Category Archives: Utestue

Vårløsning 1

Denne helga har Thv førsøkt seg på litt rydding bak i hagen. Hagen og hagen forresten, – han har rydda inne i utestua, der hvor snekkeren har holdt til i vinter. Jeg ble litt motløs da jeg så all snøen. Det var faktisk mer av den bak i hagen enn det er andre steder. Det skyldes selvfølgelig at sola ikke kommer dit før midt på dagen.

For å få litt perspektiv på vårløsninga, bestemte jeg at jeg skal fotografere hagen fra samme vinkel hver søndag helt fram til sommeren. Sånn, – nå har jeg lovt det. Jeg fant tre steder hvor jeg vil ta bildene. Av erfaring vet jeg at det er ganske vanskelig å få nøyaktig samme vinkel hver gang, men det blir nær nok. Fra og med neste uke skal jeg sette bildene inn i collager, sånn at man forhåpentligvis kan se en viss utvikling.

Det første bildet skal jeg ta fra gårdsplassen og inn i bakhagen. Som du ser, er det en bitte liten hage vi har. Hele tomta er under 400 kvadratmeter, og du ser store deler av den på dette bildet. Resten er på kortsiden av huset, rundt hjørnet der borte. Legg merke til at den nye naboen har kledd om huset i vinter.

Det andre bildet skal jeg ta mot utestua, drømmeplassen vår om sommeren. I vinter har den vært snekkerbu, og nå er det kaos der inne. Så snart det blir varmt bærer vi ut madrass til senga, puter og tepper. Vannet blir koblet til kjøkkenbenken, øllen lagt i kjøleskapet og så er det bare å fyre opp grillen.

Men ikke ennå.

Til slutt vil jeg ta bilde av leveggen inn mot utestua. Den er helt grønn av planter om sommeren. Det kan man ikke tro nå. Det er mulig jeg går litt lenger bort og får med større deler av veggen i neste uke. Vi får se.

For at du forstå hvor vi er på vei, kan du kikke på dette bildet fra i juni i fjor (Klikk, så blir det større):

Kuer og regn på fjellet

En skulle tro at det var umulig å glemme et helt år, men det ser det ut til at jeg har gjort. Jeg trodde nemlig at forrige gang vi var med på Vesle Skaugum var i fjor. Det var vi ikke, og jeg kan ikke en gang huske hvorfor det ikke passet.

Nå lurer jeg på hvor lenge jeg kommer til å huske at vi har vært på tur denne helgen. Den er nemlig vel verdt å huske. Lurer dere på konseptet på denne turen, så kan dere lese dere opp på det andre steder på bloggen. Vertsskapet var de samme i år som tidligere, og vi er veldig fornøyde over å få stå på gjestelista deres. De andre gjestene var som vanlig venner, venners venner, kolleger og familie. Noen av dem kommer jeg ikke til å se igjen før på samme sted om et år. Andre møter jeg på jobben allerede i morgen.

Som kjent tilhører verken Thv eller jeg kategorien festløver. Vår partyfaktor ligger nok mer på pusekattnivå. Det kan være en utfordring å være det som kalles for festbremser, men heldigvis er vi ikke alene. Vi har krøpet til sengs mens det ennå var mørkt, skygget unna alt som smaker av hæla i taket og tenna i tapeten, og noen har til og med tatt seg en middagslur. Selv om vi er veldig mange mennesker på tur sammen, er det rom for å fylle helgen med det en selv vil. Det er grunnen til at jeg liker så godt å være med på akkurat denne turen.

Er man på fjellet går man tur. Været har skiftet mellom strålende solskinn og øs, pøs, regnvær. Lørdag formiddag da vi gikk opp bakken til Guriset var det mer regn enn sol, for å si det mildt. Da vi kom fram var vi våte som katter, men humøret var på topp. Fjellet er vakkert selv om det regner. Faktisk gir regnet et helt spesielt, klart lys. Krydret med seterbuer, tyttebærlyng, lykkelige lammesteker in spe og kuer blir det rene, skjære idyllen; særlig kuene. Jeg bare elsker kuer!

