Brev fra skipslegen 3 Mot Afrika

Jeg hadde en forestilling om at Norhval var et relativt lite skip. Der tok jeg feil. Thorvald var jo ombord i skuta mesteparten av tiden, så det er naturlig nok ikke så mange bilder av den i hans album, men noen er det. Ett av dem tar jeg med her.

Det er et problem at det ikke er tekst i albumet, og det er derfor vanskelig å vite hvilke personer vi ser på bildene, og hvor i verden vi er. Noe husker vi fordi Thv fortalte oss det, men mye er glemt. Mer bereiste personer enn meg kan kanskje fortelle hvor Thorvalds bilde av Norhval er tatt. Er det Table Mountain vi ser bak skipet? Innspill mottas med takk.

Etter mye leting på kryss og tvers fant vi endelig en flott side om Norhval på nettet. Her kan man lese alle detaljene om skipet, og det er også mange fine bilder å se. Hvis man scroller seg nedover, finner man også et bilde av kaptein Farmen som Thorvald skriver så pent om i ett av brevene sine. Det er også et bilde av ham som har lagt opp siden. Han heter Hans Olaf Sørum, og det ser ut som om han fortsatt er i live. Vi har nemlig funnet navnet hans i telefonkatalogen for Larvik. Mon tro om vi skal ta en telefon i den retningen?

En av personene vi har bilder av, mener vi at vi kjenner. Thorvald skriver pent om kjemikeren, og vi mener å huske at han er den lange, piperøkende mannen med skjegg. Hva han heter, aner vi ikke. Så må vi få tak i mannskapslitene til Norhval fra sesongen 1948/49.

5/10-48
I dag har vi begynt på Bukta (Biskayabukta) og vinden friskner på igjen, det er nu helt mildt.
Det kom et Engelsk 4 motors militær (landfly) fly og snuste på oss idag. Ellers passerte vi «M/S Westerdam» fra Rotterdam på kloss hold. Det var et nydelig hollandsk passasjerskip på 16000 tonn på vei hjem til Holland. Den gjorde 24 mil, og vasket ivei så det var en fornøyelse å se på. Vinden har frisknet på i hele dag og nu har vi stiv kuling, eller vel så det. I kvell måtte vi for første gang bruke slingrebett ved kvellsmaten. Det er kommet mange sjøsyke messegutter. Selv har jeg heldigvis ikke merket noe. Jeg ser av gårsdagens produkt at jeg har glemt å fortelle at jeg har ennu en plikt ombord nemlig kontortid fra kl 17.45. – til 18.15. hver eftermiddag, ellers skal jeg jo være tilstede til enhver tid, og kunde gripe inn med hård hånd som det heter. Ha det bra.

6/10-48

I dag har det vært pent vær og stille sjø. Jeg har fått ferdig nye kraner på operasjonsstuen, og har fått sterilisert operasjonsutstyret. Det har vært litt dønning ikvell, det er omtrent som en Augustaften hjemme, sommervarmt og fuktig.

Sendt telegram hjem. Passelig å gjøre i kontortiden.

7/10-48

Vi passerte utenfor «kap Teneriffe» nordspissen av Spanien i dag tildig. Det er nu nydelig og stille vær og helt sommerlig. I dag er det en uke siden jeg reiste hjemmefra, og dagen er feiret med en liten fest hos kjemikeren, som ellers er en usedvanlig hyggelig mann. Han er utdannet realist fra universitetet, 36 år gammel og vi er mye sammen og har det hyggelig. Vi hadde med oss på festen en modig fyr som heter Sigurd Andersen, og er en av de flinkeste hvalskytterene våre. Han er ellers fra Kråkerøy. Vi har foruten  ombord Arvesen (skytter) som bor rett bak hytta til Hvattum. Han er visserlig verdens beste hvalskytter (bokstavelig) og ellers…… Han skal utvandre til Kapstaden med hele fam. pga skattene hjemme.

Kjemikeren til venstre, Thorvald til høyre

8/10-48

Vi er nu på høyde med Gibraltar, og nu er sommeren kommet for alvor. Det er nydelig vær, og solstek og varme som en av de aller varmeste dagene hjemme. Kjøleanlegget er slått på og nu kan jeg vri på en tut og så blåser det avkjølt luft inn i lugaren min.

Før trodde jeg alltid det var juks med den blå farven på vannet i sjøfilmer fra tropene, men nu ser jeg at sjøen virkelig er så helt blåfarvet og anderledes enn den grønnaktige farven på sjøvannet hjemme.

I ettermiddag så jeg de første flyvefiskene. I kvell er det måneskinn, nesten havblikk, lange – lange slakke atlanterhavsdønninger. Det er så pent og deilig at det ikke er til å tru. Bare synd at det ikke er noe hyggelig kvinnelig selskap ombord. De eneste damene ombord er familien til bestyreren. Han har med seg kona og to døtre (4 1/2 år og 7 måneder gamle) samt en niese som er 13 år gammel. Dette får være nok for i dag. Ha det bra.

