Han får sagt det, han Jonas

Siv Jensen og Jonas Gahr Støre er på TV akkurat nå. De diskuterer krigen i Gaza. Det er interessant å se på dem og høre på argumentasjonsteknikkene deres. Jonas virker naturlig rolig og lyttende. Siv ser ut som om hun kjemper for å virke like rolig, intelligent og fattet som han er. Hun virker anstrengt.

Etter at hun har hatt en lang utredning om den historiske bakgrunnen i området, og har kritisert at den norske regjering i sin tid valgte å anerkjenne Hamas etter et demokratisk valg, er det Jonas tur. Han ser på henne, så kommer han med noen korte kommentarer før han avslutter:

Dette er politisk retorikk av begrenset format.

Siv synes ikke politiske ledere skal snakke med Hamas. Likevel lister hun opp hva hun mener noen burde fortelle Hamas’ ledere.

Men Siv Jensen, sier Gahr Støre. Jeg snakker med Hamas’ ledere hele tiden, og jeg sier alt dette til dem.

Jeg vet ikke om Siv synes hun er slagferdig når hun svarer: Ja, men nå har ikke jeg rukket å bli utenriksminister ennå, så det har jeg naturlig nok ikke hatt anledning til.

Du kommer ikke til å snakke med dem heller, så den opplevelsen får du ikke, svarer Jonas raskt.

Han får sagt det, den mannen. Jeg er glad det ikke er jeg som møter ham i en debatt.

Rivstart

Det var det han fikk, Henrik, – en skikkelig rivstart. Etter en usedvanlig lang juleferie dro han i militæret i dag tidlig. Ikke før den siste dagen ble det fart i pakking og sammenrasking av alt som skulle være med, og det ble en smule hektisk. Om ettermiddagen kom mormor og morfar for å feire bursdagen hans. Gutten ble nemlig 21 år i går. Resten av kvelden ble satt av til en siste natt med gjengen, – og jammen skulle det ikke flirtes litt med ei jente sånn på tampen. Jeg tror ikke han var i seng før klokka halv to.

Halv fem gikk reveljen. Thv hadde lovet å kjøre ham til Sessvollmoen. Der trodde vi at han skulle tilbringe de neste to – tre månedene på rekruttskole. Sånn ble det ikke. Thv hadde ikke kommet mange milene av sted i retning Fredrikstad og jobben, før han fikk sms fra ungen: Han skulle sendes med flypost til Bardufoss allerede i dag. Og i Bardufoss er han antaglig nå, midt i mørketid og snøføyke.

Lykke til, gutten min.

Og her er vi. Huset er tomt igjen. De siste dagene har vært så travle og fulle av mas og pes at vi ikke har orket å være særlig huslige. Nå har vi ikke energi igjen til noen ting. Det har blitt sent for oss også de siste nettene, så da vi kom hjem fra jobb i dag ble vi enige om å roe både kropp og sjel. Når de to størrelsene har fått ned pulsen, skal vi rydde gutterommet og få skikk på kåken.

Og snart kommer han nok hjem på perm.