Så ble han pensum, Yahya Hassan

Fra 0 til 100 på 3 sekunder.

Fra debutant til pensum på tre måneder.

Sånn er det med Yahya Hassan. For alt jeg vet har Yahya Hassan – Digte vært pensum i Danmark lenge før vi slo til den første dagen etter juleferien, men ingen skal si vi ikke henger med.

Det er morsomt å undervise i litteratur på ungdomstrinnet, – veldig, veldig morsomt. I løpet av tre år skal vi lese oss gjennom litteraturen fra Håvamål og fram til i dag, – og jeg liker at dette i dag tas helt bokstavelig. Da jeg hadde tiende klasse for tre år siden var jeg nyforelsket i Ingvild Rishøj. Hennes novelle Jimmy sa skal få være med oss i år også, og kanskje finner jeg noe fint når jeg får tid til å lese hennes nyeste samling: Vinternoveller.

Norskundervisning handler ikke bare om litteraturen, men også om kulturen, om forfatterne og den konteksten de står i. Jeg valgte derfor å presentere elevene mine for Hassan før vi leste noen av diktene hans. Han er et ferskt skudd på stammen, og man finner ham ikke akkurat i noen litteraturhistoriebok. Etter å ha lest meg opp så godt jeg kunne, presenterte jeg forfatteren, liv og dikt for klassen. Vi så også et intervju med ham fra dansk TV.

Lesing av dikt i klasserommet er en skolsk aktivitet. Skolske aktiviteter blir ofte latterliggjort både av folk flest og av forfattere. Lærerne plukker i stykker litteraturen, hevder de. Teit, spør du meg. På skolen snakker vi av og til med elevene om hva det er vi driver med, at noe er skolsk, at hensikten er å åpne opp for større, intuitiv forsåelse ved neste korsvei, – og ungene forstår så godt hva dette dreier seg om. Det er ingen norsklærer som på alvor tror at noen nærleser litteraturen de koser seg med hjemme i godstolen, langt mindre at de analyserer filmene de ser eller musikken de hører. Likevel mener jeg det har stor verdi å stoppe opp og lese på en annen måte når vi leser på skolen, – i hvert fall av og til. Det handler om en bevisstgjøring om rytme, ordvalg, metaforer … og alt det andre som kan gi en ekstra dimensjon til en tekst.

Jeg valgte ut tre dikt fra debutsamlingen til Hassan. Det første, Barndom, er vel kjent, og jeg lar det ligge nå. Det neste var et dikt kalt Man græmmes og det siste var et utdrag fra noe Hassan kaller Langdigt.

For å ta det siste først. Diktet Langdigt er virkelig megalangt, og jeg tillot meg å lage et utdrag. Det jeg hengte meg opp i, og derfor trakk ut, var den delen der stemmen i diktet snakker til søsteren sin. Han har fått vite at søsteren skal gifte seg med en voksen mann. Hun er forelsket, men det har broren sine egne tanker om. I motsetning til de andre diktene, som (så langt jeg kan se) følger vanlig dansk rettskriving, har dette diktet en mer muntlig form. Ord forkortes, og man får en slags kebab-dansk-følelse. I Danmark kalles det visst perker-dansk. Uansett gir det diktet et muntlig, autentisk preg, og jeg likte det.

Jeg fikk en veldig godhet for både søster og bror i dette diktet, særlig for ham. Fordi foreldrene for første gang tillater henne å møte en mann, forveksler hun oppmerksomheten med forelskelse, – i hvert fall mener broren at det er en forveksling. Et sted skjønner han at han trår for nær, at han er belærende og nedlatende, og i et forsøk på å rette opp, sier han: SØSTER MIG JEG UNDERKENDER IK DINE FØLELSER, – men det holder ikke lenge, og han fortsetter å fortelle henne hva han mener. Jeg opplevde det faktisk som ganske humoristisk, og der tråkker nok jeg uti det nedlatende eller overbærende.

Se bare her:

OG SÅ SKIDE PLUDSELIG MIN SØSTER SKAL GIS VÆK
TIL EN GELLERUPPERKER!
DET ER IK TVANG
SØSTER ER HELT MED PÅ DEN!
HUN ER FORELSKET!
MEN SØSTER MIG JEG VED BEDRE END DIG!
DERFOR JEG TILLADER MIG
OG LAVE UDTRYK PÅ MIN BEKYMRING
MIN BEDREVIDENDE BEKYMRING
MIN DANSKERBEKYMRING
MIG JEG VED DET ER DEN FØRSTE GANG
DU ER FORELSKET
FORDI DU ALDRIG HAR VÆRET
PÅ LEJRSKOLE ELLER STUDIETUR
FORDI DU ALDRIG HAR VÆRET TIL FEST
FORDI DU ALDRIG HAR TALT MED EN DRENG
FORDI DER IK VAR NOGEN
DER SKU KALD DIG SHARMOUTA
FORDI DU HAR VÆRET TILDÆKKET
FRA HJEM TIL SKOLE OG FRA SKOLE TIL HJEMMET
OG NU DU ER FORELSKET!

