Category Archives: Ting hos oss

Strikkedilla – Babyjakke nummer 2

Det ble en hel liten bunke babyjakker i sommer. Denne strikket jeg av et økologisk bomullsgarn jeg kjøpte i København i sommer, – i garnbutikken i Fiolstræde.

???????????????????????????????

Problemet var at jeg ikke hadde nok garn. Jeg kjøpte bare 50 gram, og det var bare nesten nok. Heldigvis fikk jeg tak i litt ensfarget bomullsgarn i nesten samme kvalitet, og så skjøtet jeg på ermer og nederkant på bolen. Det kledde jakka, synes jeg.

DSC05432

Raglanen på denne strikkes med en liten tvist som gir en slags mini-flette-effekt i tillegg til en hullrad. Det likte jeg, selv om jeg kanskje ikke fikk det like fint til som modellen i strikkeheftet.

DSC05443

Knappene fant jeg i den gamle knappeboksen min, den jeg arvet etter svigermor.

Jakka er allerede gitt bort til ei venninne som fikk en liten gutt i sommer. Så kom den til nytte.

DSC05433

Eller var det en drøm

Av og til hjelper det å tømme dumme tanker ned i bloggen. Det hender de blir borte da. Det er lov å håpe.

Vi er av det fornuftige slaget her i huset. Veldig fornuftige. Det er lurt å være fornuftig og velge det trygge. Man vet hva man har, sier vi, og så blir vi der vi er. Det blir ikke så mange skuffelser på den måten. Nervene holdes i sjakk og nattesøvnen er god når vi har kontroll på økonomi og tidskonto.

Men særlig spennende er det ikke.

1

Jeg har jo drømt om det huset i mange, mange år. Det var uoppnåelig. Noen andre eide det. Likevel drømte og ønsket jeg. Når vi var i traktene, gikk jeg alltid en runde rundt hus og hage. Tenk om, sa jeg til meg selv; tenk om jeg kunne få kjøpe det.

2

Det er sånn man leser om i bladene, vet du, – om noen som drømmer om et hus i årevis, og så blir det til salgs og så kjøper de det, og så lever de lykkelige alle sine dager.

Huset mitt har stått til salgs i flere måneder; til salgs for en billig penge.

3

Vi har vært på visning. Det meste var bra. Noe var ikke bra. Vi slo det fra oss. Thv mest, men jeg også. Hadde jeg vært helt sikker på at jeg orket, ville mannen hevet seg rundt og blitt med på leken. Men det er nettopp det: Jeg er ikke sikker. Det er jeg vet at det ville være veldig, veldig ufornuftig å kjøpe et gammelt hus til.

Men drømmene mine klarer ikke fornuften å styre.

9

Huset ligger 18 mil unna, ute på landet, mellom åker og eng i det vakreste kulturlandskapet jeg kan tenke meg. Jeg føler meg hjemme langt inn i sjela når jeg er der nede. Det er romslig og blidt. Over gårdsplassen ligger et stort uthus.

7

Her hjemme har vi allerede gammelt hus og stor hytte. Akkurat nå styrer vi med å lage bad på hytta. Det tar både tid, krefter og penger, og vi har mer enn nok å henge fingrene i.

Hvordan kan jeg da ønske meg mer? Jeg er jo ikke dum. Vi har allerede restaurert et gammelt hus, og jeg vet hva det vil si. Jeg er heller ikke en sånn dame som kommanderer mannen til å jobbe. Jeg skraper og maler, pusser og ordner, – og jeg liker det. Når det ikke er for mye. Naiv er jeg heller ikke, og jeg vet hva som kreves.

Likevel kjenner jeg en sånn energisk lyst på akkurat dette prosjektet.

10

Jeg er i tvil. Blir det for mye med ett hus til? Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Tenk om vi ikke klarer det. Tenk om vi blir liggende våkne om natta. Penger til det har vi, i hvert fall så vi klarer oss. Vi har jobbet hver dag i hele vårt liv, og det har vi tenkt å fortsette med en stund til. Det er ikke pengene som er det verste.

6

Lenge klarte jeg å sperre drømmene inne, og jeg har ikke tenkt så mye på huset i sommer. Men så stakk jeg innom her og her, og da tok huset over hjernen min igjen. Mon det er solgt, tenkte jeg. Det var det ikke, og så var hodet mitt igang. Det spinner mellom malingspann og blomstrete tapeter.

