Huset ligger på torvet, rett ovenfor kirken, i den eldste delen av Vila Joliosa. Calle Mayor 1 må vel være byens mest sentrale adresse. Det morsomme er at både huset til høyre og huset til venstre for nr 1 har nummer 2. Pussig!
Alle husene i dette området er pene og nymalte. Ikke dette. Huset ser fullstendig forlatt ut, og det er det visst også. Det har selvfølgelig en eier, men han har stoppet den påbegynte restaureringen. Årsaken til det fikk vi vite av den tidligere nevnte velinformerte engelskmannen. Eieren startet å restaurere huset. Han ville bygge på en etasje, og satte i gang arbeidet. Han rakk å mure opp yttervegger og vindusåpninger før bygningsrådet (Mon tro om det heter bygningsråd i Spania?) stoppet ham. Vinduene i den nye etasjen har buer. Husene i Vila Joiosa har ikke buer over vinduene, og de skal heller ikke ha det. Dette er en bevaringsverdig by, og da kan man ikke gjøre som man vil. Sånn er det vel stort sett over hele verden, og vi kjenner det godt fra vår egen Gamleby. Denne eieren var av en annen oppfatning. Da han fikk beskjed om at fasadeendringen ikke var godkjent, la han ned murerskjea. Det er to år siden, og nå vet ingen hva som skjer med huset.
Denne saken kan få flere utfall. Forhåpentligvis tar huseieren til vettet og endrer fasaden i overensstemmelse med reglene. Gjør han ikke det, får vi håpe han selger det til noen med større sans for pietet. Det verste ville jo være om bygningen blir stående til forfalls. Det har den altså gjort i to år. Forhåpentligvis vil noen gripe inn før det går så langt.
Det er et usedvanlig flott hus. Detaljene er mange og utsøkte. Balustradene var i støpejern, og lister og gerikter utskårne. Døra er et kapittel for seg.
På avstand ser den bare ut som en gammel dør, men gamle dører har nesten alltid mer å by på enn det du ser om du bare haster forbi. Kom bare nærmere, så skal du få se.
Jeg er i et fremmed land, og jeg snakker ikke språket. Det finnes sikkert mange flere opplysninger om dette huset enn dem jeg fikk fra engelskmannen, men de er neppe tilgjengelige for meg. Ergerlig! Forhåpentligvis kommer jeg tilbake til Vila Joliosa ved en senere anledning. Da skal jeg i hvert fall strene rett opp til Calle Mayor 1 for å se hva som har skjedd med huset.
Livet leker 
Guri malla, jeg er sjokkert og imponert over din kjappe produskjon av flotte blogginnlegg…
Takk for det, 9na. Jeg hører til dem som er født med deler av hjernen i fingrene. Det betyr at jeg uttrykker meg lynraskt med hendene. Dessuten slapper jeg også av når jeg skriver. Det er i grunnen noe av det beste jeg gjør. Problemet er at jeg ikke tenker så godt uten at jeg samtidig skriver.
Jeg synes Calle Major ser bevaringsværdig ud.
Heldigvis er der mange steder i Europa, hvor man har sans for, hvad der skal bevares; og nogle steder viser det sig endda at være god forretning, som fx. byerne i Alsace på «Route du Vin».
I Spanien nord for Malaga er der nogle bjergbyer, der er kendt for deres skønhed, «den hvide by», Competa og mange andre, hvor der naturligvis er stærke regulativer, også om at der skal ryddes op, og i tilgift får man præmie for vedligeholdelsens kvalitet.
Jeg synes ikke, at alting skal bevares. Nye ting opstår på ruinerne af fortiden.
Men derfor må man alligevel bevare så meget, at man kan fortælle historien, så vore børnebørn kan få et levende indtryk af hvordan mennesker lærer, bygger og river ned igen.
Jeg synes heller ikke at alt skal bevares, dax2. Det blir det jo ingen utvikling av. Med fare for å såre noen: De husene jeg liker dårligst er de «liksomgamle», – den arkitekturen som later som om den er noe annet enn den er. Skulle jeg bygge hus i dag, skulle det være etter dagens arkitektur.
Men dette huset bør bevares. Det ligger i en gammel bydel, og det har noen detaljer som ingen ville finne på å produsere i våre dager. Utskjæringene i porten er et eksempel på det.
Jeg håper det går bra.
Calle Mayor No 1 så likedan ut sommeren 2003. Jeg har bilde, men ikke digitalt. I bloggen min ser du litt av huset i en av kollasjene.
At det er mange velholdte hus i La Vila skyldes «rike» nordboere som har kjøpt opp. Veldig mange nordmenn som eier hus i Casco Antigua. Jeg har ambivalente følelser til akkurat dette. Godt at noen vedlikeholder husene, men synd fordi prisene på hus er blitt så høy at spanjoler ikke kan kjøpe. Det blir mindre og mindre av lokalbefolkningen som bor her og flere utleieleiligheter. Hvordan ender det da til slutt? Ferieby uten lokale innslag?
Jeg er enig med deg i at dette er synd. Jeg har lest et sted at La vila regnes som en tapt by for vanlige spanjoler. Synd. Byen blir heller ikke like attraktiv for oss hvis den fylles opp med bare turister.