Daily Archives: 20.01.09

Når noen bare dør

Så har det skjedd igjen: En av elevene mine har mistet en av foreldrene sine. Vi tenker ofte at det er få som dør mens de ennå har omsorgen for barn, men sånn føles det ikke for meg. I den forrige klassen min hadde seks av seksti elever opplevd å miste en mor eller en far, og også i den klassen jeg har nå er det unger som har måttet oppleve nære dødsfall. Hver og en av dem er en for mange.

Det hjelper så lite at de har vært forberedt i lang tid. Det hjelper ikke at de har voksne rundt seg som bare vil hjelpe dem. Når man mister pappaen sin er sorgen ganske grenseløs. Inne i hodet mitt hører jeg hva disse ungene en gang skal si til sine egne barn: Du vet, – jeg mistet pappaen min da jeg bare var tretten år. Ingen ting kan endre på det. Den som mister faren sin i unge år, får lagt et kapittel til livshistorien sin som vi skulle ønske aldri hadde blitt skrevet.

Vi på skolen står ute i periferien, og der skal vi også stå. Selv om vi føler så inderlig med dem, så gjør det liten forskjell. Vi kan sende blomster. Vi kan gå på besøk og tilby hjelp. Vi kan snakke om det som har skjedd. Vi kan tilby tid og tålmodighet og ei hånd å holde i. Mer kan vi ikke gjøre.

Det er ikke noe mer å gjøre.