Det ringte på døra tolv ganger i går kveld. Til slutt kom de så hyppig at Thv og jeg måtte reise oss annenhver gang for å åpne. Men de var ventet, og på kommoden i gangen sto en stor boks godteri.
Vi har feiret halloween i Norge noen år nå, og det ser ut til at kvelden har funnet sin form. Det er helst de små barna som går trick and treat, noen av dem er så små at de må ha med en mamma eller pappa i bakgrunnen. Den yngste som var hos oss i går satt i barnevogn. De fleste kommer i grupper, og vi forsynte nok godt over 50 barn med søtsaker før det ble stille på dørklokka. De eldste hadde sminket seg som om de var med i en skrekkfilm, men de smilende ansiktene tok brodden fra både hoggtenner og blod. Jeg vet at mange av dem skulle hjem for å ha godterifest når kurvene var fylt.
Ny tradisjon? Kommersiell? Amerikansk? Jeg må svare ja til alt sammen. Men på den annen side skal du lete lenge for å finne en tradisjon som ikke en gang var ny og så ble kommersiell,- og amerikanskinspirert er det mye i vår kultur som er.
Jeg synes det er ganske hyggelig, jeg.
Livet leker 
Jammen, det er da ikke ny og kommersiell i seg selv som er problematisk med dette, ikke for meg ihvertfall. (Det ville i tilfelle bare vært et spørsmål om hvor edruelig vi ser på konseptet «tradisjon», om du spør meg.)
Men hva med forbruksvanene vi skal lære videre, og hva med sukkerinntaket og sukkervanene? Lett i år hvor Halloween falt på en lørdag, men jeg husker ifjor da barna og jeg side om side spiste henholdsvis karameller og kameler:) Jeg kikket litt rundt meg i butikkene i år, og kom frem til at mye av stasen for voksne kan være å få skaffe spesialdesignede Halloween-gadgets … Jeg er langt fra perfekt og slett ikke gjennomført idealist, men dette strider sterkt imot hva jeg har lyst til å venne mine barn til. Men har gitt etter såklart, under forutsetning av at den litt frekke tonen som har lett for å komme når selve konseptet er som det er, ikke ble innført.
Mye sukker blir det denne kvelden, det er jeg enig i, men jeg klarer altså ikke hisse meg opp over det heller.
Sukkeret alene frembringer altså ikke de helt store stormer hos meg heller. Men det var alt det andre, da …