Da vi var i Oslo i går var nesten alt bare hygge og kos. Bare en gang åpnet min feiljusterte adrenalinpumpe opp for en liten ekstra flow. Vi var på vei over en provisorisk gangbro. Det ble trangt og tett av folk begge veier. Vi var i den delen av Oslo der prosentandelen mennesker uten rosa hud er ekstra stor. I tillegg laget en gruppe asiatiske turister en propp der de sto og studerte et kart. Alt stoppet opp.
Rett bak oss gikk to voksne menn. De var nok midt i trettiårene, uvanlig kortklipte på hodet, og den ene kun iført en t-skjorte i kulda. Helvete heller, to hvite og hundre svarte. Går det an å flytte seg, så folk kan kommer fram her? Bør vel ikke stenge veien. Faen heller. Det var da det kom et ukontrollert adrenalinslipp i meg, og jeg bråsnudde og glefset: Jeg kan gjerne stenge veien litt ekstra for deg, jeg, og jeg er hvit! Jeg trodde de to gikk rett bak meg, og da jeg bråsnudde forventet jeg å stå bryst til bryst med han som snakket. Det gjorde jeg ikke, for der var Thv. De to ekle kom rett bak ham. Det var kanskje like greit, for de så ikke videre snille ut.
Jeg snudde meg og gikk videre. Bak meg hørte jeg dem kommenter meg: Helvetes SV-kjerring, har sikkert…. og så hørte jeg ikke mer.
Kanskje like greit at det gikk som det gikk. Der og da følte jeg meg veldig modig og tøff, men da adrenalinet hadde sunket ned i venstre kne, var jeg egentlig glad jeg bare gikk videre. Hvem vet hva sånne rasistiske gærninger kunne finne på å gjøre med en liten dame fra Fredrikstad.
Jeg bør kanskje få justert den adrenalinpumpa 🙂
Livet leker 