Svineinfluensa kan jeg ingen ting om

De sier at svineinfluensaen er i ferd med å falle i hodet på oss her i småbyen også. Nå er det ikke så mange som er sjuke, og ikke er det visst særlig farlig heller; men influensa er influensa, og nå har den i følge avisene kommet. På skolen er de fleste elever og lærere på plass, og ryktet forteller at de som er hjemme og syke ligger under for helt andre lidelser. Med unntak av en klasse der 16 av 54 elever er syke, er fraværet ordinært for årstiden, men noe tyder på at det ikke vil vare.

Helsepersonell blir vaksinert. Folk i risikogrupper blir vaksinert. Etterpå er det tid for alle oss andre. Men det kan visst gå både vinter om ikke vår, og først om en måned eller to kan vi brette opp ermene for å motta nålen. Da er kanskje det verste over, vi har vært sjuke og er immune hele gjengen. Selv har jeg absolutt ikke lyst til å vaksinere meg. Jeg er sunn og frisk, og er overbevist om at jeg tåler en omgang influensa. Jeg synes kanskje det hele blir litt hysterisk.

Men strengt tatt er det vel relativt uinteressant hva jeg har lyst til eller hva jeg måtte synes eller mene. Jeg er ikke lege, jeg har ikke kompetanse på svineinfluensa, pandemier eller virus i sin alminnelighet. Det jeg kan om emnet, har jeg lest i avisene, og journalistene har sin agenda. Hvem er jeg til å sette meg over dem som forvalter vår felles helse? Når de som har påtatt seg det store ansvaret sier at jeg absolutt bør vaksinere meg, så gjør jeg det. Jeg velger rett og slett å bøye meg for ekspertisen i Folkehelseinstituttet. De kan ta feil og de kan overdrive, men uansett har de høyere kompetanse enn jeg.

Det er felles for alle vaksiner at de ikke bare handler om meg og min helse. Blir jeg syk, kan jeg smitte andre, for eksempel de små barna jeg har omsorg for eller noen av elevene mine. Blir jeg så syk at jeg må på sykehus, opptar jeg plassen til en annen som er alvorlig syk. Det er for meg et like viktig argument som kritikken av at rike Norge har kjøpt for mange vaksiner. Det har vi moralsk sett gjort, uten at det er noe spesielt for denne vaksinen. Hver gang jeg kaster en brødskalk tar jeg maten ut av munnen på en sulten unge et sted i verden. Hvorfor denne pluselige moralismen på dette smale området?

Det undrer meg at så mange oppegående mennesker er så bombastiske i sine meninger om denne vaksinen. De uttaler seg uten fnugg av ydmykhet og snakker som om hele vaksinasjonsprogrammet er del av en konspirasjon. Noen bruker til og med som argument at dette bare handler om en legemiddelindustri som vil tjene penger. Legemiddelindustrien er alltid ute etter å tjene penger, det er all industri og alt næringsliv, – men ikke Folkehelseinstituttet. Merkelig at så mange, også på den konservative siden, bruker dette som argument. Det burde jo heller røde jeg gjort.

Jeg har fortsatt ikke lyst til å vaksinere meg; jeg tror fortsatt ikke det er nødvendig, – men kommer turen til meg er jeg klar.