9/10-49

Ja, i dag er det ennu mere sommerlig enn igår, igrunnen mer sommerlig enn jeg har hatt det noengang hjemme. Det er fremdeles som en av de aller varmeste dagene hjemme, men det blåser sånn passelig friskt, og er helt varmt og deilig likevel. En har ikke følelsen av at kulden lurer like rundt hjørnet slik som hjemme.

Bortsett fra at jeg lengter hjem og savner deg og Signe har jeg det nesten altfor godt. Mye nytt og morsomt å se, hyggelige og snilde mennesker å være sammen med, lite å gjøre, god betaling og god mat. For øyeblikket sitter jeg i min kahytt og skriver til dere og spiser hermetisk ananas avkjølt i mitt eget isskap. Utenfor er det som sagt måneskinn og pasat og deilig. I morgen kommer vi inn mellom Kanariøene, vi skal ikke innom noen havner, men kommer til å ligge et døgn og bunkre hvalbåtene. Livet ellers går sin jevne gang ombord, og alle vet på en prikk hvad de skal gjøre, og gjør det fort og ordentlig til riktig tid.

Ha det bra.

10/10-48

Ja, i dag har vi ligget og bunkret hvalbåtene i le av Teneriffe, den største av Kanariøene. Vi har ligget ca 4-5 km fra land, men hadde ikke anledning til å komme inn. Været var nydelig, og jeg tror at øen Teneriffe er noe av det vakreste som finnes:

Nederst blå-blå sjø, virkelig blå og så krystallklar at når du ser hvalbåtene på nært hold ved kokeriet så ser det ut som de svever i vannet, og du ser hele bunden og ror og propeller når de går forbi. Så er det øya som fra alle kanter stiger i ville og forrevne daler opp mot «Piko del Teide» som er 3800 m høy og har en mikroskopisk snøkladd på toppen.

I alle dalene nesten helt opp mot toppen av fjellet ligger det strødd landsbyer med hvite hus, Nederst mot sjøen er det vingårder, så kommer bananplantasjer, appelsin-citron og andre fruktplantasjer, og på toppen, eller oppover mot toppen frisk grønn skog. Med hensyn til klimaet er det som en riktig varm sommerdag hjemme, men det blåser bestandig friskt.

Ja, andre opplevelser enn bunkringen og synet av Teneriffe bød dagen egentlig ikke på. Utover kvelden sank «Piko del Teide» i sjøen, og så er det igjen bare blått hav på alle kanter.

11/10-48

Ja, nu er varmen kommet for alvor.

Business and pleasure

Vi har i mange år vært øvingslærerteam for lærerhøyskolen. Det er en jobb vi trives godt med. Noen ganger kan det bli litt voldsomt å skulle tilpasse årsplanen sånn at det passer å motta en studentgruppe fem – seks uker i året, særlig når vi som i år har tiende klasse. Vi føler eksamen puste oss i nakken, og skolehverdagen er ganske hektisk som den er. Samtidig er det veldig spennende å ha studenter. I utgangspunktet er det studentene som skal lære, men det er ikke mindre lærerikt for oss. Det skjerper oss å skulle føre nye lærere inn i profesjonen, og vi har deres øyne på oss i alt vi gjør. Vi må tenke gjennom vår egen praksis, og ikke minst reflektere over den sammen med studentene våre. Sånt våkner man av! Samtidig har studentene alltid noe positivt å bidra med. De ser klasserommet med nye, friske øyne.

Men nå er det stort sett over for i år, og i dag dro T og jeg til lærerhøyskolen for å se studentene framføre et prosjekt om evaluering og tilpasset opplæring. Det er alltid moro å komme på høyskolen, moro på flere måter. Det er en helt annen kultur enn den vi jobber i. Først og fremst er det spennende å møte høyskolelærerne og høre hva de går rundt og tenker på. Samtidig slutter vi aldri å undre oss over den milde måten de gir studentene sine tilbakemeldinger på. I dag hørte og så vi på 10 gruppeframføringer. Kvaliteten i både form og innhold varierte fra under middels til usedvanlig bra. Men det var lite i høyskolelærernes respons som avslørte at det var noen kvalitetsforskjell på gruppene. De virker lette å imponere. Seansen minnet om en evaluering av femteklassinger: Så imponerende, så flinke dere er, så godt dere har arbeidet. Det hele la seg som et klamt teppe over auditoriet. Noen unntak var det, heldigvis. Vår studentgruppe fikk konstruktiv kritikk fra en av sine lærere, og det tror jeg de satte pris på. De gjorde ellers en god figur.

Vi protesterte ikke da arbeidsdagen var over. Nå var det tid for det store utland. Det skulle handles hos søta bror. Jeg forbigår i stillhet et brett med Ramlösa, to kilo kjøttdeig, en bunke Familien Dafgård, bacon, kyllingfilet, kyllingvinger, krydderurter, en pose sjokolade, allergitabletter, innbakte reker, roastbiff, leverpostei, youghurt, te, brød, tørket frukt, mengder av knekkebrød ….

For mennesket lever ikke av knekkebrød alene. Det må også ha litt skjønnhet og lekre pasteller.

En strek i regningen var det at denne stoppet på størrelse medium. Men pytt, så sparte jeg de pengene.