Klokkeradioen starter opp fem på sju hver morgen. Lyden får meg til å stige langsomt opp av søvnen, men jeg hører ikke hva som kommer ut av høytaleren. Lenge før jeg kommer til overflaten glir jeg langsomt ned i søvnen igjen.
Klokka sju begynner Thvs mobiltelefon å synge høyt og skjærende: For en herlig dag! Resten av sangen er ikke fullt så optimistisk, men Thv kveler den før den kommer så langt.
På radioen har nyhetene begynt. Jeg skifter liggestilling litt lenger ned i dynevarmen, og kjemper for å våkne. Mens jeg dupper opp og ned av søvnen, får jeg med meg fragmenter av nyhetene: Finanspakke, Obama, brann i Australia.
Etter noen minutter spretter Thv opp, spør om jeg vil ha med en omelett på jobben og vips så er han ute i dusjen. Morgenfugl! Jeg anstrenger meg krampaktig for å høres våken ut og svarer: Ja, takk. Så hyggelig. God morgen, – men så snart han er i dusjen, sovner jeg igjen.
På radioen er det Kulturnytt. Norske Stargate har fått en Grammy, – jeg våkner litt mer, men klamrer meg fortsatt desperat til dyna mi. I rommet er det iskaldt, for vi sover med vinduet åpent. Jeg vet at jeg har fått nok søvn, men det hjelper ikke. Jeg føler meg deprimert, og lurer på om jeg ikke en eneste gang i mitt liv bare kan bli i senga. Jeg er plutselig overbevist om at jeg ikke er i stand til å utføre jobben min. Hva sier man egentlig til elevene når man kommer inn i et klasserom? Det har jeg glemt.
Klokka viser ti på halv åtte, og det er deadline. Hvis jeg står opp nå, rekker jeg å høre morgenkåseriet nede i stua. Gjør jeg det, kommer jeg ti minutter tidligere på jobben. Klokka beveger seg sakte framover. Den skifter 07.20. – 07.21. – 07.22. Det er for sent. Nå kan jeg like godt høre på kåseriet i senga. Jeg rekker ikke ned uansett. De fleste morgener nyter jeg kåseriet. På dette tidspunktet er jeg nemlig våken nok til å klare å følge med. Noen dager er kåseriet fullstendig uinteressant. Likevel bruker jeg det som unnskyldning til å nyte varmen og lunheten litt til.
Så er det over. Klokka er halv åtte, og det står om minutter. I løpet av noen få strakser har jeg kommet meg på badet, dusjet og vasket håret, kledd meg og ankommet stua. Jeg er Norgesmester i raskt morgenstell. Da er Thv gjerne på vei ut av døra. Han har gitt meg opp, men jeg vet at han helst ville spist frokost sammen med meg.
Müsli med ekstra lett melk og et stort glass kaldt vann glir ned, mens jeg blar i Fredriksstad Blad. Tid til skikkelig lesing er det ikke, men jeg kommer meg gjerne fram til dødsannonsene og får lest dem. Leppene får et strøk maling, vippene likeså. Inn i munnen med en tyggis, jakke, skjerf, nøkler og ut i bilen. Den er varm og god og isfri uansett vær. Thv avslutter nemlig hver kveld med å sette på motor- og kupevarmer.
Klokka fem over åtte er jeg på jobb og kan slutte meg til resten av gjengen på lærerværelset. Noen av dem har allerede vært der en halv time. Jeg brygger en kopp te, slår av en prat – og så er det tid for å rusle bort til 53 morgentrøtte åttendeklassinger.
Jeg klarte det i dag også.
Livet leker 