SØSTER MÅ IK LAVE BANKE PÅ
PÅ NOGENS DØR
SØSTER MÅ VENTE PÅ
DER KOMMER NOGEN OG LAVER BANKE PÅ
PÅ HENDES DØR
SÅ DE SIDDER SÅRN
MED DERES MØDRE SOM VAGTER OG ALLAH I FJERNSYN
OG RYGER EN VANDPIB
OG SÅ FLUKS DE LAVER ELSKER PÅ HINANDEN
SØSTER MIG JEG UNDERKENDER IK DINE FØLELSER
MEN MIG JEG SKØNNER
DET DEN FØRSTE FORELSKELSE
OG MIG JEG SKØNNER
DEN FØRSTE FORELSKELSE DEN ER IK HOLDBAR
MIG JEG SKØNNER
DEN FØRSTE FORELSKELSE
DEN ER DEN FARLIGSTE FORELSKELSE
NÅR DEN MUNNER UD I EN ÆGTESKAB
MED EN MUSLIM

Diktet traff meg. Det glir rett inn i diskusjonen om hva som er tvang og hva som er frivillig i relasjonen mellom foreldre og barn, en diskusjon jeg har hatt med elever mer enn en gang, – særlig når vi har diskutert kjønn og plikt.

Nå skal du få et lite innblikk i hvordan det kan foregå når vi leser dikt i klassen.

Først leser jeg diktet høyt for elevene.

MAN GRÆMMES

JEG SKIDER EN ROSE MED TORNE
MIN RØV BLØDER AV DÅRSKAB OG HÆVN
JEG ER EN SKIDE ANTISEMIT
JEG FIK DET IND MED FADERMÆLKEN
MED DRONERNE OVER OLIVENTRÆERNE
MED STJERNER OG STRIBER OG HVID FOSFOR
JEG FIK DET IND MED GRÆDEMUREN
MED YNK SIDEN HOOLOCAUST
MED PALÆSTINENSERNES YNK
OG JEG YNKER MED DEM

Så spør jeg om noen vil si noe, – om noen for eksempel kan gjenfortelle motivet. Hva var det jeg leste?

Denne gangen kom det flere innspill: vi er i Gaza, han erkjenner at han er antisemitt, han skammer seg over det, han skriver om USA og Klagemuren, om jødeutryddelse og om medfølelse og ynkelighet.

I en klasse sitter det elever med ulik håndbagasje, og en av mine reagerte spontant og veldig, veldig sterkt på dette diktet. I raskt tempo fikk vi høre en historie om å kjenne seg igjen, om å skamme seg for sine egne fordommer: Jeg har akkurat den følelsen overfor menn, jeg stoler ikke på menn, jeg liker ikke menn, – og jeg vet det er tull og feil, og fornuften min sier meg at jeg er fordomsfull og hatsk, men det bare er sånn, og jeg har det ikke fra min far, som Hassan, men fra min mor. Det bare er der

Jeg lurer på hvordan Abid Raja ville lest dette diktet. For noe over ett år siden husker jeg at Raja fikk tyn for en kronikk han skrev i Aftenposten. Akkurat som Yahya Hassan hevdet Raja at muslimske barn, særlig guttebarn, ofte får hat mot jøder, homofile og andre grupper inn med morsmelken. Om Raja fikk så hatten passer av norske muslimer som ikke kjente seg igjen, – så har han tydeligvis en fetter i Danmark. I skolesammenheng er det morsomt å vise hvordan så ulike tekster som en aviskronikk og et dikt kan skildre den samme følelsen.

Du må ikke tro det er halleluja-stemning når jeg leser litteratur for klassen min. Langt derfra! De fleste er tause, – heldigvis lyttende tause. Men så er det disse som hiver seg frampå, som har noe å melde og tør å si det. Ofte trigger de noen flere, og vips så har vi en litterær samtale på gang. De er unge disse elevene, og jeg har den troa at de som lytter også får noe ut av det. Neste gang er det kanskje de som vil delta i samtalen.

