Huset vårt ligger et lite stykke opp fra kysten, og vi kan jo velge hva vi vil bruke dagene til: Ligge på stranden, snuse rundt i fiskerbyene, eller kjøre opp i fjellene. I går valgte vi fjellene. Til tross for varmen er det veldig frodig her, grønt og lekkert, og det bedrives jordbruk over alt. Sånn har det tydligvis vært lenge, for flere steder ser vi rester etter gamle dyrkingsterasser i fjellskråningen. De er små og antagelig for ineffektive for dagens produksjon. Men produsere gjør de fortsatt. I det området vi var i går handlet det om fruktdyrking. Bøndene har tydeligvis et problem med fugler som stjeler av grøden, og for å holde dem ute har de lagt digre nett over åkre og fruktgårder. Gigantiske nett! Noen steder dekket de en hel åsside. Innimellom hørte vi tunge drønn som av kanoner. Det var visst skudd som skal skremme bort fuglene.
Målet for dagen var vannfallene i Algar. De ligger en kort kjøretur fra oss, men for en kjøretur. Vi sneglet oss oppover og sukket og aiet oss over hvor pent det er: Høye fjell, dype daler, lekre gårder, digre åkre – nydelig. Da vi kom til Algar forsto vi fort at vi ikke kom til å være alene. Det var mange som hadde tatt turen, for det meste turister. Vi fikk en skyggefull parkeringsplass og betalte våre 3 euro. Det var det verdt, og det er andre gang vi betaler for parkering her i Spania. Det meste vi har gjort har vært gratis, inkludert flere av museene.
Men nå var det vannfall som gjaldt. Vi gikk og vi gikk – oppover selvfølgelig. Langs alle veier og stier var det vannrenner med friskt rennende vann. Vannet i elven kommer fra bekker og elver høyere oppe i fjellet, men flere steder springer det også ut av fjellsprekker. Det var nesten bibelsk dette vannet som bare kom ut av fjellet.
Vi bestemte oss for å ta mosjonen først, mens vi var uthvilte og spreke. Det gikk bratt oppover, og heldigvis var det laget trapper flere steder. Stien var lagt langs elven, og den vekslet mellom å renne sakte, falle i små vannfall eller kaste seg ned fra høye skrenter. Og over alt kunne man bade. Da vi kom til enden av stien satte vi oss ned, drakk vann og hev oss uti. Det var deilig. Rent, kaldt, friskt vann. Det føltes iskaldt først, men jeg tror neppe det var under 20 grader.
Rundt vannet hang blomstrende trær og drysset rosa blomster ut i det klare vannet. På bunnen lå runde stener, og over alt kunne vi høre lyden av fosser. Man kunne følge elven videre oppover, men hvor langt valgte vi å ikke finnne ut. Når man er turist kan man ikke forvente å være alene, og sånn var det selvfølgelig ikke her heller. Men det er ganske fornøyelig å ligge sånn på en elvebredde å se på andre mennesker som leker og koser seg i vannet. På veien ned stoppet vi og badet flere steder, og jeg fikk skyllet håret mitt i en av fossene.
Da vi kom til bunne følte vi oss friske og avkjølte. Det er det ikke ofte man gjør på disse traktene. Og så begynte det jammen å regne også. Først noen drypp, og så fosset det ned resten av dagen. Til stor glede for alle som lever av jorda, ville jeg tro.
Vi har valgt å spise de fleste lunsjene ute her nede. Det passer godt når vi er ute på tur. Og denne gangen fikk vi paellaen vår.