Selv om Guriset var stengt for sesongen, åpnet de bare for vår skyld. Etter et par timer med øl og fjas, var vi tørre og varme igjen.

Etter lunsj på lørdag kjørte Thv og jeg Panoramaveien over til Vaset. Der har T og S nettopp bygd seg hytte, – og for ei hytte. Vi ble fullstendig stumme.

Hva har vi ellers gjort? Vi har lekt oss med et par quizer, og av det kan man i all ydmykhet lære hvor lite i denne verden man egentlig har kunnskap om. Jeg tror ofte at jeg kan både det ene og det andre, men en sånn quiz jekker meg alltid ned et par hakk, og det ville nok de fleste mene gjør meg godt.

Og så har vi spist, og spist, – før det igjen var tid for litt mat. Alle måltider på Vesle Skaugum er lekre, og det er ikke hver lørdag vi får hjortestek til middag.

Vesle Skaugum er i seg selv et interessant sted for den med et minimum av interesse for norsk krigshistorie. På lørdagskvelden stakk Thv seg unna for å utforske alle minnene fra Andre verdenskrig og Little Norway. Til slutt forsvant han inn i en bok han fant i biblioteket i kjelleren.

Siden dette er en tilbakevendende utflukt for oss alle sammen, er det tradisjoner som skal videreføres, vandrepokaler og premier som skal deles ut og taler som skal holdes. Selv om jeg lo så jeg skrek, er det seriøse saker, dette her. En vandrepokal gis for eksempel til det paret som har blitt besteforeldre siden sist (Ja, vi er av den generasjonen!). Det samme paret får også sove i en av de to store, nye suitene på Vesle Skaugum. Akkurat den utmerkelsen kan det nok ta sin tid før Thv og jeg får oppleve, men den som gir seg har tapt. Hører dere det, Marthe og Henrik?

Selv om det ble en lang helg, er jeg ikke sliten. Det har vært fine dager. Vi har fått en god blanding av latter og tøys på den ene siden, og mosjon og hyggelige samtaler på den andre. Om et år er vi klare for tur igjen.

Den første gang, den første gang, gir mang en småting rang

Sommeren kom til Fredrikstad i dag. Det er sånn på våre kanter,- det går fra vinter til sommer på noen få dager. Våren ser vi lite til. På jobben har det vært sinnsvakt travelt i dag, bare gårsdagen var verre, men det er jo som det skal være. Jeg får betalt 🙂

Midt på dagen snek jeg meg ut for å kjenne etter om det var så varmt som det så ut til fra innsiden, – og det var det. Jeg ble så våryr at jeg måtte løpe inn i de nærmeste klasserommene for å informere små og store om at det er sommer ute.

På vei ut av skolen sånn i tretida kunne jeg bare konstatere at froskene er i gang med sin årlige orgie i skoledammen. Jeg har kaldt det gruppesex tidligere, – og det er nettopp hva det er. Man kunne kanskje bli misunnelig på en sånn voldsom livsutfoldelse, – men tatt i betraktning at de bare holder på en gang i året, er det kanskje like greit vi ikke er frosker. Tidligere trodde jeg sånne seanser kom på samme dato hvert år, men sånn er det ikke. I fjor fikk jeg det ikke med meg, men i 2007 skjedde det 12. april, og i 2008 den 3. april.

Allerede i påskeferien rengjorde vi utestue, veranda og hagemøbler. Da jeg kom hjem i dag, skrudde jeg på grillen, bar ut salaten og så var vi i gang med årets første uteettermiddag. Nøyaktig et halvt sommerhalvår ligger foran oss, og i dag var første dag! Naboene tøt ut fra husene sine, vinkorker spratt og det luktet grill og vått gress. At hagen fortsatt er uryddig og tjafsete gjør ikke så mye. Det kommer en dag i morgen også.

