Gudskjelovkvelden

Ingen ting er som fredag. Alt er bra på fredag. Hvis jeg noen gang skulle ha en fridag på jobben, så skulle det ikke være fredag. Med en gang jeg slår opp øynene om morgenen, så vet jeg det: Det er fredag. På skolen er stemningen helt annerledes enn alle andre dager. Folk er i bedre humør, liksom. Vitsene på lærerværelset er mer frivole, og latteren sitter løsere. Man tåler litt mer av masete unger, for nå er det jo snart helg, – og ungene tåler litt mer av masete lærere. Og i dag har jeg hatt det helt supert med klassen min. Vi delte dem i jenter og gutter, og på den måten hadde jeg bare tretti unger om gangen. Vi holder på med Andre verdenskrig, – og selv om det er et tragisk emne, så er de interesserte.

 Her hjemme satte jeg meg godt til rette med en iskaffe og alle avisene. Iskaffe er noe jeg unner meg hver fredag. Thv skulle på kollegafest i dag, og jeg hadde lovet å lage en quiche til ham. Det skulle bli verdens beste quiche, så jeg begynte allerede i går: Tomatrøre kokt med vin, bacon og så en god paideig. I dag fylte jeg den og puttet hele saken i ovnen. Mens den stekte skulle jeg bare en bitte liten sving til Australia, for det var tid for å skrive til Amanda. Det skjer noe forran pc-en. Tiden blir fullstendig borte, og før jeg visste ordet av det, spurte Thv om jeg kunne kjøre ham. PAIEN!!!!! Jeg fikk den ut av ovnen, men akk o ve! Mine paier skal være gyldne og vakre! Det var ikke denne. Ingen skal påstå at den var brent, – men veldig mørkebrun. Pokker også! Og så jeg som skulle imponere. Men Amanda fikk sitt brev, og mann og pai ble kjørt på fest.

I kjelleren sitter sønnen sammen med en kamerat og lærer alt om den nye gps-en han har kjøpt for å ha i bilen. Skulle man ikke trenge en gps i bilen når man er nitten år, så vet ikke jeg. Man kunne komme til å kjøre seg bort.

Marthe og jeg har okkupert hver vår sofa, og her skal vi tilbringe kvelden. Vi skal spise sjøkreps, se på TV, strikke og leke med hver vår pc. En perfekt kveld, spør du meg.