04_1889040046

Den siste uka har jeg knapt tenkt på annet. Huset har fullstendig invadert meg, og inne i hodet mitt har jeg gjort alt som må gjøres. Først ordnet jeg med proffe folk til å ordne opp med det som skremte Thv: Gulvet under kjøkkenet. Der er det fuktig, nemlig, og det er mulig et par bjelker må skiftes. Men sånt er jo ikke uoverkommelig. Når det var gjort, var jeg klar. Hodet mitt har vært et eneste animert interiørmagasin.

DSC03553

På mandag vasket jeg ned hele huset. Så ga jeg meg i kast med kjøkkenet. Jeg solgte vedkomfyren (Den er ikke så pen), og flyttet den som står i andre etasje ned. Så skrapet og malte jeg vinduene, før jeg hengte opp rutete gardiner. I spiskammerset la jeg hyllepapir, før jeg satte inn krukker og kar. Alt sånt har jeg mer enn nok av i kjelleren her hjemme, nok til minst ett hus til. Kjøkkenbordet fikk duk og markblomster, og til slutt satte jeg en stor brøddeig. Det er bakerovn i pipa, selvfølgelig.

04_143826454

Tirsdag tok jeg spisestua. Gulvene trenger bare å skures, dørene er som de skal være. Her hjemme og på hytta har jeg malte vegger, men nå var det tid for romantikk. Blomstrete tapeter må det være, blomstrete tapeter over brystpanelen, og hvite gardiner for vinduen, – og pelargonier. En rund vedovn ble satt inn, og foran den fikk jeg plass til den gamle messingfenderen vår. En stor kurv til ved ble plassert ved siden av. Bilder på veggene må jeg også ha. De står på loftet her, gamle malerier og trykk. Så dro jeg på loppis og kjøpte et stort spisebord av den gamle sorten. Stoler har jeg allerede.

04_1017395513

Onsdag var det tid for den lille glassverandaen og hallen. Jeg skrapet og malte vinduer og dører. Thv har allerede jekket opp det ene hjørnet og skiftet en svill. Dette er det ene stedet der huset har seget. Gulvet ble slipt og til slutt satte jeg inn en stor kurvstol og et lite bord, før jeg satte meg til med boka mi og en tekopp.

04_329936521

Innenfor glassverandaen ligger hallen, og der er det meste i orden. Veggene ble malt i en fin, lysegrønn farge, og knagger og kroker ble hengt opp.

04_663217918

Under trappa er det en stor garderobe, og der plasserte jeg kompostdoen fra hytta vår. Der ute får vi jo vann og kloakk snart. Før jeg ga meg for dagen, ringte jeg kommunen for å bestille tilkobling til vann og kloakk. Dyrt, selvfølgelig, men bare halvparten av det vi har betalt på hytta.

04_976092015

Torsdag var det tid for dagligstua. Den har dør både fra kjøkken og hall. For å snu huset litt mot uthuset og hagen, bytter jeg ut det ene vinduet med doble verandadører som harmonerer med huset. I stua vil jeg kombinere komfort med det gamle. Veggene får en fin, lys tapet, og i hjørnet setter jeg opp en peis. To store sofaer fra IKEA blir satt i vinkel, bokhyller og en ørelappstol får også plass. Rundt omkring plasserer jeg gamle, fine gjenstander jeg har hentet på loftet vårt her hjemme. Det ble for fullt da vi arvet svigerforeldrene, og nå skal det få sin plass i det nye huset vårt.

DSC03562

Uka er ikke slutt ennå. I morgen skal jeg opp i andre etasje. Der er det tre store og fire små soverom. De små er egentlig sånne kottrom, og jeg har ikke helt bestemt meg ennå. Skal jeg bruke det ene soverommet til et stort, fint bad (Badekar med løveføtter og sånn, vet du), eller skal jeg lage tre små bad ute i kotta, ett til hvert av de tre store romma? Jeg vet ikke riktig. Gjør jeg det siste, kan jeg jo åpne verdens minste pensjonat når jeg går av med pensjon.

Skal man drømme, kan man jo gjøre det skikkelig.

???????????????????????????????

Uansett skal hvert soverom få sin farge: ett gult, ett grønt og ett rødt. De skal ha gode senger, luftige gardiner og filleryer på gulvene. Hvis jeg velger å lage ett stort bad, står jeg plutselig der med fire bitte små soverom. Da må vi isolere tak og vegger, før vi slår på perlspont som males. Disse romma har lave vinduer nede ved gulvet, og de skulle bli sånne fine en-personsrom med seng, nattbord, en stol og kommode. Mer er det ikke plass til.