Det tar på med så mye sol og vin og mat, – og noen av oss klarte ikke holde øynene åpne, men sovnet i stedet i utesenga vår.

Tenk om hele vide verden hadde det så godt!

Ti søte småbarn og en regnvåt fest

Når det er riktig varmt og godt, inviterer man gjester på hageselskap. Problemet er at ingen har tid til å komme spontant, men gjerne om et par uker. Merkelig at vi alltid glemmer at været sjelden holder lenge om gangen her på våre breddegrader. Planen var 25 graders varme og sperrende solskinn. Det ble ikke helt sånn.

ute

Riktig nok var det sol og varme klokken ett, klokken tre og klokken halv fem. Innimellom skyet det til, og klokken halv seks da gjestene kom, regnet det. Men hallo, – vi har da utestue. Vi var åtte voksne og ti barn, og de ti er relativt uinteresserte i været. For dem handler en fest om å leke og spise godteri, – gjerne mye av det siste.

kidsa

Og godteri fikk de. M og C hadde hengt godter i trærne i naboens hage, gjemt sjokolade i blomsterbeddene og bokser med mashmallows både her og der. Etter middag dro de av sted for å finne søtsakene, og så delte de broderlig og søsterlig.

godter

Vi ga opp utelivet og dekket på inne. Selv om det skulle ha vært et hageselskap har det ingen hensikt å tvinge gjestene til å fryse seg gjennom en lang kveld. Med sterke farger på bordet kunne vi innbille oss at vi satt ute.

Jeg tror det ble hyggelig.

bordet

Ungene holdt koken til godt over midnatt. Den yngste var fire eller deromkring, – den eldste fjorten. Det er stor aldersforskjell, men likevel hadde de det fint sammen. Ti unger sammen en hel kveld er en fryd å se på.

Vi skulle i grunnen hatt flere unger.

ti små

It was a perfect day

Jeg vet ikke hvor mange ganger i livet jeg kan si det: Dette var en perfekt dag, – men sånn var det i går. Mine favoritter blant fridagene er som kjent ikke de lange feriene. I stedet elsker jeg langhelgene, de uventede fine dagene. Nå har vi hatt en helg som har strukket seg fra onsdag ettermiddag, og det har føltes som en uendelig rekke med fridager. Fredag pøsregnet det, og det var også perfekt. Jeg hadde arbeid å gjøre.

Men altså: Lørdag.

Strålende sol, hyggelige samtaler med naboene om vær og vind og ingen ting, vandring i hagen, en tur til Gamlebyen, et vandrende skjelett, jordbær og sjampanje, aviselesing i utesenga, knerting av flere løvetann, innkjøp av enda fler sommerplanter og et par nye clematis, små telefoner fra datteren som er på hytta med sine venner, planting, snurring av klatreplanter, en mann som mekker bil, sol og varme, jord mellom fingrene, lunsj i det grønne, et kyss fra verdens deiligste sønn, te, naboen som maler huset, peoner som truer med å sprenge seg ut av skallet litt for tidlig, naboens katt som streifer gjennom hagen, vorspiellyder fra de unge naboene oppe på verandaen, gress, friske asparges, lammestek, grill, vennlige naboer på besøk, rødvin, uventede, sjeldne gjester, skravling og mer rødvin, mørke, lukt av syriner, stearinslys, en god prat med sønnen, –

kort sagt: En perfekt dag!

a

Bloggsludring om et par vårlige aprildager

Jeg vet at det er tidlig på året, jeg har vært ute en vinternatt før, og en aprilnatt, og en mainatt, – ja, til og med i juni har jeg opplevd at det har snødd. Men akkurat nå akter jeg å glede meg over varmen. På torsdag spiste vi årets første middag i utestua, og det må vel være ganske tidlig våre breddegrader tatt i betraktning. M vrengte av seg nesten alt tøyet: Det var så varmt!

