Daily Archives: 17.08.08

Fra Kuba til Grønland på en dag

Oslo er eksotisk, skikkelig eksotisk, – i hvert fall en sensommersøndag i august. Jeg må bare fortelle deg det, for jeg visste det nemlig ikke selv før i dag.

Vi dro av gårde tidlig på morgenen, tungt lastet med en sofa til Henrik, og sykler til å dra på tur med. Sofaen ble avlevert, syklene avmontert, og så var det bare å gi seg byen i vold. Det var Marthe som skulle vise oss rundt. Det var søndag morgen, og da er det kanskje ikke så rart at vi aller først møtte en festløve og hans mindre drikkfeldige bror.

Og omtrent så lenge varte moroa, for så punkterte Thv. Pytt, pytt! Vi traska og gikk oppover igjen for å finne en bensinstasjon så han kunne få lappet sykkelen. Bensinstasjonen var bare en kilomteter eller to unna, og på veien var det mye å se.

Vi er i hovedstaden mange ganger hvert år. Likevel er Oslo en by jeg ikke kjenner. Når vi er der inne, har vi nesten alltid et ærend: Vi skal besøke venner, gå på teater eller vi har noe annet fore. I dag var det bare sightseeing som sto på programmet. Marthe tok oss med langs Akerselva. Det anbefales. Tenk at det er fosser midt i Oslo by! Noen steder sto folk til og med og fisket.

Det er mange broer som krysser Akerselva. Denne heter Aamodt bro, og den er fra 1852.

Den fredselskende inskripsjonen appellerte til meg:

Turen førte oss gjennom både Kuba og Grønland, og nede ved Blå var det marked.

Da vi hadde vært på markedet og skulle sykle videre, fikk vi plutselig øye på noe på en vegg. Ved første øyekast så signaturen til å stemme. Det kunne vel ikke være en …? Nei, – det var det ikke. Men så er vi jo alle kopier, så da så.

Akerselva forsvant ut i havet, og vi svingte inn på Grønland. Det er der det riktig gamle Oslo lå, og Marthe viste oss rundt i Ruinparken. Her har munkene en gang gått rundt i sine grå kapper, mens biskopen nippet til sin vin i den hvite bispegården i bakgrunnen.

Jeg liker godt at gamle hus ikke forsøker å skjule sin histore, og det kan ingen beskylde dette for å gjøre. Se godt på husfasaden og sporene etter gamle vinduer. Her kan man lese stilhistorie fra flere århundrer tilbake.

Til slutt var vi helt ute ved havet, i Bjørvika. I bakgrunnen kunne vi se både Akershus festning og Københavnbåten. Her har det ligget en borg, og det var ruiner nok for den som var interessert. Det var vi, men vi begynte å bli sultne også.

Henrik kom for å møte oss, og så gikk vi på Lompa for å spise middag (Unn deg en kikk inn på bildegalleriet til dette spesielle stedet som nettopp har gjenåpnet). Jeg minner om et viktig punkt i loven om gode foreldre: Gode foreldre spanderer alltid skikkelig middag på sine fattige studentbarn så snart det byr seg en anledning. En bedre anledning kunne det ikke blitt. Vi spiste godt, og så hadde vi jo noe å snakke om:

Skal det være ingeniørhøyskolen eller informatikkstudier på universitetet? Svaret er nærmest avgitt.

Da vi kom ut fra restauranten, innså jeg at vi var i bunnen av byen. Hvis du ikke vet det fra før, kan jeg fortelle deg det: I Oslo er det bare oppoverbakker. Det var bare å begynne å tråkke. Egentlig gikk det ganske greit, og det var mer enn nok å se på. Underveis stoppet vi for å spise dessert, – is på en isbar. Så tråkket vi videre. Utenfor Nasjonalbiblioteket pekte Marthe på en sidebygning. Det er der hun jobber som vitass noen timer i uka for å lære mer, og ikke minst for å tjene noen slanter.

Etter hvert var jeg så støl mellom to av mine største muskler (Jeg nevner ikke hvilke!), at jeg fikk med familien inn på t-banen de siste stoppestedene. Ikke det at jeg er lat, men det kan jo være hyggelig å kjøre bane når man først er i storbyen 🙂 Det er faktisk ganske eksotisk for oss som bor ute i provinsen å kjøre t-bane. Dessuten var klokka sent på ettermiddagen, og vi måtte avslutte en deilig dag for å komme oss hjem. Det ligger arbeid og venter.

Oslo er skikkelig eksotisk. I dag har det vært varmt og godt, og det var et yrende folkeliv over alt, markeder, cafeer og restauranter. Til tross for at det var søndag, holdt mange butikker åpne, særlig de med litt eksotisk mat. Over alt mymlet det av folk, – unge og gamle var ute for å nyte den siste resten av sommer.

We’ll be back!