om kvelden skal vi i 40-årslag.

Ikke et kjedelig øyeblikk.

Sitte stille kan vi gjøre når vi blir gamle.

Fløyelsmyke augustkvelder

Denne første uka med elevene har vært spesiell på flere måter. Det er så deilig å være på plass i hverdagsrytmen igjen, men den gleden er det bare jeg som har hatt. Thv har vært hjemme, fortrinnsvis på sofaen, hele uka. På mandag var jeg med ham til Diakonhjemmets sykehus i Oslo. Han ble operert for brokk, en grei operasjon, relativt ufarlig og heldigvis ikke relatert til sykdom. Det er godt å vite. Likevel er det ikke bare-bare å bli lagt i narkose så innvollene kan få besøk av lange operasjonsremedier, som ruller ut et 15X15 cm nett under magemuskulaturen din. Det kjennes! De sterke smertestillende han fikk med hjem har fått ligge, men vondt har det vært, og vondt er det ennå. Mest vondt er det i de mer hengende delene av den mannlige anatomi. Der forneden er alt blåsvart, – I say no more! I overimorgen skal han på jobb igjen, – selv om det kanskje er i tidligste laget.

I går følte jeg at skolehverdagen falt skikkelig på plass. Jeg har mange undervisningstimer på fredager i år (Man kan ikke være heldig hver gang.), og i går skrev vi kåserier i norsktimene og forsøkte å forstå politikkens vesen i samfunnsfag. Med så interesserte og deltagende elever som jeg har, er det bare veldig, veldig moro.

Etter jobben hadde sosiale kolleger ordnet i stand middag og vin og kos, – og det passet meg veldig veldig bra.

Så bra passet det meg, at da jeg kom hjem i sekstida, ville jeg ikke gi meg. Vi lurte noen gode naboer over gjerdene, og så utvidet vi dagen fram mot midnatt.

Lyse junikvelder er fine, men det er ikke så verst med de fløyelsmyke augustkveldene heller. Kvelder der vi kan sitte i den lune ettervarmen og lyse opp mørket med blafrende stearinslys og fakler.

Litt sånn hverdagslykke!

Og det deiligste var å våkne opp ute i Edens hage, – og oppdage at den er min!

Varmt og frodig

Som vanlig går det ikke an å se ut av spisestuevinduet på den tida vi flytter hjem fra hytta. Det er Thvs drue som leker trifide, og vokser seg utover og innover huset vårt, bokstavelig talt.

Da er det bare å ta med frokosten ut i hagen, bak i hagen, inn i utestua. Derfra ser vi virkelig at vi bor i en varm og frodig dal.

Det vokser druer under taket også, men Puselus er ikke interessert i druer. Han er fortsatt litt fornærma over å ha blitt flyttet hjem til byen. Han syntes hyttelivet er å foretrekke. Dessuten plager varmen ham.

Og det er varmt. Veldig varmt, – og frodig og mørkt. Over oss buldrer det, og himmelen er mørk av fukt.

Vi har sånn forsøksvis funnet fram gressklipper, sakser og lukefingre. Frodig er fint, men plantene spør ikke om lov. De gror også der de ikke skal, inntil gjerdet, opp gjennom sprekkene i hellene.

Hvis du ikke har hage, tenker du kanskje at vi driver med all denne lukinga fordi vi skal ha det frisert. Sånn er det ikke. Trær og gress inntil gjerdet får det til å råtne, planter mellom hellene sprenger seg vei og ødelegger oppkjørslen.

Men akkurat nå skal hageredskapene få hvile, og jeg skal sette meg under tak med litt lunsj. Er jeg heldig får snart et skybrudd å se på, trolig akkompagnert av et heidundrende tordenvær.

I stripet badedrakt

Her en ettermiddag fikk jeg uventet besøk av ei venninne. Vi satte oss ut i hagen, og jeg løftet fram et par av sitteputene som henger i utestua. De henger to og to på knagger der inne. Da jeg løftet ned den øverste puta, så jeg straks at vi hadde fått besøk.

