Daily Archives: 27.01.09

En blomsterhandler på Gammel Kongevej

På stuebordet mitt står fire, lubne tulipanløker. De minner meg om ei hyggelig helg i København, og de forteller at det snart er vår. Jeg falt for dem da jeg gikk forbi en liten forretning i Gammel Kongevej nå på lørdag. Utenfor sto de fire tulipanene trengt sammen i en trang potte, og rundt om bugnet det av blomster. De fleste innehavere av slike forretninger arrangerer bomstene i zinkbaljer, på antikke havestoler og i kurver – alt etter tidens mote for denslags. Men ikke her. Her nøyde blomstene seg med bare å stå der, ganske enkelt og ujålete.

Da jeg kom inn kunne jeg se at butikken var akkurat som sist jeg var der: Like ujålete som presentasjonen av blomstene utenfor, liten og trang med disk og hyller fulle av frukt, grønnsaker og blomster. I de gamle, brune reolene står enkelte tørrvarer, buljonterninger som har gått ut på dato for lenge siden og noen poser av ubestemmelig innhold. Der det er ledig plass har innehaveren plassert glasskrukker og vaser, antagelig forsøker han å spe på inntektene med litt ekstra salg.

tulipan

Det er kaldt i butikken, det bør det være der man selger blomster og frukt, og innehaveren er godt kledd. Han humrer og ler og er utsøkt høflig mot kundene. Mens han omhyggelig pakket inn mine tulipaner, banket det på døren. En fast kunde har sitt lille rituale; han banker på døren og kommer ikke inn før han blir invitert. Sånn gjør vi det her i Danmark, sier innehaveren med et smil, og så er de to i gang. Du da, sier kunden – som er fra Polen. Og så får jeg vite at blomsterhandleren er barnefødt i Polen. Kunden har til gjengjeld en mor som er født i Litauen, og det har han fått høre hele sitt liv. Han står der godt innpakket i skjerf og frakk, og det er ingen tvil om at han har levd lenge og mye. De to eldre herrene erter hverandre, og spiller ping-pong med ord over hodet på meg, men det er ingen tvil om at det er meg de kommuniserer med. De flørter med meg ved å henvende seg til hverandre. Hele tiden gliser og ler de, mens de skotter ned på meg for å se om jeg forstår hva de sier. Og jeg forstår.

Da blomstene er pakket inn og jeg har betalt mine 20 kroner, blir jeg ønsket vel hjem til Norge og velkommen tilbake.

Gjett om jeg kommer.