DSC03559

Over alt hører jeg om folk som følger drømmene sine. Noen selger huset sitt og legger ut på jordomseiling i ei balje av en seilbåt. Andre kjøper det ene huset etter det andre, pusser dem opp og selger dem for å tjene penger. Folk flytter til Spania (- av alle steder) uten å ha fast jobb. Jeg kjenner folk som har kjøpt seg noe forfallent i Italia, eller giftet seg med noen de knapt kjenner og flyttet til Langtvekkistan.

Det ordner seg, sier de. Det går seg til.

Er de gærne eller modige?

Vi trygghetsnarkomane tør ikke sånt.

Skal du alltid være trygg, må du også være reddhare.

DSC03563

Det blir neppe noe huskjøp på oss. Vi tør ikke. Bare jeg ikke kommer til å angre når jeg blir gammel. Når jeg blir gammel og skulle sittet med en tekopp på trammen utenfor det vakre huset mitt, gått barbent over gamle luta gulv og inn på kjøkkenet for å smøre meg ei skive av det nybakte brødet fra min egen bakerovn.

Egentlig håper jeg noen andre kjøper huset snart.

Kanskje det kan stoppe drømmene mine.

bb 010

Bildene nummer 10, 11, 12 og 13 er fra salgsannonsen. De andre er mine.

Lurte du på hvordan det gikk med boden?

Thvs sommerjobb er ferdig, – nesten ferdig. Et par vindskier må ha litt mer maling, trammen mangler ett bord og innredninga er ikke helt klar, – men bortsett fra det er den ferdig.

???????????????????????????????

Vi er kjempefornøyde. Et lite, tåpelig øyeblikk var vi fristet av å kjøpe en ferdig bod i omtrent samme størrelse som denne. Den er 4,5 kvadratmeter. Heldigvis gjorde vi ikke det. Et byggesett av omtrent samme størrelse, ville kostet bitte litt mer, men så er det kvaliteten. De ferdige bodene man finner på byggvarehusene er kassebord sammenlignet med denne.

???????????????????????????????

Boden vår har gode dimensjoner. Gulvet er laget av 1 1/4 » tykke trykkimpregnerte bord, reisverket av 2 X 4″, takbjelker 2X4″ og veggpanelen er 21 mm tømmermannspanel med hjørnekasser. Taket er et lett bølgeplasttak.

Det er ikke billig å kjøpe trevarer, og prisen ble 10 800 kroner totalt, men så har vi også en bod som vil vare.

???????????????????????????????

Så lurer du kanskje på hvorfor jeg er så opptatt av denne boden. Det er jo bare en bod, og veldig lite å mase med. Grunnen er selvfølgelig at Thv ikke er snekker og jeg ikke er maler. Da er det moro å få til et sånt byggverk i løpet av en sommerferie. Snekring og maling ligger fjernt fra å undervise i matte eller rette prøver, – og det er en deilig avveksling så lenge det ikke blir for mye. Dessuten skal det bli deilig å få alt verktøy ut fra skuffer og skap inne i hytta.

???????????????????????????????

Vi fant, vi fant

Marthe har vært på besøk, – og hun hadde med metallsøkeren sin. Sånne er utrolig morsomme. Tenk på alt man kan finne.

???????????????????????????????

Vi hadde den med oss på Finnskogen i vår også, men da var det tele i jorda, og vi hadde lite glede av gravinga. Nå prøvde vi først rett utenfor hytteveggen. Det pep og det ulte alt i ett. Marthes detektor er av det ganske fine slaget, og den forteller oss om vi har funnet jern eller nikkel, spiker eller mynter. Det var nok mye spiker som pep utenfor hytteveggen. Dessuten ble vi stoppet av seige røtter da vi prøvde å grave.

DSC04391

Nede på stranda er det lettere å grave. Jeg ser av og til folk med metallsøkere der nede, og mest sannsynlig har noen gjennomsøkt stranda siden forrige sesong. Men vi fant! Visst fant vi!

???????????????????????????????

Det startet med en mynt, en femkroning. Så fant vi en spisekniv, en riktig stygg en, en spiker, en skipsnagle og en jernbit av ubestemmelig herkomst.

???????????????????????????????

Ingen stor skatt akkurat, men det er altså veldig spennende å lete, høre lyden av funnet, sjekke hva det er og så begynne gravingen.

I går brukte Thv og lillebroren hans den til å finne merkeboltene på tomta hans.

