Jeg strikker litt hver kveld, og da helst på vottene mine. I det siste har jeg produsert noe småtteri som ennå ikke har noen eier. Derfor havner de foreløpig i eskene på arbeidsrommet mitt.
Dette tradisjonelle paret er strikket i alpakkaull, og det ble vellykket. Alpakkaen er veldig myk og fleksibel, og det passer for små, myke barnehender. Dessuten gir det litt lodne garnet et dust mønsterinntrykk.
Dette hvite paret er litt for søtt etter min smak. De er også strikket i alpakkaull. Egentlig er de et eksperiment. I stedet for å strikke med to farger, har jeg strikket inn en åttebladsrose i vrange masker. Det ble ikke særlig vellykket. Garnet var for mykt til at det ga den relieffvirkningen jeg hadde håpet på.
Da de var ferdige, ropte de på en snor eller et bånd rundt håndleddet. I syskrinet mitt fant jeg noen etterlatenskaper etter min svigermor. Hun var utdannet skredder og sydde mye, selv om hun ikke hadde det som lønnsarbeid. Jeg kviet meg litt for å klippe i rullen med lyseblått silkebånd, for nettopp den rullen har sin lille historie. Det er fra den rullen silkebåndet som ble brukt til dåpskjolen til Thv og hans to brødre ble tatt. Det betyr at den er over 50 år gammel. Legg merke til hvordan båndet er rullet opp på et smalt papirbånd.
Sa noen kaste?
Den som sparer, han har, – sier jeg.
Til jul ga Marthe meg en bok om selbuvotter. Den er full av oppskrifter, og jeg har allerede strikket et par av dem.
Ikke alt er like vellykket. Forfatteren har gjort en flott jobb med å samle inn gamle mønstre, men oppskriftene er ikke like gode. Garnet hun anbefaler kommer fra Hillesvåg Ullvarefabrikk, og den er ukjent for meg. Når boka ikke oppgir strikkefasthet, blir det litt trøblete. Da jeg skulle strikke et par barnevotter som heter Hugin og Munin, valgte jeg å bruke Dale babyull. Vottene skulle strikkes på pinner nummer 2, og da bør man helst ha tynt garn. Neste gang jeg strikker noe fra boka, skal jeg sørge for å få bestilt riktig garn fra fabrikken.
Vottene ble veldig søte. Babyull og pinner nummer 2 ga et stramt og godt hold, og de ville nok tålt en støyt om de noen gang ble brukt. Det blir de neppe. Selv om de kan passe på hånda til en baby, tror jeg ikke jeg ville våge å tre en bitte liten barnetommel inn i denne votten. Den er rett og slett for liten. I stedet får de bare ligge der og være vakre. Ellers er det litt spesielt å bruke Hugin og Munin som mønster på et par babyvotter. Etter min mening hadde det passet bedre på hendene til en garvet journalist.
Livet leker 