ungene

Mine jobbfredager er av og til mer enn hektiske, og da var det deilig å ha et stevnemøte å se fram til. Jeg skulle møte mannen i mitt liv bak i hagen klokka fire i går, og ingen av oss kom for sent. I forkant hadde jeg spandert en halvtime på kjøkkenet. Noen gratinerte blåskjell, litt røkt renkjøtt (gave fra nordsvensk påskebesøk) rullet inn i lefse, en ost og noen druer, – og så en flaske chablis for riktig å feire våren.

food

Kanskje burde vi heller tatt en tur ut i det offentlige rom og tatt stevnemøtet vårt der. Det skulle ikke forundre meg om det har vært stinn brakke på Bryggepromenaden hele helga, det pleier det å være. Og der treffer man jo folk også. Men det får bli en annen dag. Det har sine fordeler å være hjemme. Vi kan blant annet få lest alle avisene.

seng

Dessuten treffer vi da folk her også. Vi har naboer, en og annen venn og litt familie. I løpet av lørdagen stakk de innom både den ene og den andre, og menyen var den samme i dag som i går: Fingermat som er lett å lage. Utestua er på langt nær rigget ferdig, hagen er et salig snekrerot og plenen er ennå ikke grønn. Sånn vil det nok være et par uker til, men det spiller ingen rolle. Vi nyter livet.

vin

Det er så hyggelige lyder ute om våren. Ungene i nabolaget er i gang med trampolineleken, og de roper og hojer. Over hos den ene naboen bedrives snekkerier og en kombinasjon av hammerslag og rop konkurrerte om oppmerksomheten med lydene fra våre nye naboer som holder på å få skikk på hagen. Vi forstår ikke hva de sier, men jeg tror det er albansk de snakker. Vi har så vidt hilst på dem, da vi ønsket dem velkomne. Vi får håpe de kommer til å trives like godt i dalen vår som vi gjør.

leing

Når jeg småprater sånn som dette, skulle man tro vi hadde sittet på vår brede bak og drukket vin hele helga, – men det har vi altså ikke. Her har det blitt skfitet dekk, luket i bed, snekret espalier, feiet og raket. Først når vi har gjort en innsats føles det godt å sette seg ned, – eller kanskje til og med legge seg ned. Thorvald sovna på gulvet i går.

sove

Vi er der nå, – men det kan fort snu. Om noen dager kan det snø igjen. Sånn er det her i nord. Det gjelder å nyte været mens vi har det. I morgen har vi tenkt å suge til oss hver eneste solstråle som treffer hagen vår. Det skal lukes og pusles, – og når vi fortjener det kryper vi inn i utestua vår igjen.

hp1

Hjemmepåskens velsignelser

Pappa ringte i dag. Fordi det er så stille her på bloggen, trodde han at jeg hadde blitt sykere. Det har jeg altså ikke. Det er bare påskefreden som har tatt tak i meg. Jeg er som kjent ikke så alt for glad i den lange sommerferien. Den glir lett over i apati. Høstferie, juleferie, vinterferie og ikke minst påskeferie derimot, – dem bare elsker jeg, – og særlig når det er fint vær.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg bedriver, bare at det er litt av hvert og en dæsj av alt og ingenting. Alt jeg gjør er lystbetont, og jeg kan finne på å avbryte midt i en arbeidsoppgave, fordi jeg finner ut at jeg heller vil gjøre noe annet.

Dobbeltvinduene er ute. Det skjedde sist helg og er en palmehelgtradisjon enten jeg er syk eller frisk. Dessuten står det på en av listene mine, og da er det ingen bønn.

