Leseprøvene nok en gang

Jeg vet ikke om du husker det, men klassen min, 53 åttendeklassinger, deltok på nasjonale prøver i lesing i september i år, og jeg lovte å komme tilbake til dette når vi hadde prøvd oss en gang til. Resultatene ved vår skole var helt greie i forhold til landsgjennomsnittet, særlig med tanke på hvor mange minoritetsspråklige elever vi har, men jeg var ikke fornøyd. Jeg var forundret over resultatet, og det var elevene også. Det vi stusset over var at så mange fikk et resultat som absolutt ikke stemte med vårt bilde av dem. En elev kunne for eksempel være verbal, ha et godt ordforråd og framstå som en god leser – og så fikk han 38 % riktige svar. Selv om 38 % ikke er verdens verste resultat, stemte det altså ikke med mitt inntrykk av eleven. Det skulle vise seg at mine antagelser var riktige.

I november fikk vi kontakt med Eva Kristin Narvhus ved Enhet for kvantitative utdanningsanalyser ved UiO. Hun skulle teste ut neste års leseprøver , og hun spurte om vi ville være forsøkskaniner. Om vi ville! Jeg hadde uansett bestemt meg for å teste elevene en gang til, – nå slapp jeg til og med å rette dem selv.

Da prøvene kom, viste det seg at det var to forskjellige hefter, A og B. Narvhus og co hadde mange oppgaver som skulle prøves ut, og da måtte de deles på to hefter. Poengsummen på de to heftene var ulik, og det var vanskegraden også. Gjennomsnittlig vanskegrad på hefte A var 66 %, og på hefte B 59 %. Prøve B var altså vanskeligst, og mange elever ble ikke ferdige med alle oppgavene. Vi må derfor forholde oss til prosentvis riktige svar på alle prøvene.

Nå har vi fått resultatene, – og de er altså oppsiktsvekkende. Klassen som helhet har gjort det betydelig bedre enn i september. Gjennomsnittseleven har skåret 9.6 prosentpoeng bedre enn på forrige prøve. Da må man også ta med i beregningen at over halvparten av elevene fikk en prøve som var vanskeligere enn den de fikk i første runde i september.

For at dere skal få se hvor stor framgang mange av elevene hadde, vil jeg vise dere hver enkelt elevs framgang. Noen er tatt ut av listen fordi de bare deltok på den ene prøven, og det er derfor 48 elever tilbake.

Og så kommer det interessante spørsmålet: Hvorfor gikk det så mye bedre denne gangen? Hvilke faktorer var endret fra den første til den andre runden? Jeg er ikke forsker, og det er mulig jeg overser noe. Det er imidlertid fire faktorer som skiller den andre runden fra den første:

* Elevene var selv sjokkert over at de gjorde det så dårlig i første runde. De var veldig ivrige på å gjøre det bedre denne gangen.

* I andre runde kjente elevene prøveformen. De visste blant annet at de fikk en del flervalgsoppgaver, og at de ikke måtte unnlate å svare på disse, selv om de var usikre.

* Jeg hadde en skikkelig pep-talk med dem på forhånd. Pep-talken foregikk i et par runder og vekslet mellom det seriøse og det useriøse: Jeg vet dere kan bedre enn dette, la oss vise dem. Les spørsmåla grundig og svar på absolutt alle spørsmål; – og: Nå må dere pinadø skjerpe dere!

* I motsetning til i første runde, fikk elevene nå vite at de ville få en karakter på denne prøven. Karakteren vil telle som en muntlig norskkarakter.

Alle disse punktene har fellesnevneren motivasjon, – motivasjon hos elevene og motivasjon hos læreren. Jeg har snakket med noen av elevene om dette i dag, og de er helt sikre i sin sak: De har gjort det bedre denne gangen fordi de skulle få karakterer. Som grunn nummer to nevner de at de kjente prøven. Den første gangen hadde de vært veldig usikre, og mange hadde hoppet over spørsmål de ikke var trygge på. Min pep-talk med grundige instruksjoner har altså hatt effekt. Antagelig gjorde jeg en for dårlig jobb med motivasjonsfasen den første gangen.

De nasjonale prøvene er viktige. De gir et bilde av hva norske skoleelever har av kunnskaper og ferdigheter innenfor et fagområde. Jeg synes det er skremmende at det er så stor forskjell på disse to prøvene i min klasse. Det viser meg blant annet hvor stor betydning det har at elevene motiveres skikkelig på forhånd.

Norge har ikke gjort det særlig godt i diverse andre undersøkelser, PISA er en av dem. Nå spør jeg meg selv hvordan det hadde gått hvis elevene hadde kjent prøveformen på forhånd, om de hadde fått karakterer på det de presterte. Et annet spørsmål er jo hvordan andre land angriper dette. Får elevene for eksempel karakterer når de deltar i denne typen prøver? Øver de seg på lignende prøver på forhånd? Vi har ikke gjort noe av dette.

Skolen vår skal delta på PISA til våren. Det skal bli spennende å se om vi klarer å motivere elevene til å yte sitt beste, -og om de klarer å motivere seg selv. Kanskje det ville være en ide å fortelle dem noe om hva som har skjedd i min klasse.

Viktigst er det selvfølgelig å få vite at ungene mine ikke leser så dårlig som den første prøven ga inntrykk av. Det var jo nettopp det jeg trodde, og det gleder meg at jeg hadde rett. Samtidig hater jeg at de ligger ute i statistikken med tall som faktisk ikke stemmer med realitetene. Jeg gremmes!

De elevene jeg snakket med i dag ønsket seg en ny test til våren. Plutselig var dette litt moro. Det er sånn det er når man har suksess.

Og han med 38 % riktige svar på den første prøven? Han fikk 85 % i andre runde. Tenkte jeg det ikke.

Reklame