Daily Archives: 24.11.09

Jeg har laget en dør

Det er fort gjort å møte en vegg om man løper for fort uten å åpne øynene skikkelig. I noen uker nå i høst har jeg skimtet en vegg som var på vei i min retning. Det kunne blitt et voldsomt smell, det kan de fortelle som ikke bremset i tide. De siste dagene har jeg arbeidet med å lage en dør, – og jeg har fått god hjelp av dem jeg har rundt meg. Nå er åpningen stor nok, og jeg kjenner at livet er godt igjen. Det er deilig å bare være en liten dame som beveger seg framover i et passe høyt tempo, en som rekker å tenke på det hun gjør, ser alt det fine rundt seg og nyter livet. Skuldrene er der de skal være, og jeg puster godt og dypt igjen.

Arbeidsdagen har vært av de riktig gode. I klassen min har vi lest en aldeles nydelig tekst av Hanne Ørstadvik, og vi har sludret om hva man kan gjøre om man vil ha en kjæreste. Det er ikke det verste man kan snakke med søte fjortenåringer om. Vi er midt mellom to emner, og da var det på tide å ta en liten pust i bakken, en pratetime uten for store krav. De har mye å gjøre akkurat nå, elevene våre. Det er innspurt på det meste, og det blir høyt tempo med innleveringer og prøver nesten hver eneste dag. Høyt tempo og knappe tidsfrister er også noe man skal lære å håndtere, men det blir ikke lettere av den grunn.

Da jeg var ferdig med undervisningen i dag, fikk jeg tid til å klippe pelargoniene mine. De står i vinteropplag på skolen. Dagens fire tentamensbesvarelser ble lest og kommentert, et brev skrevet, en pult ryddet og et viktig og en veldig hyggelig konferansetime avholdt. Da jeg kom hjem i firetida hadde min kjære laget fylte paprika til middag, en jobb som egentlig er min. Det smakte ikke dårligere av den grunn.

Etter middag merket jeg at jeg hadde fått på meg skal-snart-ha-gjester-brillene mine. Det er de som kommer på et par dager før jeg skal ha gjester, og de får meg til å se huset vårt med helt nye øyne: Det var da merkelig så rotete det er her! Så jeg har ryddet litt, pusset sølv, funnet fram servietter og duker, planlagt hva vi skal spise og vasket trappa. Det er så utrolig deilig å kunne pusle rundt med sånne åndsforlatte oppgaver; bare utføre enkelt arbeid, prate litt med Thv som retter naturfagprøver og vite at når jeg er ferdig, så kan jeg sette meg ned i sofaen med strikketøyet mitt. Kanskje er det en film på TV,- kanskje ikke, og om litt er senga klar.

Jeg skal passe godt på at den nye døra mi ikke lukker seg igjen.