I år har jeg også hatt salongbordet ute på verandaen.

bordet2

Overflaten bar preg av mange års slitasje: Skitt, brennemerker, hakk, smeltet stearin og kulepenntegninger. Jeg har min egen lille pussemaskin, en Mouse fra Black & Decker, akkurat passe stor for min lille hånd. Da overflaten var slipt og nesten glatt – noe er det umulig å få bort – syntes jeg den var så fin. Treverket er penest når det ikke er behandlet med noe, men her i huset kan vi ikke la det stå ubehandlet. Da suger treverket til seg alt som kommer i dets nærhet.

I dag har det vært nydelig vær, og jeg har gitt meg høytrykkspyleren i vold. Jeg bare elsker høytrykksspylere, og når jeg først har begynt, klarer jeg ikke å stoppe. I går tok jeg lekestua, for den skal males senere i vår. I dag startet jeg med oppkjørselen vår og asfalten utenfor. Det tok sin tid, men så ble det fint også. Nå er det så rent der ute at jeg tror folk bør ta av seg på bena før de går inn på stenbelegningen.

bil1

Thv syntes det var på tide å ta av hardtoppen på Lille Røde, og som tenkt så gjort. Toppen veier nesten ingen ting, og jeg pleier å bidra. Men i dag var Henrik her, så jeg slapp.

tak

I stedet ga jeg meg i kast med å vaske gulvet i utestua. Det skal oljes med litt farge senere i år, men først måtte jeg altså vaske det – med høytrykksspyleren selvfølgelig.

Thv har blitt den stolte eier av en Webergrill, og i dag skulle den innvies. Etter litt montering her og der, ble gassen skrudd på, og vi fikk pølser til lunsj, årets første utemåltid.

grillen

Thv har snekret litt i dag. Vi skal ha nytt espalier i utestua, og denslags er jeg dårlig på. Likevel måtte jeg kritisere litt. Når han lager kryss, synes jeg åpningene blir for små til at plantene kan komme seg gjennom. Vi har noen ganske bastante klatreplanter, og jeg vil at de skal snike seg inn gjennom espalieret og slynge seg rundt bjelkene i taket. Han påstår det er plass nok.

esp1

Vi burde kanskje vært litt mer sosiale nå i ferien, men vi orker rett og slett ikke. Planen var å rulle ned til Sverige for å besøke våre kjære naboer på torpet deres, men det får bli en annen gang. I år har vi mer enn nok med å rusle her rundt teltene. Henrik er hjemme i påsken, og det er fint å få være litt sammen med ham. Marthe har også vært innom. Hun og kjæresten bor på hytta. I går var hele familien her på middag, så helt asosiale er vi ikke. Det skulle ikke forundre meg om naboen kommer over i morgen, så deler vi en lammestek og noen flasker vin. Det blir ikke det verste.

mioddag

Utover dagen i dag slo været skikkelig til. Sola stekte og det ble skikkelig varmt. På sånne dager er Lille Røde en stor fristelse. Vi dro på biltur uten tak. Du vet sånne umotiverte bilturer som våre foreldre tok oss med på på 60- tallet – før det ble flaut å kjøre bil og forurense miljøet. Vi satte støtfangeren mot Hvaler, og veien dit er sjelden vakrere enn i vårsol. Veien slynger seg mellom holmer og skjær, og noen steder ligger asfalten som et belte med havet på to sider. Foran oss kneiser brohodene mot blå himmel, sol og klar luft.

bro

På Hvaler stakk vi innom en kollega. Egentlig er det huset hans vi stikker innom. Han kan jeg snakke med så mye jeg vil på jobben, men huset hans sørger jeg på å få nyte en gang i året omtrent. Det er som et postkort.

Egentlig har hele denne dagen vært et postkort, og i morgen får vi visst tilsendt enda ett.

Jeg skjønner godt hvorfor jeg aller helst vil være hjemme i påsken.

hp

Sov godt!

