I 1936 var det sommerolympiade i Berlin. Hitler gledet seg. Nå skulle han få vise fram det nye Tyskland for hele verden. En stor olympiastadion ble bygget, og Hitler tok plass på ærestribunen for å hylle idrettsutøverne.
Alt ble ikke som han hadde tenkt seg. Amerikaneren Jesse Owens tok fire gullmedaljer og slo sine lysluggede konkurrenter ned i støvlene. Han sto på seierspallen mens folk rundt ham gjorde nazi-hilsen.
Samme år skrev Nordahl Grieg diktet Sprinterne som en ironisk kommentar til det som skjedde under OL. Og legg merke til årstallet – 1936. Tenk så på alt du har hørt om at tyskere flest ikke forsto hva Hitler ville med jødene. En norsk dikter forsto det allerede i 1936. Da krigen var over og bevisene for jødeutryddelsene kom på bordet, var Nordahl Grieg nemlig død.
Sprinterne
Niggeren Owens sprinter,
germanerne stuper sprengt.
Det blonde stadion undres,
og Føreren mørkner strengt.
Men tenk da med trøst på alle
jødiske kvinner og menn
som sprang for livet i gaten
– dem nådde dere igjen!
Livet leker 