Vi sovner tidlig og våkner med sola. Etter frokost er det halvannen time over rettebunken (Dagen er aldri den samme uten), – og så begynner vi ferielivet. Sola er uansett ikke varm nok før sånn i ti – elleve-tida, – og i dag var den i hvert fall varm nok.
Vi fant oss ei solseng hver rett under verandaen her, i kanten av bassenget, bretta ut boka vår og så bare lå vi der. Vi lå og vi lå og vi lå, – og det var bare helt og aldeles deilig. Jeg er varm langt inn i benmargen. Sånn ved lunsjtider gikk vi opp på verandaen vår for å spise litt, – i selskap med to duer.
Etter lunsj gikk vi ned til bassenget igjen, – og så fortsatte vi å ligge i sola. Vi solte litt foran og litt bak og litt på siden. Det var akkurat som det skulle være.
Sånn i kveldinga kjørte vi bort til Playa del Cura, der vi bodde i fjor, – og så satt vi der på strandpromenaden og så sola gå ned i havet. Kvelden ble avslutta over en tallerken frittert fisk, sardiner og blekksprut nede i Mogan-havna.
Klokka er ni, – og jeg tror jeg er klar for senga. Det er viktig å være klar for mer sol og sand og strand og vann i morgen.
Ingen solstråle må gå til spille.
Livet leker 