Vi var og så på et hus i påsken, – bare for moro skyld. Det var Marthes forslag at vi skulle kjøre lenger nord i fylket for å se på et gammelt småbruk med stor tomt, mye skog og beliggenhet ned mot Glomma.
Huset lå der og blinket mellom trærne, og sånn ved første øyekast så det ikke så gæli ut. Formiddagssola lyste opp, men trollskogen som skilte huset fra elva må gjøre det mørkt og utrivelig om ettermiddagen.
Døra var åpen, så vi kunne kikke inn. Ei åpen dør kan lukkes. Verre var det at ett av vinduene var knust. Inne var det fukt over alt, og da vi løftet blikket så vi hva langvarig fukt gjør med maling.
Møbler og aviser fortalte at det ikke er så veldig lenge siden huset var bebodd, men det var nok en god stund før vindusruta ble knust.
De aller fleste hus kan reddes, og det kan nok dette også, – om noen orker. Thv og Marthe tok en kikk opp den bratte trappa til loftet, og det var ingen tvil: Det var råte i etasjeskillene. Når hele bjelkelaget må skiftes, skal du være mer enn alminnelig interessert for å gå igang med et sånt prosjekt.
Over døra hadde noen slått seg til for våren, og det var i hvert fall et lyspunkt.
Det må være lov å bli litt oppgitt. Vi aner ikke hvem som eier huset eller hva de tenker på. Det er bare det at det ikke hadde kostet all verden å holde dette huset noenlunde sunt og friskt. Hadde noen bare sørget for at taket var tett! Da hadde dette vært et godt utgangspunkt for en med lyst og krefter.
Rundt om på området så vi gamle, vakre stengjerder, – mange delvis sammenrast. Her har det vært ryddet til åker en gang i tiden. Ei ile så ut til å være i bruk. Den var renset og ei grøft førte vannet ned i en bekk.
Vi så også rester etter nedraste hus. Nede i skogen lå den gamle utløa, fullstendig sammenrast.
Selv om husets tilstand var nedslående, fikk vi oss en fin tur. Været var strålende og hvitveisen blomstret over alt.
Livet leker 
Alt har sin tid.
Dette hus er, hvad vi kalder udtjent. Forfaldet så fremskredet. Om man rastaurerer, vil næsten alt alligevel være nyt, og så er det kanske bedre at starte som nybygger.
Ja, det kan nok hende, Farmer. Det som gjør det så sørgelig er at folks interesser har endret seg, og det har også markedet for fritidsboliger. Mange ønsker seg nå like gjerne ei stue i skogen som et sted ved havet. Det betyr at dette huset hadde vært veldig attraktivt for mange om det bare taket hadde vært tett. Og det gjør det synd.
Men alt har sin tid.
Man kan vel blive så gammel, at man ikke længere orker eller reelt kan gøre noget for at vedligeholde. Så tager den ene dag jo den anden og man vænner sig….
Det er sant, Gowings. Vi får se hva som skjer nå. Huset er til salgs, og kanskje, kanskje … Det er mulig vi tar en tur opp igjen om et par år og ser hva som har skjedd. Kanskje finner vi en liten perle.
It really needs some TLC. Very cute cabin
Indenfor software-programmering skrev én af de dygtigste og mest kreative programmører engang for mange år siden, at det bedre kan betale sig at begynde forfra end at «reparere» på et eksisterende projekt, som er kørt af sporet. Det er vise ord, som også gælder huset her 🙂 Jeg er enig med Farmer! Men det er interessant at kigge med. – Livets foranderlighed og forgængelighed in mente 🙂
Jeg er også nesten enig med Farmer, men bare nesten. Det er massevis av eksempler på at sånne hus har blitt reddet. Det er klart at mer enn halvparten av materialene da vil være skiftet ut, men man bevarer følelsen av det opprinnelige huset, og noen ganger er det viktig. Det finnes jo mer unike hus enn dette, og da kan det være verdt jobben.
Det minner meg om at jeg må ta en tur til Sverige snart. For lenge siden var Thv og jeg og fotograferte et stort, gammelt hus, og nå sier ryktene at det har blitt en perle.
Men vi får se hva som skjer.