Jeg er nesten aldri alene hjemme, og det er jeg glad for. Jeg liker at vi er to.
Nå er Thv på tre dagers kanotur med elevene sine, og jeg har hele huset for meg selv. Det har sine gode sider. Det er deilig å komme hjem til tomt hus, sitte helt stille i sofaen uten å prate et ord, ha middagen på knærne.
Fra onsdag til torsdag var de to små her. Det er hakket mer strevsomt å være alene med dem enn å være to. Man får ikke tid til noe annet enn barn. Så vet jeg hvordan aleneforeldre har det hver dag.
Og så er jeg mørkeredd. Ikke når de to små er her, heldigvis. Jeg vet jo at de beskytter meg hvis det skulle komme en voldtektsforbrytermorder. Men når huset er helt tomt er jeg ikke særlig glad i å gå alene i kjelleren, – men hva skal jeg nå der å gjøre etter at det har blitt mørkt?
I dag kommer han hjem igjen.
Livet leker 