???????????????????????????????

De fineste skattene finner den dog ikke. Det er denne buketten her: Marthe, Henrik og svigerdatter-Marthe, – og enda har vi en svigersønn på lur. Det er fint å få voksne barn som kommer hjem på besøk av og til.

???????????????????????????????

Far snekrer. Mor maler.

Det går framover, – ganske raskt også, faktisk.

???????????????????????????????

Selv om vi ikke jobber så mange timene om dagen, begynner det avgjort å ligne et uthus. Thv jobber mest. Det er jo han som bygger. Jeg løper etter med malekost og spann; først et strøk Visier, så to strøk maling. Når man bygger nytt, er det mulig å få maling på hele underliggeren før overliggeren legges på, men da må man være rask. Noen ganger føler jeg at jeg maler under hammerslagene hans.

Fint blir det.

???????????????????????????????

Hvis du lurte

– så går det raskt framover. Han bygger og bygger, mannen, – og det er ingen lidelseshistorie. Det virker rett og slett som om han koser seg.

???????????????????????????????

Det hjalp selvfølgelig å få sønnen på besøk. Riktig nok ble den yngre garde overrasket over hvor sterk og utholdende den eldre var, – og det er jo hyggelig for den gamle, men likevel var det en veldig kjærkommen hjelp da Thorvald junior bar opp mesteparten av det Thorvald senior har gruet seg for i et par år. Det er faktisk bæringen som har utsatt et prosjekt vi har planlagt i flere år.

???????????????????????????????

De siste kveldene har han holdt på å snekre til i nitida om kvelden, – men nå går ikke det lenger. Hyttenaboene er på plass, og de har en liten knott av en unge. Sånne skal som kjent sove om kveldene. Soving og hammerslag er ikke kompatible, – og da må hammeren vike.

Men framover går det altså.

???????????????????????????????

Bilde

Da jeg kom opp på badet …

DSC02151

Dermatophagoides pteronyssinus

Alle jordens skapninger har sin funksjon og berettigelse. Det gjelder også sengemidden. Men når man vet at det kan være opptil to millioner sånne små edderkoppdyr i ei eneste seng, kan det kanskje være greit å fornye bestanden av og til. Jeg mener, – det må da bli mye innavl hvis man ikke bringer inn litt nytt blod.

Sengemidd lever av våre døde hudceller, og all ære til dem for renovasjonsjobben. Men så må de jo kvitte seg med det de spiser også, – og da er vi der: Det kan være greit å redusere litt på bestanden. Kanskje noen hundretusen hadde vært nok.

Midd er hardføre kryp (Det finnes faktisk 45 000 arter av dem.). Det må mange, mange kuldegrader til for å kverke dem, i hvert fall ti, og aller helst bør de fryse lenge hvis de skal dø av det, minst i tre timer.

I dag har det vært minus tretten isblå grader her på våre kanter, selv om sola faktisk har avgitt litt varme. Midden ble kastet ut av vinduet sammen med dyner og puter, og der lå de i seks timer. Nå er de nok døde alle sammen, uten at vi sender blomster til de pårørende av den grunn. Dynene er rista, men det slår meg at vi har fått noe nytt å tenke på: Hva er best, – å ha to millioner døde eller to millioner levende Dermatophagoides pteronyssinus i senga?

DSC02123

Sofa på glattisen

Vi kobla hengeren til bilen, og ble enige om at vi skulle svippe ut på hytta for å hente empire-sofaen. En times tid inkludert kjøring og bæring var tidsramma vi hadde gitt oss selv, og vi bevilga oss ikke en gang middag før vi dro. Det skulle ta tre og en halv time før vi var hjemme igjen.

2013-01-07 16.39.40

Ettermiddagen skulle bli så begivenhetsrik at jeg virkelig gremma meg over at kameraet lå hjemme. Var ikke det nyttårsforsettet mitt, kanskje – at kameraet alltid skal være med? Veiene her i Fredrikstad er bare om dagen, og snø har vi ikke sett siden i jula. Tolv kilometer ut mot havet ligger hytta vår, men man skulle tro vi hadde havnet i en annen klimasone. Vi burde skjønt det da vi kjørte ned på stranda. Det var is, mye is, is med vann på, glatt og fælt. Men optimistiske som vi er, kjørte vi over stranda og oppover i retning hytta, – en stund. Plutselig stoppet Thv bilen. Det gikk ikke lenger. Han ville rygge bakover for å parkere bilen. Det gikk heller ikke. Bilen skled. Håndbrekket på, mannen ut av bilen, hengeren skulle kobles av og skyves i sikkerhet. Jeg satt på passasjersetet, og aldri har jeg krablet raskere over på førersiden. Med fire låste hjul begynte nemlig bil og henger og hele sulamitten å skli i retning grøfta. Jeg trampa inn bremsen, Thv fikk løs hengeren og vi fikk parkert.

