Jeg synes det er så morsomt! Noen har dannet en gruppe som forsyner trær og lyktestolper med varmende strømper. De garntagger, – og det er jammen en mye mer sympatisk måte å sette sitt merke på byen enn å spraye med en svart sprayboks. Mer humoristisk er det også. Byens skulpturer har fått pulsvanter og skjerf. Jeg var i Nygårdsgata her om kvelden og traff på skulpturen av Anders Polti, – og jammen hadde han ikke fått et gult skjerf.
Det hyggeligste er at han har fått beholde skjerfet i flere uker. Anders står midt i Fredrikstads lysløype, og jeg ville trodd at noen av gutta på by’n ville ha revet av ham skjerfet. Kanskje de synes han kler det.
Lite er nytt under solen, og det finnes lignende strikkegrupper både i USA og Stockholm. Det er nesten så jeg får lyst til å hive meg på sånn i all hemmelighet.
Rådyra i Kirkeparken ser ut til å kunne trenge et varmende skjerf, og strikke kan jeg jo.
Livet leker 