Syden er et land

Syden er et land. Det ligger langt mot sør, og har strender med parasoller og varmt, salt vann over alt. Det er alltid mange mennesker i Syden. De innfødte snakker fort og lesper alle sammen, men merkelig nok kan man høre alle Europas tungemål når man beveger seg ute. Jeg vet ikke hva hovedstaden i Syden heter, men det er ikke så farlig, for landet er helt tydelig velorganisert og ryddig, så jeg tror alt fungerer som det skal. De som jobber i butikker og på restauranter later som om de liker at vi er her, men de ser veldig slitne ut, – særlig når vi bestiller middag klokka ti om kvelden.

På restaurantene serveres det billig mat, og den ligner på den maten vi får hjemme. I butikkene derimot selger de underlige fisker og vakuumpakkede lammehjerner som jeg ikke en gang vurderer å smake på. Det er mange som drikker for mye alkohol i Syden, særlig de som snakker samme språk som oss, – og det er litt flaut. Vi later som om vi kommer fra et helt annet land, så ingen skal tro at vi har noe med dem å gjøre. I Syden er det varmt, veldig varmt, og himmelen er alltid blå. Hvis du går barbent på flisene utendørs sent om kvelden, kjennes det som å gå på varmekablene på badet hjemme. Over alt er det blomster, og om kvelden er lufta parfymert av dufter.

Det er lenge, lenge siden sist vi var i Syden. Vi liker det.

Vel framme

Egentlig var det i går vi var vel framme, men det viste seg at Internetten i huset vårt ikke holdt hva den lovte. Nå har v kjøpt oss nettilgang for hele uka.

Vår jomfrutur fra Rygge gikk aldeles supert. Riktig nok var flyet litt forsinket, men det var til å leve med. Ellers var alt supereffektivt og raskt.

Jeg elsker å fly – og jeg hater det. Veien ned er så fryktelig lang. Samtidig er det herlig å kunne sitter å se utover verden, ned på Danmark for eksempel. Det er som et stort kart, men jeg kjenner meg sjelden igjen. På flyplassen i Alicante sto bilen vår, en bitte liten Ford Ka, og ventet på oss. Det er lenge siden vi var på chartertur. Nå chartrer vi selv, og det er jo såre enkelt og mye billigere. Bileturen gikk greit, og vi fikk se flott Middelhavskyst, Her i Alfaz sto det hvite huset og ventet på oss.

Siden vi kom så sent, gikk vi i den norske klubben for å spise middag. Det var hyggelig og veldig godt, men prisene var nok i overkant av hva som er vanlig her nede. Det var cognacene også. Thv ba om kaffe og cognac til dessert, og det fikk han. Det er kaffen til høyre!!!

Huset ligger 20 meter fra butikk og restaurant. Da vi kom hjem etter middag hev vi oss i det lille badebassenget. 28 grader var faktisk egnet til å kjøle oss ned. Det var en deilig følelse å plaske rundt der i nattemørket.

Og nå drar vi på stranda.