Det lille vepsebolet må ha blitt bygget på rekordtid. Det er ikke mange dagene siden sist jeg hadde fram putene, – ei uke kanskje. For vepsen må det har fortonet seg som det ideelle sted. Inne i utestua blir det veldig varmt, og mellom de to putene har de nok følt seg trygge.

Fordi bolet var bygd mellom to puter, hadde de ikke tatt seg tid til å dekke seg helt. Puta lå jo så fint over åpningen og beskyttet dem. Det var før jeg kom og ødela moroa. Jeg regnet med at det ville gå raskt for dem å produsere et helt skall, og planen var å fotografere prosessen. Sånn gikk det ikke. Da jeg kom ut dagen etter for å fotografere, var bolet allerede rundt og fint, akkurat som et vepsebol skal være.

En stund lekte jeg med tanken om å la dem være i fred. Det kunne være moro å følge bolets utvikling gjennom sommeren. Thv var ikke like overbevist. Vi lager mat i utestua, og utover sommeren kan vepsen bli ganske innpåsliten.

Så gikk det som det måtte gå. Jeg plukket ned vepsebolet og kastet det. Dessverre hadde luringene tygget et lite hull i puta før de satte i gang med sitt lille byggverk. Ja, ja, – det får være der til minne om en liten visitt av noen småfyrer i stripet badedrakt.

I stripet badedrakt
og ør av dødsforakt
flyr den med hevet spyd
midt i sin egen lyd.

Et ondt og giftig stikk
det korte øyeblikk
av salig raseri.
Og så er alt forbi.

Inger Hagerup (Hvem ellers!)

Betydningen av et drivhus

Hvis du lurer på hvorfor man trenger et drivhus, – se bare her:

Legg merke til det høye gresset i bakkant. Plenen har kommet sent i år, og vi har bare klippet en gang. Vi la merke til det i fjor også: Under plastikkstolen fra IKEA vokser gresset vanvittig godt. Man skulle tro at den melkehvite plasten stopper noen solstråler, – men tydeligvis ikke mange nok til at det hindrer veksten. Det blir et skikkelig drivhus under der.

Det er sommer i hagen. Endelig! De hvite syrinene er i ferd med å blomstre, og de lilla ligger like etter.

Noen roser og annet småtteri har avgått ved en vinterlig død, men det er ikke mer enn at vi fint kan erstatte det. Noen planter ser til og med ut til å ha klart vinteren fint. Alle clematisene kommer kraftig og godt, noen faktisk bedre enn i fjor. Denne er plantet for å blande seg med druen. I fjor kravlet den seg oppover drueplanten og stakk fram et vakkert blomsterhode her og der.

Endelig er sommeren her. Været har vært varmt og strålende de siste dagene, og vi rusler rundt i hagen: Planter noen potteplanter her, setter opp en takrenne der. Det skal males litt hist og pist og et nytt gjerde skal opp. Poenget med en hage er ikke å bli ferdig, men å pusle med de små og store prosjektene i et uterom. Vi er heldige som har et sånt.

Hva vi har i vente

Jeg vet ikke om du husker det, men for to år siden laget jeg to bildeserier fra hagen. I sytten uker tok jeg to bilder i hagen hver lørdag, ett mot utestua og ett den andre veien. Jeg forsøkte å stå på samme sted, og så fotograferte jeg hagen som den var akkurat da, uten å rydde eller ordne noe som helst. På den måten fikk jeg med sånne aktiviteter og folk som er vanlige hos oss om våren.

Våren 2011 var veldig spesiell i hagen. Det var våren etter at vi hadde fått lagt om taket vårt. Mye av rotet fra snekkeriene ble liggende under snøen. Det er grunnen til at det blir så store kontraster mellom rotete og ryddig, grått og grønt. Desto morsommere å se på.

Vi har mye å glede oss til framover.

Og nå har jeg altså debutert som time lapse-produsent på YouTube.