Blomster, bed og et billig bord

Vi er ikke helt ferdige med utestua vår, men nå er det altså like før. Nå som vi har fått så stor plass, vil vi ha litt større møbler. Ønsket var et større bord og en skikkelig sengebenk som vi både kan sitte i når vi spiser og sove middagslur i etterpå. I går dro vi på turne til alle bruktbutikker her i Fredrikstad og i Møss. Sengebenken fant vi ikke, men på FASVO i Fredrikstad sto et flott bord, – mye finere enn det vi hadde tenkt. Bordet er i furu heltre, og det har en ekstra plate. Det er plass til to plater, men den siste har dessverre blitt borte på veien. Vi er kjempefornøyde, – ikke minst med prisen:

350 kroner!

Egentlig skulle vi ikke ha noe annet enn møbler denne gangen, men det er rart med det. Det er lett å tro at man ser gull når man vandrer rundt i andre menneskers etterlatenskaper. Thv kjøpte selvfølgelig bare tant og fjas, – det får ikke plass her en gang. Jeg derimot fant kvalitetsvarer! Sånn er det med den saken. Jeg fant et fat fra Arol i Halden, – riktig fint var det. Dessuten falt jeg for denne keramikkrukka. Den er perfekt på det nye bordet. Jeg likte både formen og dekoren. Hvor den kommer fra aner jeg ikke.

Gjør du?

Dagen i dag har i sin helthet vært brukt i hagen. Thv har snekret, og jeg har beveget meg fra blomsterbed til blomsterbed. Jeg har luket og bundet opp roser. Nå ser det pent ut over alt. I morgen skal plenen klippes. Utestua har også fått en omgang med feiekosten. Det må jo gjøres rent der også, selv om det ikke er inne i huset.

Kvelden skal tilbringes der ute. Det er lite å se på TV, og vi har en hel bunke aviser vi aldri fikk lest sist uke. Dessuten har jeg vært på Narvesen og investert i noen interiørblader. Det er en liten sommerpresang fra meg til meg selv. Noen tente lys, noe godt i glasset, en lun genser og så kan vi bli der ute til det er sengetid.

Ha en hyggelig kveld der du er.

En lørdagskveld i hagen

Utestua vår er nesten ferdig. Egentlig var det i kveld vi skulle innviet den med en liten grillfest, men så kom det kjølige været og vinden. Dumt av oss, kanskje, for da vi var ute i ettermiddag var det ganske lunt og fint. Sånn er det i en liten dal: Vinden får aldri skikkelig tak, og det er nesten alltid mulig å finne en varm krok. Clematisen har begynt å blomstre på utestueveggen, og det fineste er at den også blomstrer på innsiden av veggen.

Roser og peoner springer ut over hele hagen, og snart er det farger over alt. De største peonene sprang ut her om dagen, men de er nesten for tunge. Da de fikk litt regn på seg, bøyde de seg nesten helt ned til bakken.

Jeg plukker inn noen blomster og legger i en skål, men de varer ikke så lenge. Ute står de lenger, men da må det ikke blåser for sterkt. Kronbladene drysser som løv om høsten med en gang det begynner å blåse.

Sånn er det med de gule rosene også. De er vakre når de står i knopp, men så snart de har sprunget ut visner de med en gang. Heldigvis er de såkalt remonterende, så de blomster om og om igjen nesten hele sommeren.

De fleste rosene i hagen er røde eller rosa, og nå begynner det å bli mange av dem. Riktig nok dør et par av dem hver vinter, men jeg forsøker å plante fler enn dem som dør. Jeg vil fylle hele hagen med roser.

Kattene er strålende fornøyde med at vi er ute i hagen. De forstår ikke hvorfor vi ikke er like mye ute resten av året. Simring klenger seg på Thv uansett hvor han går. Bare se på det tilfredse smilet hennes. Meg snakker hun bare med når hun må. Jeg er da både kjekk og grei mot henne, men det er ikke meg hun er glad i. Det får jeg leve med.