Daily Archives: 05.01.09

Tankespinn i 16 minus

I natt var det 16 iskalde, forfrosne, vettskremte grader utenfor soveromsvinduet. Jeg vet ikke hvor mange det var på innsiden, men det var ikke få. Min kjære hadde i et forsøk på å minimere sengemiddbestanden hengt dynene til lufting ute hele dagen. Det nye, stripete satengsengetøyet var hardt og kaldt som stålis, og det forsøkte å fortelle meg at kjølig sateng er beregnet på varme sommernetter. Vi skryter av at vi alltid sover med vinduet åpent, men i går kapitulerte vi. Det får da være grenser til vikingarv.

Og nettopp vikinger og andre forfedre var det tankene mine beskjeftiget seg med mens jeg lå der under to lag dun og forsøkte å få varmen i kroppen. Nesetippen var iskald, og frostrøken steg opp fra munnen min. Hvordan klarte de seg om vinteren i riktig, riktig gamle dager? Vikingene hadde tross alt skikkelige hus, – men hva med stenalderforfedrene våre? Hvordan overlevde de?

seng

Jeg vet at det ikke var så veldig kaldt i Norge i stenalderen, minst 2 – 3 grader varmere enn i dag, men det er klart det var kaldt, sikkert mye kaldere enn det var på soverommet vårt i natt. Hva betyr det egentlig at gjennomsnittstemperaturen var 3 grader under det den er i dag? Betyr det at 16 minusgrader i natt ville bety 13 i steinalderen? Neppe! Antagelig må jeg finne ut hvor i verden de har en gjennomsnittstemperatur à la steinalderen, og så vurdere klimaet der. Uansett må de ha hatt det kaldt om vinteren. Selv om de søkte ly under hellere, i skinntelt og gammer, – så må kulda ha krøpet inn. Hva gjorde de med seg selv for å holde varmen, og hvordan varmet de ungene sine? Klærne deres var laget av løsvevd ull og skinn, – stivt skinn som sikkert slapp inn trekk både foran og bak. Jeg snudde meg der jeg lå i senga, og vips så ble det en liten glippe i dyna og to – tre vintere smatt innunder og fikk meg til å skjelve. Stenaldermenneskene måtte nok ikke nøye seg med to – tre vintere under fellen. De må jo ha frosset i hjel. Kanskje det er derfor gjennomsnittsalderen bare var noen og tretti år; – kanskje de rett og slett frøs i hjel.

Alle som har forsøkt å varme seg på et bål, vet at det bare varmer på den ene siden. Sitter man med fronten mot bålet, blir man iskald på ryggen. Kanskje de hadde flere bål, og så kunne de ligge i midten og bli varme både foran og bak. Man hva når de skulle ut for å samle mat? Hvordan kunne de gå på den iskalde bakken med føttene stukket i et par tøfler laget av tørt gress, eller noen stive skinnstykker? De må jo ha frosset tærne av seg, – for ikke å snakke om rumpa! Tenk når de måtte på do.

bett

Det skulle jeg aldri tenkt på. Jeg måtte på do! Lenge lå jeg helt stille nede i dundynene, og i håp om at det skulle gå over, forsøkte jeg å tenke på noe annet: Sommer, svaberg, badstue! Det gikk ikke over! Jeg måtte på do! I lynfart spratt jeg ut av senga, pakket sammen dyna så varmen skulle holde til jeg kom tilbake og pilte ut på badet. Varmen slo mot meg, og flisegulvet var så varmt at jeg måtte steppe. Sånt hadde de ikke i stenalderen.

Da jeg kom tilbake til senga hadde den allerede sluppet inn to vintere til.

I kveld tror jeg at jeg svikter senga og legger meg på badegulvet.