Opplev mer!

Ikke du, altså, – men jeg: Jeg skal prøve å oppleve mer. Det er mitt nyttårsforsett, og lærernes nyttår starter i august, så derfor nå.

DSC00563

Dørstokkmila er lang, og ofte ergrer det meg at jeg har sløva bort tida på tull og tøys, når jeg kunne opplevd noe morsomt. Intet galt sagt om tull og tøys, men for lite og for mye skjemmer det meste.

???????????????????????????????

Dagen i går var en helt alminnelig arbeidsdag, egentlig fram til fire, – men jeg stakk litt før. KS har jo ikke vunnet ennå. Jeg skulle til Oslo for faglig påfyll, nemlig. Etter en fin arbeidsdag (Mobiltelefonene på bildet over her er del i undervisninga, bare så det er sagt), kjørte jeg inn til storbyen og parkerte bilen min, før jeg bega meg oppover Karl Johan i strålende solskinn.

???????????????????????????????

Så gikk jeg på Grand Cafe, intet mindre. Jeg har egentlig aldri spist der, men i går passet det utmerket. Jeg  var ute i Ibsen-oppdrag, og da er Grand stedet. Den søte kelneren fikk meg til å føle meg velkommen, og ved nabobordet satt, – ikke Ibsen, – men en av Norges store nåværende forfattere. Så ble det litt sus over det hele.

DSC00621

Da maten var spist og fortært, krysset jeg gata, og der sto de og venter på meg: museumsleder Erik Edvardsen og teatersjef Ellen Horn, – ja, og en tretti – førti andre, deriblant den fine dattera mi. Vi skulle på Ibsen-vandring i regi av Oslo museum. 

???????????????????????????????

Turen startet altså foran Stortinget, fortsatte til Nationalteateret, til universitetet, til 7, juni-plassen og endte i Arbinsgate, Ibsens siste bolig i Oslo, der det nå er museum. Der fikk vi omvisning i leiligheten hans. Hele herligheten tok et par timer og var aldeles gratis. På veien fikk vi høre gode historier, noen ukjente for meg, – og Ellen Horn leste små utdrag fra Ibsens tekster og noen veldig morsomme brev.

???????????????????????????????

Etterpå fikk dattera og jeg både kaffe, kake og en fin prat om både livet og kjærligheten. Døden fikk ligge denne gangen.

Hjemme var jeg ikke før det var nesten natt, – men jeg hadde opplevd mer.

???????????????????????????????

47 unger og jeg

Sånn i august hvert tredje år holder jeg pusten. Det er når jeg møter den nye klassen vår. Det er jo klassen «vår», for jeg jobber sammen med en gjeng fine folk, og vi er avgjort sammen om dette. Likevel er jeg meg selv nærmest, og jeg vet så alt for godt at disse ungene er min skjebne de neste tre åra. 

???????????????????????????????

At jeg også er deres skjebne, er en annen side av saken, en side jeg er veldig bevisst på – og det har jeg snakket med dem om nå i oppstarten. Vi har ikke valgt hverandre, men skal tilbringe hver eneste arbeidsdag i tre år sammen. Da må vi virkelig legge bredsida til, og gjør alt for å få dette til å bli bra. Jeg har snakket om samhold og vennskap, om lojalitet og moral.  

???????????????????????????????

 Etter ei uke trekker jeg pusten igjen. Det er veldig, veldig god stemning i klassen. De er blide og glade og så fulle av energi som bare trettenåringer kan være. I den alderen er spriket mellom dem enormt, – her er det små barn og nesten voksne i samme klasse, – men foreløpig har de vist at de kan ta vare på hverandre. 

???????????????????????????????

I forrige uke brukte vi tid på å bli kjent med hverandre, Elevene skulle også gjøre seg kjent med skolebygget og områdene rundt skolen. Det er der de skal ha store deler av gymtimene sine. Været har vært vekslende, men jammen fikk vi ikke til en badetur til Stordammen også. 

???????????????????????????????

 Vi begynte så smått med undervisning allerede forrige torsdag, – men i dag braket det løs for fullt. Det var alle glade for. Både lærere og elever ga uttrykk for at nå holdt det med innskolingsaktiviteter. Jeg har hatt min første forelesning, – en bitte liten om historiske kilder. De er så små, og jeg må virkelig jobbe for å transponere meg fra tiende klasse. Alt går saktere nå, og 90 minutters undervisning må brytes opp i flere deler: En liten forelesning, en halv side notater, en liten historisk filmsnutt, en konkurranse om å finne ut av gamle gjenstander, noen oppgaver.

 Det skal nok bli bra. Hverdager er bra. 

