Når en ung mann reiser ut i verden på hvalfangst, står det gjerne en gråtkvalt ung pike igjen på kaia. Sånn var det i denne historien også. Vi vet ikke om hun fulgte ham på kaia i Larvik da han dro ut denne første høsten, men vi vet at hun sto og vinket året etter. Thorvald hadde nemlig allerede truffet sin Gerd Johannessen, hun som senere skulle bli min svigermor. Det betyr at hun gikk hjemme i Oslo og ventet på ham i tre sesonger. Det er lenge det, for den som er ung og forelsket.
Vi vet ikke helt presist når de traff hverandre første gang, bare at det var på et studentball på Blindern, antagelig julen 1947. Gerd var der sammen med en annen ung mann da Thorvald fikk syn på henne. Hun var faktisk aldeles nydelig, – det kan jeg underskrive på. Han fikk lurt telefonnummeret hennes ut av kavaleren, og dagen etter ringte han henne. Hun ble fornærmet, og ville aldeles ikke inviteres ut på noe som helst. Hun var ikke en slik en som ble med unge menn bare fordi de telefonerte. Men han må ha vært ganske standhaftig, for til slutt fikk han henne med en spasertur. Thorvald hadde kjøpt nye sko, men de var for trange, så det endte med at han gikk der og halet. Gerd syntes han var en pyse, og førs da han tok av skoen og viste henne blodet som fløt, var det noe medfølelse å få. Så ville han ha henne med på teater, og det aksepterte hun, bare det ikke var på Den grønne heisen, for den hadde hun nemlig sett allerede. Da Thorvald skulle bestille billetter, kunne han ikke huske hva hun hadde sagt, – men var det ikke noe med Den grønne heisen. Så bestilte han to billetter til nettopp den.
Vi har nå støvsuget hele huset etter flere brev og bilder, og fangsten ble mye større enn jeg hadde våget å håpe på. Som vi skal se senere, var det også andre unge piker som meldte sin interesse. Den gangen tok det litt tid å utvikle et forhold, og det gjaldt å sondere terrenget. Det kan vi også se når vi blar i Thorvalds fotoalbum. Her finner vi en hel side tapetsert med unge jenter. En av disse er Gerd Aslaug Johannesen. Hvem tror dere det er? Hvem skal han velge? Forslag mottas med takk.
Vi har ikke funnet så mye av korrespondansen mellom disse to, men det første brevet er skrevet mens han var i Capetown, og innholdet forteller at dette faktisk er det aller første han skriver til henne på denne turen. Telegram sendte han imidlertid, og noen av dem er bevart. Dette sendte han to dager før han ankom Capetown.
Brevet er veldig tidstypisk. Dette var rett etter krigen, og varemangelen i Norge var stor. Så er det naturlig at han fokuserer mye på alt det lekre man kan få kjøpt i Cape Town.
Gerd var dameskredder, og hadde gått på tilskjærerakademiet i Stockholm. Det er trolig derfor han nevner varemengden i Capetown contra den i nettopp denne byen. Om de hadde vært der sammen, vet vi ikke.
Cape Town, 3/11-48
Kjære Gerd!
Nu er jeg kommet til Capetown etter en lang og hyggelig reise. Hittil er det ikke hendt noe alvorlig. Vi hadde pent vær hele veien nedover. Dessverre var vi ikke innom noe sted før Capet. Vi gikk langs Scotland, gjennem Pentland strait og langs Irland. Vi kunde se land, men mere blev det heller ikke. Neste sted vi så land var Tenerife den største av Kanariøene, en vidunerlig pen øy den reiser seg fra vannet til toppen Pico del Teide ca 4000 m. på toppen en bitte liten snekladd også hvite landsbyer hele veien opp.
Livet ombord har ellers gått sin jevne gang, hver dag lik den andre, og blå-blå sjø til alle kanter.
Jeg har igrunnen vært litt skuffet over at det ikke lå noe brev her da vi kom inn, men det er kanskje en misforståelse.
Jeg har iallefall sendt deg en liten julehilsen, og tenker mye på deg.
Ellers kan du tro at Capetown er en snodig by. Omtrent 1/2 så stor som Oslo, med små bungalower spredt rundt, men selve sentrum 25 etages flotte skyskrapere.
Og så butikkene da, utvalget i Stockholm er lite og vissent i sammenligning. Du kan få absolutt alt hvad ditt hjerte begjærer og prisene er omtrent 1/3 lavere enn i Oslo, og da vet du det er ganske fint å gå iland med 4000 kr og «do shopping». Jeg har ellers kjøpt sort tøy til ridedrakt og alle slags forsaker til. Jeg har ventet med å skrive for å se om det var noe brev fra deg, og derfor har jeg ikke skrevet før idag. Som sagt jeg skulde ønske jeg hadde hatt deg her så vi kunde gå ut på nattklubber og barer og ellers sett på byen og folkelivet. Hvite folk her nede ser akkurat ut som hjemme, høye og lyshårete de fleste. Ikke et menneske vilde snu seg etter en pike som fru Lise (Tandberg) Klev hvis du har sett henne. 1/3 av folk du ser er hvite, resten coloured i alle farver fra negrenes kullsorte til brungule kineser-damer.
Rett som det er ser du en nydelig kledd dame med et lite neseslør (muhammedansk), og en kokett turban arm i arm med en elegant indier med fez. Negrene går mye kledd i de utroligste filler, men byen er ren som en nyslått toskilling og helt full av nye amerikanske biler. Den gjør i det hele tatt et voldsomt rikt inntrykk, og jeg tror du vilde besvime når du kom inn i klesbutikkene.
Ja, nu skal vi gå, vi har ligget her siden sent aften 29.
Ha det bra vesla, og ikke glem meg helt.
Kjærlig hilsen
Thorvald
P.S.
Adresseen til Norvald får du greie på hos
Melsom og Melsom
Nemset(???) pr Larvik
Ellers går det også an å telegrafere at det er liv i deg.
P.S. Vi reiser om 20 minutter.
Han syntes tydeligvis ikke brevet var nok, og to dager etter at Norhval forlot Capetown fikk Gerd et telegram. Jeg vet ikke hvor lang tid et brev tok fra Capetown til Oslo, men hun fikk uansett telegrammet først.
Livet leker 