Pakket og klart

Tynne sommerkjoler, sandaler, shortser – bare lett sommertøy er pakket ned i koffertene. Vi er klare, og i morgen drar vi av sted.

For omtrent et år siden snublet vi over en familie som hadde emigrert til Spania. Nå var de her i hjembyen på sommerferie og bodde hos familien. De ville gjerne leie hytta vår i en uke. Samtidig nølte de litt. De følte at det var sløseri å bruke penger på å leie ei hytte når de tross alt kune bo hjemme hos familien, og det kan man jo forstå. Vi kom fort fram til et arrangement. De lånte hytta vår gratis en uke i august i fjor. Nå er det vår tur til å låne huset deres. Og for et bytte: Vi reiser ned til 270 kvadratmeter, 5 soverom og tre bad, – lille Thv og lille jeg. Ungene er invitert med, men det passet ikke for noen av dem. De får skylde seg selv.

Jeg kan ikke forstå det: Vi våkner her i morgen, spiser både frokost og lunsj hjemme. – og så blir det middag nederst i Europa. Merkelig.

Stikk innom sent i morgen kveld, så skal du få høre hvordan dagen har gått.

Ut mot havet

Nå har vi spist årets siste middag ute ved havet, – tror jeg. Vi var invitert til gode venner som ennå ikke har flyttet tilbake til byen. Og jammen hadde de hell i uhell: Det regnet voldsomt i går morges og formiddag, og i natt har det bøttet ned. Likevel kunne vi sitte ute i går kveld. Jeg fikk til og med bruk for solbrillene mine. Hjemme hos T og T møter vi ofte mennesker vi ikke ser så ofte ellers, – og det liker vi. Så kan man kanskje snakke om noe annet enn man pleier, og kanskje vanker det noen andre meninger og synspunkter enn dem vi hører til daglig.

Selv om jeg bare har hatt mitt nye kamera i et døgns tid, føler jeg at jeg har lært de viktigste funksjonene. I går leste jeg til og med manualen fra ende til annen. Det er en aktivitet jeg pleier å overlate til Thv, men nå ville jeg vite alt. Bildene ble i hvert fall fine, og soft-blitzen fungerte som jeg håpet. Det gikk an å både få med blomstene og nattehimmelen bak.

Nå skal jeg øve meg mer.

<p