Norsktentamen, en skjev banan og 54 fine unger

Tenk, nå er vi i mål.

Tirsdag hadde klassen min tentamen i bokmål, – i dag skrev de på nynorsk. I løpet av året har de skrevet mange tekster, noen hjemme og noen på skolen. For dem er jobben gjort, for meg er det fortsatt nok å ta seg til. De skal jo vurderes disse tekstene,- 108 i tallet, hver krever sin halvtime.

Tentamen. Jeg elsker tentamensdager. Mange av elevene liker også disse dagene. Noen fordi de liker å skrive, andre fordi de liker stemninga. Det er fin-fine arbeidsdager dette. Elevene får sitte i ro og fred med skrivinga, de har god tid og vi har det faktisk veldig hyggelig. Det er få regler, annet enn at det skal være arbeidsro inne. Trenger man en pause, skal på do eller må ha mer vann på flaska si, er det bare å ta en tur ut. Og alle kan mingle med resten av skolen i de to halvtimes pausene vi har. Nå er det ikke mange som bevilger seg så mye tid ute av klasserommet, men de fleste tar to ganger et kvarter.

Som du ser og hører på filmsnutten over her: Det er ro i 10B når vi har tentamen, – og det er ikke en ro jeg må be om. De har lært nå, – men ingen regel uten unntak.

En sånn tentamensdag går gjennom flere faser. Sånn i åttetida leverer jeg nøklene mine til de elevene som har kommet tidlig. Så går jeg på lærerværelset og drikker kaffe. 08:25 går jeg bort i klasserommet, og da er alt rigget på plass. Akkurat på det tidspunktet hersker det totale kaos, og hadde du kommet inn akkurat da, ville du lurt på hva vi drev med. Ungene skravler, mens de finner fram mat og drikke, skrivesaker, ordlister – alt som må til. Noen må bytte til en PC som funker bedre, andre må på do, hente vann, låne ordliste. Det er et salig surr. Vi voksne deler ut minnepinner og oppgaver.

Så ber jeg om ro, og får det. Jeg informerer om prøvetid og sier gjerne litt om oppgavene. Det er nok å gjøre. Hver dag skal de skrive to tekster, en del A og en del B. Denne gangen var temaet Helter – Helt helt! B-delen består av en langsvarsoppgave. De får velge mellom ulike oppgaver, men står veldig fritt i hvordan de vil løse den. Valg av sjanger er helt fritt, og samme oppgave kan løses som fortelling, novelle, intervju, artikkel, – eller som en gjorde i dag: En tale ved graven. De fleste tar den obligatoriske A-delen først. På bokmålsdagen skulle de svare på et innlegg på en politisk blogg. I dag skulle de oversette en av to sangtekster. De kunne velge om de ville oversette en engelsk eller en norsk, og vi startet derfor dagen i dag med litt musikk.

Og så skriver de. Det er minst en voksen, noen ganger to, i klasserommet, – men vi kommer og går. Jeg sitter stort sett og vurderer tekster, mens ungene hamrer på tastaturet. Innimellom må jeg ut på grupperommet. Der sitter et par – tre stykker som ikke takler å sitte inne i det trange klasserommet.

Sånn bortimot ti begynner uroen å bre seg. De gnisser på stolene, kaster blikk mot hverandre og noen begynner å kommunisere på ulikt vis. Det er tid for pause.

På tirsdag gikk hele dagen uten dramatikk. I dag var det verre. Vi var vel litt slitne hele gjengen, og midt på dagen begynte noen av jentene å fnise. De drev en taus kommunikasjon med å dra hettene på genserne over hodet, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg gjort det samme. Når man først begynner å le av noe sånt, så er det vanskelig å stoppe. Verre ble det da en av gutta samtidig skulle spise en banan, en skjev banan. I say no more, – men alle vet at bananer kan spises på ulike måter, og dette var stand up-varianten. Man skal ikke undervurdere litt latter og galskap, – heller ikke på tentamen.

Men det gikk seg til, og etter at vi hadde fjollet oss ferdig, fortsatte arbeidet. Etter hvert begynner de å levere, til min fortvilelese noen allerede i elleve-tida. De legger teksten sin inn i Fronter. Jeg sjekker at den er der og sender den til utskrift, elevene sletter teksten på minnenpinnen, rydder bort PC og alt annet og rusler hjem.

Innimellom spises og drikkes det. Nesten alle har med matpakke og drikke. Det meste er vanlig sunn mat, men tentamen betyr også kjeks og godteri. Rundt om på pultene ser jeg bokser som oser av foreldreomsorg.

De ivrigste vil helst sitte lenger enn til klokka to. De skriver ut tekstene sine og leser korrektur med penn. Innimellom gjør de seg en tur bort til meg, spør om en vinkling, ber meg lese noe, lurer på et nynorsk verb. De pusser på språket med alt de kan. Noen nøyer seg med å høvle over, – mens perfeksjonistene finner fram sandpapir i alle finhetsgrader, og de gir seg ikke før vi hiver dem ut. Det blir gode tekster av sånt.

Det er så fine dager, og ekstra fine er de i tiende klasse. Vi kjenner hverandre, jeg og elevene. Vi har funnet vår form, og selv om jeg er gammel og de er unge, føler jeg en enorm samhørighet med disse ungene.

Tiende klasse er uten tvil ungdomsskolelærerens dessert.