Jeg har vært i Oslo i to dager. Målet for turen var høyskolesenteret på Bislet, og det er der jeg har tilbragt mesteparten av tiden. Om det kunne jeg ha sagt både det ene og det andre, men det skal få ligge denne gangen. I stedet vil jeg konsentrere meg om bonusen min: Marthe. Når jeg først er i Oslo en sjelden gang får jeg endelig vært litt sammen med datteren min. Hun hadde valgt restaurant, og det ble Vognmann Nilsen på Grønland. Det svarte til forventningene på alle måter: Nydelig mat, god vin, herlige stoler og en søt og oppvaktende kelner. At vi også fikk jobba litt med en tekst dro ikke ned helhetsinntrykket.
Marthe studere altså historie, og det er til glede både for Marthe og oss andre. Det er faktisk et privilegium når ungen din studerer et fag du selv er veldig interessert i. Tenk om hun hadde lest kjemi eller astronomi! Jeg hadde jo vært interessert i det hun drev med da også, – men lite hadde jeg forstått. Nå kan hun dele faget sitt med meg, og det var det hun gjorde i går. Når jeg er med Marthe i Oslo får jeg alltid mosjon. Når jeg er alene, hopper jeg gjerne på en trikk (Jeg elsker trikker!). Med Marthe som turkamerat må jeg gå.
På jobben driver hun akkurat nå og planlegger et prosjekt om Brugata. Det skal ende opp i enda flere lokalhistoriske wikiartikler, og dem gleder jeg meg til å lese. Det burde du gjøre også! I går gikk vi rundt på Grønland, mens hun fortalte meg historien flere av husene, både dem i Brugata og andre hus vi tilfeldigvis kom forbi. Selve Brugatas historie fikk jeg også høre.
Hun slepte meg også inn i en gammel pub og viste meg hvordan den gamle mellomgården og svalgangene nå var innlemmet i restauranten. Flere steder var de gamle stallene og lagerhusene fortsatt på plass i bakgårdene. Et sted var stallen blitt bakeri. Når vi gikk fra gateplanet og den moderne byen og inn i bakgårdene var det som å vandre inn i en annen tid. Bindingsverkhus, gamle, solide stalldører, brosten – alt vitnet om en helt annen tid.
Det er nok lenge siden noen har brukt vinsjen i dette pakkuset. Bare den nå får henge der den henger, og at ingen fjerner den. Disse gamle miljøene bør jo absolutt bevares. Det er ikke mye igjen av det i Oslo nå. Heldigvis blir de nå fotografert og får sin historie skrevet.
I dette strøket har noen forsøkt å ta litt var på Gamledager på innsiden også. Denne bygningen har en fantastisk bakgård, men jukeboxen på innsiden var ikke borte den heller.
Jeg bor i Fredrikstad, og der skal jeg nok fortsette å bo. Likevel kan jeg ikke la være å leke med tanken på hvordan det ville være å bo i Oslo. Byen har så mange varierte miljøer og så mange tilbud. Dessuten har den verdens viktigste attraksjon: Datteren min!
Livet leker 