Det slår aldri feil: Vi får alltid en ekstraomgang med vinter uti mars en gang. På lørdag inntok vi vårens første utekaffe bak i hagen. Det var faktisk varmt og fint, og vi satt der ute og tenkte at det var tid for våronn og opprydding.
Det var da!
I natt har det lavet ned, og oppe på Festung Kvernhuset ble jeg møtt av et skikkelig vinterlandskap. Heldigvis kommer sol og vår tilbake i løpet av helga,- og så går det jo alltids an å håpe at mars ikke har mer av det hvite på lager der oppe.
Snøen har uansett ikke lagt noen demper på en spesiell dag.
For snart 30 år siden var jeg ferdig med lærerskolen på Notodden. Der oppe gikk jeg i klasse med frøken Lirkeland fra Rosseland. Vi hadde det alltid hyggelig sammen, men da vi sluttet på lærerskolen mistet vi kontakten, helt til Facebook fant oss igjen. I dag kom hun til Fredrikstad, og hun hadde fire timer til overs, og dem skulle vi tilbringe sammen.
Hvordan ville det være å møtes etter tretti år? Ville vi ha noe å snakke om? Vi startet med en tekopp på Mormors i Gamlebyen, og vi hadde noe å snakke om. Vi er altså mer enn dobbelt så gamle som sist vi snakket sammen, men det var i grunnen bare å plukke opp siste setning og fortsette der vi slapp. Gamle minner ble gjenoppfrisket og siden vi fortsatt har samme yrke, var det mer enn nok å dele. Det er ikke mye man rekker på fire timer, men vi fikk spist middag sammen her hos oss i Bydalen, – og altså en tekopp i Gamlebyen.
Utenfor Mormors sto fire barnevogner pent og pyntelig parkert. Etter en stund kom foreldrene ut for å trille videre, og på denne 8. mars, tenkte jeg at verden ser litt annerledes ut nå enn for tretti år siden. I 1982 ville fire nybakte foreldre på trilletur mest sannsynlig være fire kvinner, kanskje, kanskje fire menn. De som kom ut og grep disse fire barnevognene var to menn og to kvinner, – fire venner på tur. Det forteller noe om lang barselpermisjon for nye pappaer, om vennerelasjoner på tvers av kjønn og en del annet, som vi kan snakke om en annen gang.
Og det kan hende det er disse små, små endringene som er med på å bringe verden et lite stykke framover.
Livet leker 
Ja, jeg må jo bare svare på innlegget jeg nå siden du har kommentert i min blogg angående politikk i blogger: Ja, noe har gått framover, men det er langt igjen, spesielt i internasjonaltarbeid og ikke alltid så lett å vite hvilken vei som er best å gå.. Kvinnefronten, Brød og Roser, bladet Sirene på 70 tallet .. husker DU det? Jeg var tenåring og løp i kiosken når bladet Sirene kom.
Sirene husker jeg. Jeg kjøpte det nok aldri, til det var jeg for ung, for fattig og for gjerrig, .- men jeg bodde like ved biblioteket her i Fredrikstad, og der sto det i hylla, så vidt jeg husker.
Facebook er et dejligt sted at finde sin fortid igen. Jeg har selv haft oplevelser, der minder om det, du fortæller, og har mødt en pige, jeg gik på højskole med.
Kommer I til Danmark en gang i løbet af sommeren, Hege?
Hei Gitte Jeg vet ennå ikke når vi drar til København neste gang, men en gang i perioden mai – august blir det nok. Vi har en langhelg i forbindelse med 1. mai, – men har ennå ikke bestemt hva vi skal gjøre. Det er nok å gjøre her hjemme med båtpuss og småbyggerier, hytte, hus og hage, – så vi burde visst holde oss ved teltene, – men vi får se. København frister alltid, og nå som jeg har funnet et sånt strålende sted å bo, frister det litt ekstra.
Tak, Hege – det kunne hyggeligt med et træf, når i kommer til København!
Vi kommer, vi kommer, – om ikke så snart 🙂
I hope the babies were inside the cafe with their mums and not outside with their prams.
@Amanda: First of all there were two mums and two dads, – four friends on maternity leave. Secondly all four of the babies were sleeping in their prams outside. I guess that was part of the plan – the kids sleeping in fresh air and the parents catching up with a chat and a cup of something.
Det er lige sådan her nede. Efter 7-8 dage med varme og forårsstemning så er det også normalt at vi lige skal have en omgang sne før vinteren er helt forbi. Men i år tror jeg faktisk at vi slipper……
Det er så sjovt så meget man kan få ud af Facebook – og internettet i det hele taget. For 10-15 år siden var folk så bange for at internettet skulle gøre os ensomme – i stedet er det jo lige præcis gået modsat. Uden internettet så har havde jeg nok heller ikke kendt dig og Thv. 😀
Men her er det altså ikke sånn lenger, Jens. Det er bare jeg som er litt treg med blogginga om dagen. Vi har hatt over 20 grader i sola i dag, – et fantastisk vårvær. Det beste er at det skal visst vare et par dager til.
Og du har helt rett når det gjelder Internett. Noen ser fortsatt ut til å mene at den store verdensveven isolerer folk fra hverandre, – og det mener de fordi vi jo faktisk tilbringer noen timer foran skjerm. Men nå er det altså sånn at det også er mange ensomme mennesker der ute, folk som uten Internett aldri hadde hatt noen å samtale med, – men som med Internett har konversasjonspartnere. Og så har du sånne som deg og meg, – vi som også treffes av og til IRL.
Vi sees plutselig.
Tilbaketråkk: Kan noen gi våren en bil? | Livet leker