Det er faktisk sant at god mat avhenger av gode råvarer. Fordi jeg var for syk til å lage mat i går, ble det bare godt brød. I dag har jeg laget en kombinasjon av fredagens og lørdagens planlagte meny: Det ble risotto med kalkunbryst. Og det smakte godt. Risotto er avhengig av god kraft, og det hadde vi i dag. For det første hadde vi en skvett kalkunkraft i fryseren, og så ble det mer av det kalkunbrystet vi stekte i dag. En liten skvett vin fikk følge kraften, og den satte heller ingen usmak. Vi freste opp noen gulrøtter, løk og vitløk – og så mengder av traktkantareller som Stein har plukket og gitt oss i foræring. De var det beste med hele risottoen. Og nå vet vi hva gåsefettet kan brukes til: Fresing av grønnsaker til fuglerisotto! Helt til slutt rundet vi den av med revet parmesan som vi tok med oss hjem fra Italia i sommer. Oj – så godt det smakte. Men det er mektig mat, og selv om det ikke så mye ut på tallerknen, så var det i overkant av hva vi kunne spise. Syk eller ikke syk – appetitten er det aldri noe i veien med.
Underlig forresten at man ikke har laget risotto i Norge i gamle dager. Risgryn har jo ellers vært regnet som et eksklusivt grynslag å koke grøt på i veldig lang tid. Merkelig at ingen tenkte på å koke risgrynene i kjøttkraft i stedet for i melk. Grønnsaker og ost hadde de jo den gang også. Men nå kan vi det, – heldigvis.
