Fisk og vilt

Da jeg var liten var det en butikk her i byen som het Fisk og vilt. Det var min yndlingsbutikk. Den lå på den andre siden av kirkeparken, like ved der jeg vokste opp, og jeg og min venninne var der rett som det var. Butikken var bitte liten med et stort utstillingsvindu ut mot gaten. I vinduet sto kassene med godsaker på linje: Flyndre, torsk, reker, kreps og krabber,  og så dill , mye dill. Utenfor sto noen kasser med sesongens grønnsaker. Når man kom inn luktet det skog og sjø. Gulvet var sorte og hvite fliser, og det var alltid vått. Et sluk i gulvet sørget for at den lille innehaveren kunne spyle det rent hele tiden. Han beveget seg rundt der inne med et stort, hvitt forkle. Det mest spennende der inne hang på veggene. Døde dyr! Først og fremst et stort, utstoppet hode, jeg tror det var av en hjort. Og rundt hodet hang flere slags vilt, og det jeg husker best er ryper og kramsfugl, begge med hode og fjær intakt. Det hendte vi gikk inn for å kjøpe for fem kroner i reker, og så fikk vi en mikroskopisk papirpose med noen få rosa lekkerbiskener som vi senere pillet rene for skall og spiste, før vi til sist sugde ut alt som var av salt kraft. Ikke et øre av de fem kronene skulle gå til spille.

Jeg kan ikke huske at mine foreldre handlet der. Dette var en dyr og eksklusiv forretning, og min mor gikk andre steder. Dessuten sto ikke kreps og kramsfugl på vår meny. Min venninnes far derimot hadde sans for det lekre, – og det hadde hans mannlige kolleger også. Når han skulle ha herrelag og det kom litt brått på, hendte det at vi to småjentene ble sendt gjennom parken for å kjøpe noen – mange – kilo kreps. Andre ganger ble det servert kramsfugl. Men det aller beste var sent på kvelden når de voksne hadde kommet til cognacen. Disse herrene belemret seg ikke med å spise klørne på krepsen eller vingene på kramsfuglen – og så ble det vår tur. Dette var mitt første møte med denslags spise, og jeg husker både maten og stemningen. Vi to småjentene som satt på trappen en sommerdag og smattet og suttet på mengder av krepseklør, – eller en sen høstdag ved kjøkkenbordet med bittesmå kramsfuglvinger og en sauserest som vi skrapet ut av kjelen og spiste med skje. Ute var det mørkt, og fra spsiestuen kunne vi høre lyden av latter og mørke mannestemmer, mens glassene klirret og den søte sigarlukten la seg som et krydderteppe over hele huset. Jeg har faktisk ikke spist kramsfugl siden.

Men sjøkreps spiser vi noen ganger, og den var god den krepsen vi spiste i kveld. Vi gadd ikke en gang dekke bord. Vi var jo enige om å tilbringe kvelden i en sofa. Det kan være en deilig kontrast å spise sånn lekker mat midt oppe i salongbordrotet.

kreps.jpg

marthe.jpg

7 responses to “Fisk og vilt

  1. Ummmm den ser lækker ud 🙂

  2. I min ungdom havde vi jagttid på kramsfugle; altså solsort og sjægger.
    Det er himmerrigsmundfulde; men fuglene er i dag fredede i DK.

    Hos os er det rejerne, der spises som aften-slik, som nogen gange kan købes for under 50 kroner kiloet; upillede fra Grønland.
    De bliver også tit spist som på billedet dit.

  3. Visst er det lekkert. Her hos oss spiser vi både kreps og reker upillede. Rekene har vært billige i vinter, og det har vært vanlig å få ferske for rundt 70 kroner. Krepsen i går kostet 99, – men det er ekstremt billig. De pleier å koste minst det dobbelte. Selv om jeg ikke har spist kramsfugl siden 1970 eller deromkring, kan jeg fortsatt kjenne smaken – og så den sausen!!!

    Min far som er 67 år gammel, forteller at da han var liten gutt satte de doner, feller, for å fange trosten. Min mann forteller at hans farfar i tredveårene også skjøt småspurv med støvhagl og spiste dem. Han drysset havregryn utenfor kontorviduet sitt, og når det var mange nok, så skjøt han. Det skulle ha vært i dag!!!!

  4. Droner har jeg ikke prøvet, men vi «lyste» gråspurve, når de sad under taget om aftenen.
    En lommelygte blændede dem, og så kunne vi tage dem med den anden hånd, når vi stod på en stige.

  5. En ting er å fange gråspurv, – men å spise dem? Det er merkelig at det skal bety noe hva slags kjøtt man spiser, men det gjør det altså. Jeg mangler fullstendig appetitt på dyr jeg ikke er vant til å spise, og vil helst slippe både slange, kanin og altså gråspurv. Helt idiotisk, – for det er jo bare en følelse. Muslimer som er lært opp til å ikke spise gris, sier jo det samme: Hvis den religiøse overbevisningen om å ikke spise svin ble borte, så ville de likevel ikke orke det. Fordi de som små har lært at det er ekkelt, så kan de ikke overbevise sin hjerne om noe annet. Om noen byr meg gråspurv – eller slange eller kanin – så skal jeg likevel smile og smake.

  6. Gråspurv smager som kramsfugl, blot endnu finere i kødstrukturen.
    Dog: Der skal mange til.
    Men du godeste! Det ligger 40 år tilbage i tiden.

  7. Tilbaketråkk: Ikke bare en begravelse | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s