Bloggen har hatt bursdag

Det har vært aktive dager i det siste, så jeg glemte helt at bloggen min har hatt bursdag. Første innlegg ble skrevet 18. februar for et år siden, og jeg husker det godt. Hele blogginga føltes som et stunt, og jeg visste ikke om jeg skulle våge. I starten sørget jeg til og med for at det ikke var mulig å google meg.

Det gikk fort over, kan man si 🙂

Etterpå har jeg skrevet 412 poster. Slett ikke verst på 368 dager.

 Kanskje jeg ikke har noe liv?

Forførende water front på Island Brygge

Det fleste feriedagene i vårt liv har vi bodd på vandrerhjem. Lommeboka har ofte ikke tillatt noe annet, men vi har også vært veldig fornøyde med den måten å bo på. Vi er altså ikke blaserte hotellgjester. Likevel var vi ikke så voldsomt imponert over Copenhagen Island som hotell. Frokosten var på det jevne, – akkurat som alle andre hotellfrokoster, og teen ble servert i bitte små kaffekopper.

At både interiør og eksteriør er lekkert, taler jo til hotellets fordel. De som driver stedet burde likevel huske at det ikke er designet som bygger et hotell, – det er det helt andre, menneskelige faktorer som gjør.

Likevel vil jeg garantert komme tilbake for å bo her, kanskje allerede ved neste besøk. Det skyldes ikke hotellet, men omgivelsene. Da ungene var små, tok vi dem ofte med på byferier, og så forsøkte vi å finne noe som kunne appellere til både store og små, men det var ikke alltid like lett i sommervarmen. På dette hotellet kan man avslutte dagen med å bade rett utenfor døren. Der ligger et av Københavns havnebad, og det må jo være en drøm for barnefamilier på storbyferie.

 

I avisene hjemme har vi lest om det gigantiske byggeprosjektet Island Brygge, – og nå bodde vi altså nesten her. Islands brygge har en spennende historie, og akkurat nå skjer det en vanvittig endring her. Rett etter frokost tok vi oss en morgentur ut på byggeplassen, før vi satte snuta mot Norge igjen. Og en byggeplass er det, en gigantisk byggeplass. I den andre enden av bryggen er det flere bygg som er ferdige, men der var ikke vi denne gangen.

Her vokser ingen ting langsomt, men i stedet skyter byggene i været som løvetann om våren på mange steder på en gang. Noe skal helt sikkert være kontorer, men har jeg forstått riktig blir dette et gigantisk boområde også. Sykkelbroa (som er som en kopi av den vi har i sentrum her hjemme), førte oss over til denne mastodonten. Endelig passet det å bruke ordet: Mastodont. For det var det det var. På avstand kunne vi se at det var leiligheter oppover i etasjene, men da vi sto under den, minnet den om en uinttagelig festning.

Da ville jeg kanskje heller valgt en leilighet i dette bygget når det blir ferdig. Riktig nok var det kantete og rotete i formen, men jeg så mange fine, store verandaer som antagelig vil ligge badet i sollyset når den slags slipper til utpå vårparten.

Og det er spørsmålet vi diskuterte da vi gikk her: Hvis vi skulle bo i København, og hvis penger ikke spilte noen rolle, – ville vi bodd her? Hvis valget sto mellom en stor loftsleilighet med takterasse i en gammel, erverdig sentrumsgård, og en ditto i et av disse moderne husene, hva ville vi valgt?

Jeg er slett ikke sikker. Det som taler til Islands Brygges fordel ligger ikke i leilighetene alene. Boligområdet ligger altså noen få minutter utenfor de mest trafikkerte delene av København, på Amager, men samtidig i sentrum. Bryggen er langstrakt og strekker seg over et stort område. Likevel blir dette et nærmiljø der man kan leve nærmest som i en velutstyrt, moderne landsby. Den flotte badeplassen rett utenfor stuedøren har jeg nevnt, og den er bare en av to slike plasser i dette området. Det er noe få storbyer har maken til.

Tilgjengeligheten til forretninger er stor, og der i den delen av området der vi var ligger også det store kjøpesenteret Fisketorvet. Vi var der selv, og selv om et kjøpesenter ikke byr på smale gater og små, spennende butikker, så får man alt man trenger til livets fornødenhet. I hverdagen er det kanskje viktigere enn sjarm. På samme sted ligger også et stort kinoanlegg, Cinemaxx.

Men ville jeg bodd her? Nå på vinterstid var det ganske goldt og klinisk, og jeg så nesten ingen trær. De kommer kanskje når området er ferdig. Alt er nytt, og mangler derfor historie. Jeg vet ikke hvordan det så ut akkurat der vi var tidligere, men det forundrer meg at det ikke har vært mulig å ta vare på noe gammelt som kunne intergreres i det nye. Riktig nok er visst mastodonten som nå er boligblokk bygd rundt en gammel silo, – men det var det eneste jeg kunne finne av rester fra gamle dager. Kanskje jeg tar feil, at jeg bare ikke ser det fordi jeg ikke har lokalkunnskap nok. Hjemme synes jeg de som bygger ut Værste har vært flinke til det. Der har vi fortsatt mange linker til fortiden.

I utgangspunktet tenker man kanskje at dette er et boligområde for de unge og hippe, – men sånn ser ikke jeg det. Dette må da være et flott sted å bo for den som er gammel. Her er fremkommeligheten god. Området er sentrumsnært med butikker, restauranter og kino i gangavstand, og det er til og med mulig å få seg et tidlig morgenbad på sommerstid.

Hvordan det gamle huset følte seg er en annen sak. Midt oppe i alt byggekaoset lå det der og så ut til å kjempe for livet. Jeg betviler at det ligger der neste gang jeg kommer tilbake.

Nå gleder jeg meg til å komme tilbake for å se på utviklingen. Da skal vi leie oss sykler og tråkke nedover fra Copenhagen Island til den delen av Islands Brygge som vi ikke brukte tid på denne gangen.

Selv om jeg er et menneske som elsker at verden rundt meg har en historie å by på, kan jeg også bli forført av det som er nytt og lekker. Jeg har nok blitt litt forført av Island Brygge.

Om en stund, når alt er ferdig, vil jeg komme tilbake for å gå nedover denne gata .