???????????????????????????????

Himmelsberga – Ølands museum

Jeg blir visst ikke ferdig med Øland. Vi kom klokka fem på onsdag og reiste klokka tre på torsdag, – under ett døgn var vi der, og likevel opplevde vi så mye.

???????????????????????????????

Torsdag formiddag kjørte vi nordover, – ikke nordover som i langt nord, men lenger nord enn vi var dagen før. Der snublet vi over Himmelsberga, Ølands museum.

???????????????????????????????

Dette var akkurat et sånt museum vi ville se, for her kunne vi lære om bondesamfunnet på Øland. Vi fikk se en samling gårder, nærmest en landsby, – hus og uthus med møbler og maskiner.

???????????????????????????????

Thv var ikke til å rive løs fra gammel, fin mekanikk i tre, – et slags gangspill eller tredemølle. Den var helt fantastisk. Nesten alle delene var laget av tre, og tannhjulene var utskiftbare.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

Sol og sommer, fint vær og alle behov tilfredsstilt – da er det lett å la seg overveldes av bonderomantikk. At livet den gang da var et hardt slit, vet vi så alt for godt. Samtidig skal vi ikke overdrive fokuset på slitet heller. Bønder på fruktbar jord har i det minste hatt mat i magen.

DSC00443

???????????????????????????????

Vi fikk se hjemmene til både fattig og rik, – mye morsom og fantasifull dekor, lekre lappetepper og veggmalerier. Å male forsikringspolisen på veggen kan ha vært et sjansespill, – om man skulle få bruk for den.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

Øland er ikke stort, og det huser bare 25 000 fastboende. Jeg må si jeg var imponert over kvaliteten på museene, de velstelte gravhaugene og fornminnene, alle opplysningsplakatene langs veiene. Dette er de gode på.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

Museet hadde sin egen barnegård, og et pedagogisk tilbud for barn. I en av bygningene var det innredet en veldig lekker café i gammel stil, og museumsbutikken var virkelig noe for seg selv. Her var det ingen made in China-produkter, men bøker og kunsthåndverk fra området, – mengder av fine produkter.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

Eketorp borg

Vi hadde ikke planlagt Ølands-turen vår særlig godt. Vi skulle jo bare ta en kikk på det store alvaret.

???????????????????????????????

Men da vi kjørte rundt, oppdaget vi jo fort at det var mer enn nok å se på. Øland har vært bebodd siden stenalderen, og fortidsminnene ligger tettere enn jeg har opplevd noe annet sted vi har vært. Landskapet er pepret med bautastener, det er runestener, gravrøyser, historiske murer, – og i jorda er det gjort store funn. I tillegg kommer alle landsbyene og gårdene som ligger der de har ligget i uminnelige tider.

DSC00330

Noe av det første vi snublet over var Eketorps borg. Hvis du pleier å hoppe over lenkene her på bloggen – ikke gjør det her, særlig ikke wiki-lenken. Eketorp er virkelig verdt et besøk både IRL og på nett.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

Siden besøket ikke var planlagt, kom vi etter stengetid. Selve borgen bak ringmuren var imidlertid åpen, og vi fikk en flott opplevelse i kveldinga.

???????????????????????????????

Det har vært aktivitet i dette området siden 300 år e Kr, – men borgen har hatt ulik funksjon gjennom århundrene, og de regner med at den har hatt tre hovedperioder. De som har rekonstruert borgen har gjort et sjakktrekk når de har delt den i to. Den ene viser en jernalderborg, den andre en middelaldergarnison. På den måten slår de to fluer i en smekk, og vi får se en historisk utvikling på et lite geografisk område.

???????????????????????????????

Vi har jo sett sånne ringborger før, men jeg har alltid forestilt meg at de var ganske tomme på innsiden, at de bare inneholdt en gress-slette. Sånn var det ikke, og det var et fantastisk syn som møtte oss da vi kom inn. Selv om dette er en rekonstruksjon, ligger borgen der den alltid har ligget. Stener fra den opprinnelige borgen er brukt i museumsbygningen, brønnen bak ringmuren gir fortsatt vann og originale gjenstander er stilt ut i museet. Sånt gir en duft av autentisk historie.

???????????????????????????????

Vi forsto plutselig at folk i perioder har bodd i disse borgene. Her fant de trygghet i ufredstider. Samtidig som de dyrket jorden og stelte sine husdyr på utsiden, kunne de søke tilflukt i borgen nattestid. På Eketorp kunne vi se en hel landsby. Til og med griser og gjeter gresset mellom husene på innsiden av ringmuren.

???????????????????????????????