Yahya Hassan er ennå ikke oversatt til norsk, men det gjorde ikke så mye. Tvert om, vil jeg si. Denne gangen kunne vi også prate litt om oversettelse. Hvordan ville vi gjort det? Hva blir JEG ER EN SKIDE ANTISEMIT på norsk? Vi var vel enige om at JEG ER EN JÆVLA ANTISEMITT ville ligge nærmest det norske, men så var det lenken til den første verselinjen:JEG SKIDER EN ROSE MED TORNE. Bruker vi JÆVLA, så mister vi den forbindelsen. Kanskje må det bli EN BEDRITEN ANTISEMITT?

Og hva med YNK? Jeg er ingen kløpper i dansk, men jeg oppfatter at YNK har en dobbelt betydning akkurat her, at det både handler om å ynke seg, klynke, jamre, – men også å føle medfølelse med noen; altså at han har medfølelse med jødene etter holocaust, men samtidig har medfølelse med palestinerne som, med god grunn, ynker seg. Dette siste var det jeg som brakte på banen. Det blir for språklig vanskelig for elevene. Likevel har det verdi å fokusere på språket på denne måten, – og om en stund kommer oversettelsen, og vi kan sammenligne og se hva som har kommet ut av det.

Og sånn holder vi på, vi norsklærere. Vi har ingen illusjoner om at elevene våre stormer ut i verden for å finne mer lyrikk, flere romaner, andre symfonier; men hører du til dem som tror de lider seg gjennom den kulturen vi presenterer for dem, så tar du feil. En skoletime er en happening, en der og da situasjon. I timen, mens vi leser og diskuterer, er elevene på banen, og jeg ser at det skjer noe med dem.

At de fokuserer på alt mulig annet i det øyeblikket de lukker skoleporten, kan vi fint leve med. De opplevelsene de får i klasserommets øyeblikk kan ingen ta fra dem, og for noen av dem åpner disse øyeblikkene nye porter til opplevelser de aldri ville funnet uten skolen og det skolske.

Advertisements

16 responses to “Så ble han pensum, Yahya Hassan

  1. Det er så sant. Skolen åpner for nye opplevelser, for alle. Men mest fikk jeg bare lyst til å si at jeg leste akkurat ut Vinternoveller til Rishøi, og Hassans bok på dansk ligger klar på bordet. Etter at jeg har lest om Schønberg Erken, den er innimellom.

    • Vinternovellene står på lista mi også, – og jeg gleder meg. Jeg har veldig sansen for språket hennes.

      Jeg håper skolen åpner for nye opplevelser for alle, – og jeg vet at den gjør det for mange. Men igjen: Det er en der og da opplevelse.

  2. For en deilig, deilig bloggpost! Vi tror jo ikke at elevene skal sitte og analysere og tolke og plukke fra hverandre alt mulig. Men de får sammenhenger, kontekster, bakgrunn – og av og til en aldri så liten aha-opplevelse. Og det er så veldig fint å få lov til å være med på dette.

    • Det er nettopp sånn det er, Hanne. Og jeg blir liksom litt lei meg når jeg skjønner at mange av dem som aldri setter sin fot i et klasserom ikke forstår den sterke fellesskapsfølelsen det er når vi møtes i ei novelle, en diskusjon eller noe annet.

      Hyggelig for meg at du likte posten 🙂

  3. Jeg kan godt forstå, at det kan være svær læsning for dine elever. Det jeg indtil videre har læst af Yahya Hassans digtning har været skrevet i et sprog, som også falder mig svært.
    Som nu:
    OG SÅ FLUKS DE LAVER ELSKER PÅ HINANDEN
    SØSTER MIG JEG UNDERKENDER IK DINE FØLELSER
    Det er naturligvis kunstnerisk frihed blandet med det talesprog, der formodes talt i familien/vennernes kreds, og giver derved nærvær og umiddelbarhed; men det er ikke let læseligt dansk for en dansker heller.

    • Men jeg liker det, Farmer, – og det selv om jeg ikke er danskspråklig.

      OG SÅ FLUKS DE LAVER ELSKER PÅ HINANDEN gir assosiasjoner i retning barn, – det er noe naivt ved det.

      Forresten – nå som du er her: Har jeg forstått tvetydigheten i YNK og AT YNKE på riktig måte, synes du?