2013-01-07 16.46.57

Vi har jo ben. Det var bare å begynne å gå. Vi gikk og gikk, skled og gled. Veien var speilblank, og siden det er bakke hele veien, var det umulig å gå på veien, vi måtte ut i lyngen. På en eller annen måte kom vi oss opp på hytta, og da vi hadde kommet så langt, nektet vi å gi oss på halvveien. Ned samme vei som vi kom var det umulig å skli med en hel sofa. Jeg tok putene i en IKEA-pose over skulderen og madrassen på hodet. Thv tok selve sofaramma, og bar det motsatt vei av der vi kom, nedover gjennom skogen. Du skulle sett oss, meg bak balanserende med hele det lange setet på hodet, Thv foran med en hel sofa! Så lenge vi gikk i lyngen, gikk det bra. Ett sted var det så bratt at Thv måtte gå på nedsiden for å ta imot. Mørkt var det også blitt, bekmørkt, men vi famlet oss fram gjennom skogen, på tvers av sandgropa og over en stubbåker. Glatt var det over alt, men vi kom oss opp på veien et sted. Mens Thv gikk tilbake langs veien for å hente bilen, la jeg meg godt til rette i sofaen og så på verden. Det var ganske fint å ligge sånn og se på åker og eng i mørket. Ikke var jeg mørkeredd heller. Det eneste skumle var tanken på at sofaen kunne komme til å skli av sted på stålisen den sto på.

2013-01-07 16.53.31

Da vi endelig kom fram til møbletapetsereren var det en time over stengetid, men han var ikke vrien. Butikken ble åpnet og sofaen kom i hus.

DSC01553

Møblementet er i desperat behov av reparasjon. Alt må gjøres. Både stoler og sofa må strippes helt ned til ramma, og så må han bygge dem opp igjen med nye gjortebånd, stopping og stoff.

DSC_1403

Da det første behovet meldte seg, hadde vi ikke råd, men det er lenge siden. For fem år siden bestemte vi at nå måtte det skje. Men inne i hodene våre har vi tenkt at vi skulle ha samme type stoff som det sofaen har nå, og i samme kvalitet. Vi har lett og lett både i inn- og utland, uten å finne noe. På lørdag dro vi opp til møbeltapetsereren, og tenk: Han hadde et stoff vi kunne tenke oss. Verken i stil, farge eller kvalitet ligner det på det vi har nå, men vi tror det blir fint. Stoffet kommer i blått (Den er mye blassere blå enn det ser ut som på bildet her),

DSC01551

grønt (Her ser den jo nesten pen ut, men det er altså en fullstendig død grønnfarge.)

DSC01552

og sort (Kontrastene kommer liksom ikke helt til sin rett her, ser jeg.).

DSC01550

Det kommer vel ikke som noen bombe at vi har valgt den sorte. Hvis du ikke er enig, behøver du ikke opplyse opp oss om det. Bare hold det for deg selv. Vi gidder nemlig ikke mer. Nå skal det skje.

DSC01542

Du skal selvfølgelig få se hvordan det blir når jobben er gjort. Før og etter bilder i beste interiørbloggstil kommer i en blogg nær deg. Mens du venter, kan du jo kose deg med noe av godteriet vi så hos møbeltapetsereren i dag. Han er i hvert fall ikke arbeidsledig.

DSC01548

DSC01546

DSC01547

Tusen knas

Noen ganger er man bare uheldig. Jeg skulle rydde ut av oppvaskmaskinen og inn i skapene. Da jeg strakte meg høyt, høyt opp i skapet, kom et lite Eystein-eggeglass ut av balanse og falt ned på benken. Der traff det min nye, rødprikkete kopp og slo hanken av den. I sammenstøtet sprakk også koppens skål og den tallerkenen den sto på. To skitne glass sto stablet i hverandre tett inntil tallerkenen, og jammen klarte ikke eggeglasset å sprette opp før det landet med et smell og knuste begge glassene.

Fem knuste gjenstander på ett sekund. Ikke dårlig! Ganske dårlig!