Det ble et kort besøk, og vi kom verken inn i husene eller museet. Trøsten er at vi var der nettopp for å få en første smak. Det blir garantert et nytt besøk en eller annen gang.

Vi møtte aldri Johan Theorin

Både Thv og jeg har lest krimbøkene til Johan Theorin, og gjennom ham har vi lært at det er et sted i verden som heter Øland.

???????????????????????????????

På Øland er det en landskapstype som heter Alvaret, og det spiller en stor rolle i Theorins bøker. Vi hadde aldri hørt om alvaret før, så det måtte oppsøkes. Et alvar er et flatt, myrlignende landskap på kalkstensbunn. Det er enormt, og dekket av myr og mose – og en enorm mengde planter.

???????????????????????????????

Nå har vi sett det, gått på det og kjørt over det.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

På Øland er det kalksten. Over alt så vi denne stenen i kilometerlange gjerder på alvaret, i grunnmurer og uthus. Stenen ser ut til å brytes i rette vinkler, sånn at den er lett å bygge med.

???????????????????????????????

Vi var bare på Øland i to halve dager. Planen var å ta en liten kikk for å se om det ga mersmak. Det gjorde det, og vi skal uten tvil tilbake.

???????????????????????????????

Vi kom ganske sent på dagen, rigget oss til på pensjonatet, og så kjørte vi av sted. Først krysset vi Alvaret, så kjørte vi sørover rundt sydspissen og tilbake til utgangspunktet.

???????????????????????????????

Øland er superromantisk. Veien går rundt hele øya, og de små landsbyene og gårdene ligger ut mot veien akkurat som de har gjort siden vikingtid. I ytterkanten av landsbyene lå de minste husene, de som var eid av folk uten egen jord. Gjett om dette er populære sommerhus.

???????????????????????????????

Og selvfølgelig forelsket jeg meg i et hus denne gangen også. Det gjør jeg alltid. Huset er til salgs, og ligger tett inntil Karl X Gustafs mur, og bare den er en studie verdt. Huset har en diger hage, flat og som skapt for uteliv. Og så selve huset da. Det er stort og pent, med verdens vakreste vinduer.

???????????????????????????????

Man skulle tro jeg var misfornøyd med det jeg har her hjemme, sånn som jeg alltid drømmer meg bort hver gang jeg faller for et hus et annet sted. Inne i hodet mitt møblerer jeg og flytter inn i løpet av fem minutter.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

Svømmebasseng blir installert i hagen, uthuset gjort om til lekre dobbeltrom og B&B skiltet hengt opp over porten. Det er en tankelek jeg rett og slett har mye glede av.

???????????????????????????????

På vei hjem fra sydspissen, kom vi akkurat tidsnok til å få med oss solnedgangen bak vindmøller og bautastener.

Men Johan Theorin møtte vi ikke. Nå håper jeg han skriver i hvert fall en bok til fra dette miljøet. Det vil være noe helt annet å lese nå som jeg har vært der selv.

???????????????????????????????

Nine Millon Bicycles

Jeg tror denne posten vil kle et sound track, – og bortsett fra bildene av fine sykler, viser den også hvor godt kameraet mitt er. Selv om fotografen ikke er all verden, svikter aldri apparatet, selv ikke når det er natt og mørkt.

Og mens du kikker nedover, kan du jo se om du finner bambus-sykkelen.

DSC00239

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

DSC00240

Natt rundt Nørreport

Det kalles visst lakenskrekk, men hva vet jeg om det. Jeg elsker vanligvis å legge meg mellom kjølige laken.

Men ikke i natt.

DSC00231

Det var varmt og mørkt i gatene rundt Nørreport i natt. Mange gjorde som oss og vandret gatelangs.

???????????????????????????????

Folk satt både ute og inne, og lydene fikk oss til å føle at hele byen var en eneste stor restaurant.

DSC00245

Vi har vært her før, mange ganger, på Bibendum også.

???????????????????????????????

Over alt sto dører og vinduer åpne. Det var trykkende varmt, selv om klokka nærmet seg midnatt.

???????????????????????????????

Noen spiste middag med kjæresten, andre lekte og pratet.

DSC00243

Vi ville ha et glass vin.

DSC00259

Det fikk vi.

??????????????????????????????????????????????????????????????

Så satt vi der og så på folk som flørtet, kjøkkenhjelpen som vasket opp og hadde det helt fortreffelig.

???????????????????????????????

Til slutt var det ingen vei utenom, og vi rusla hjem til Jørgensen. Der lå vi i senga og hørte hvordan de siste gjestene på baren over gata småpratet og skålte.

Og så sovnet vi.DSC00301