  4. Jeg er efterhånden blevet mere og mere glad for uddrag. Det er helt i orden at omtale et værk ved hjælp af uddrag. Jeg har somme tider protesteret imod uddrag, når de bliver fremlagt uden forbehold; med andre ord, når udgiveren ikke understreger sine forbehold og sine mangler overfor en ung, sårbar, usikker elev, og det viser sig fx. ved engelsk litteratur, at de klassikere, som mange generationer har anset for at være stor kunst, blot er ordskvalder. Eller når metaforer og billeder ikke forstås – når en lærer ikke selv har forstået, hvad digteren egentlig udtrykker, fordi digteren rører ved nogle emner, som stadig er kontroversielle (fx. en fattig, syg mands undertrykte sandhed i «The Ancient Marriner»).
    Men det, du trækker ud af Yahya Hassan fungerer fint for mig! 🙂 Og åbenbart også for én, der siger «jeg har fordomme overfor mænd!»

    Kommentarer:
    YNK: Jeg synes ikke de sidste 2 citerede linier er tydelige (og jeg er på linie med Farmer i holdningen til det sproglige). De sidste 4 linier (Jeg fik det ind med grædemuren) spiller måske på at vi kan tolke lidt i retning af hvad vi selv synes.
    Ynkelig kan betyde «medlidenhedsvækkende» eller «patetisk», «latterlig».

    Jeg fik det ind med grædemuren,
    #han (Hassan) har forstået jødernes kærlighed til grædemuren.
    Med ynk siden holocaust
    #han har medlidenhed med ofrene for jødemord.
    Med Palæstinensernes ynk
    #Palæstinensernes situationer sørgelig
    Og jeg ynker med dem.
    #giver to meninger, P. er latterlige eller medlidenhedsvækkende?
    #ud fra resten af digtet må tolkningen være, at de er latterlige
    #måske fordi hele den islamiske kultur er fundamentalistisk?
    #men vi andre ved bedre, som du vist også skriver, Palæstinenserne situation er urimelig, bl.a. fordi nabostaterne ikke vil have dem.

    • Takk for hjelp med YNK, Donald. Det skal bli veldig morsomt å lese den norske oversettelsen.

      • Selv takk! Ja det bliver spændende. Men lad nu være med at tage en oversættelse for mere end et bud på en tolkning/gendigtning. 🙂

  5. The Ancient Marriner –> Mariner.
    The Rime of the Ancient Mariner (originally The Rime of the Ancyent Marinere) is the longest major poem by the English poet Samuel Taylor Coleridge, written in 1797–98 and published in 1798 in the first edition of Lyrical Ballads. Modern editions use a revised version printed in 1817 that featured a gloss. Along with other poems in Lyrical Ballads, it was a signal shift to modern poetry and the beginning of British Romantic literature.

    Uddrag af Coleridge kommentar til en (kvindelig) læser, der anklager digtet for at være umoralsk: … but I told her that in my judgment the poem had moral, and that too openly obtruded on the reader …

  6. Uha, Wikipedia citerer forkert. Coleridge’s kommentar:
    I told her that in my own judgement the poem had too much; and that the only, or chief fault, if I might say so, was the obtrusion of the moral sentiment so openly on the reader as a principle or cause of action in a work of such pure imagination. It ought to have had no more moral than the Arabian Nights’ tale of the merchant’s sitting down to eat dates by the side of a well, and throwing the shells aside, and lo! a genie starts up, and says he must kill the aforesaid merchant, because one of the date shells had, it seems, put out the eye of the genie’s son.

  7. Tvedydigheden i YNK-ordet er tydelig.
    Men hele tiden er jeg nervøs for at overtolke i en tekst, som ligger så fjert fra korrekte rigsdanske sætningsdannelser.

    • Den nervøsiteten har vel den som skal oversette – omtolke disse diktene også. Jeg skal stå først i køen når den norske versjonen kommer.

  8. Du må være en fantastisk lærer!
    Jeg tror, at det vil blive virkelig vanskeligt at oversætte Hassans digte, af samme grund som Farmer er lidt inde på: Det er temmelig dårligt dansk, rent grammatisk set … det er sikkert forholdsvis let at forstå for en dansker, men jeg kan godt forstå, at (unge) nordmænd kan have visse problemer med det. Mit bedste bud på en oversætter må være en nordmand af samme afstamning som Hassan, men det skulle vel heller ikke være så vanskeligt at finde frem til?

    • Takk for tilliten, Ellen, men jeg er nok en helt alminnelig lærer.

      Det er morsomt at det er så mange dansker som har engasjert seg i oversetterspørsmålet. Det skal bli spennende å se når den norske versjonen kommer.

  9. Tilbaketråkk: Noen tanker om Bowie, en litterær kanon og litt til | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s