Det var ikke her vi skulle vært, men så var vi her likevel

Vi hadde ingen sommerplaner, – vi orka ikke ha noen sommerplaner. Planen var å dra ut på hytta og sitte helt stille en lang stund, helt til vi følte for å komme i gang med sommerens store prosjekt. Vi har et sånt, nemlig. Det er klart – en København-tur må til før skolestart, men det tenkte vi skulle skje i august en gang, og i hvert fall ikke nå.

Sånn skulle det ikke bli: En københavnsk bloggvenn skulle på ferie, og hvem skulle passe villaen og vovvoven? Vi selvfølgelig, og en time etter at ferien startet, var vi på veien. Det gikk radig nedover, og jeg ble helt øm i hjertet av å sitte der i bilen å se 50 mil med grønt, grønt, grønt; vakre bondegårder, sauer på beite, rautende kuer, stolte vindmøller. Ingen ting er som Skandinavia i juni. Tok jeg bilder av det? Nei, – jeg hadde nok med å se.

Som så mange ganger før, tok vi inn på Jørgensen på Israels plads. Et enkelt rom med bad, det holdt for en natt. Utenfor vinduet kunne jeg se bort på den lille franske restauranten, og planen var en løksuppe og en crepe. Det ville ikke vært første gang.

Siden jeg var i feriemodus, tenkte jeg ikke på at klokka var nesten ti. Vi la derfor i vei på en liten rusletur; vi skulle blant annet se etter en tapasrestaurant borte i Nansensgade. En sånn kveldstur i København tar alltid litt tid. Det er mye å se, – og da vi endelig kom til den franske var «køkkenet lukked».

Fandens også!

 

Men mat fikk vi, – et deilig, sprødt smørbrød med spekeskinke, ruccola og mozarella. Vi led ingen nød.

I dag har vi tilbragt dagen med den omtalte villa og vovvov, – og det går riktig fint. Thv har fått en venn.

Jeg har brodert. Han har sovet – lenge. Vi har gått en lang times tur med dyret, og tur i en københavnsk forstad er noe ganske annet enn hjemme i vår dal. Her runget musikken ut fra bakhagene, og det var ganske mye liv og røre. Så hyggelig.

Det er deilig å være på ferie.