Category Archives: Småungene

Kjærlighet i en skoeske

Han hadde vært der på vei hjem fra skolen, – fort, fort for å komme før henne. Men hun så ham da han pilte ut av oppkjørsla, og skoesken som sto oppå søplekassa så hun med en gang, og hun skjønte at det var han som hadde satt den der.

DSC01037

Hun tok med seg esken inn før hun åpnet den. Det var voldsomme greier: En tegning av henne, hjerter, mange røde hjerter, kjærlighetserklæringer.

DSC01044

Det smaker godt å få høre hvor fantastisk man er, hvor kul, hvor pen. Tenk at noen har klippet ut røde hjerter i stiv papp. Han ble sikkert helt sår i fingrene. Tenk at noen har funnet fram alle de fine orda om akkurat deg. Det smaker søtt, søtt.

DSC01040

Og så var det gaven. Verdens søteste, lille spekkhogger. Hva kunne det bety? Tenk at han ville gi bort den fine spekkhoggeren.

DSC01041

DSC01038

Men det var litt flaut også. Særlig spørsmålet. Han hadde skrevet det flere ganger, så var det vel viktig. Skal vi bli sammen? Livets første frieri. Hva skal man svare på sånt?

Hun viste fram alt hun hadde fått til oss. Stolt. Ivrig. Litt flau.

DSC01039

En lørdag med DDSØIF, men også hyggeligere opplevelser

Jeg synes det er en knakende god ide jeg fikk tidligere i høst. Den lørdagen vi har småungene, skal vi ut på tur, fortrinnsvis til Oslo. Der skal vi på museum, og så skal vi spise lunsj med de av barn og svigerbarn som måtte ha tid. Skulle ingen ha tid, går vi over til plan B: IKEA. Ingen dårlig plan det heller.

For en måned siden var vi på Astrup Fearnley-museet, og Marthe ble med på lunsj. I går ble det Zoologisk museum på Naturhistorisk. Det var også perfekt for de små. Jeg liker også Zoologisk museum. Særlig liker jeg montrene. Med flotte kulisser og utstoppa dyr er de veldig naturtro. Og det er mange av dem. Enormt mange.

I tillegg til de vanlige, faste utstillingene fikk vi også med oss utstillinga Hodejegerne. Alle tre ungene (Vi hadde med Lille J, en venninne av Lille M) syntes det var spennende med alle jakttrofeene, de utstoppa dyra og ikke minst den digitale elgjakta de fikk prøve seg på.

Noen trofeer til oss ble det også.

Den mest fantastiske utstillinga fant vi i andre etasje. Der sto en modell av Doktor Viktor Proktors kontor utstilt, og flere av dyra fra hans univers kunne betraktes i montere.

Mest skremmende var den store Mongolske vannrotta (Rattus aquarius).

Det er skremmende å tenke på at sånne faktisk nå har ankommet Norge og befinner seg nede i Oslos kloakksystemer. Siden rotta har sin opprinnelse i Amazonas, har Oslo kommuna ansatt en indianer ved navn Milo til å jakte på rotta. Heldigvis. Denne Milo er visst spesialtrent til sporsøk og nærkamp med dette fryktelige dyret. Jeg håper ikke kongen er klar over at et eksemplar er fanget og drept rett under slottet.

Vi fikk se flere fæle dyr vi skulle ønske ikke fantes (DVSØIF). Norsk lemen kjenner vi jo (Vi kjenner oss til og med igjen i ham), men akkurat denne type A (Norvegicus Temperamentus) har vi bare hørt omtalt.

Jeg skal ikke røpe så mye mer. Det kan jo hende du skal inn der selv, og viser jeg fram for mye, blir det som å kjenne slutten på en spennende krimbok. Jeg vil bare si at det er mer skremmende saker enn et islandsk bankvesen eller en annanus anale å feste øynene på.

Vil du ha med deg denne delen av Naturhistorisk museum må du skynde deg. Onde rykter sier at Dokror Proktor-utstillinga demonteres 25. november. Synd! Etter min mening burde denne utstillinga få stå mye lenger. Den trekker nok minst like mange besøkende som resten av museet gjør.

Man blir sulten av å gå på museum. Denne gangen fikk vi større uttelling enn sist. Både Henrik, Marthe og Aksel hadde tid til å spise med oss. Henrik visste om et sted på Sankthanshaugen, og der fikk vi presset inn alle sammen.

De to småjentene er i starten av sin pre-teen-fase, og for dem var det stas å kunne sitte ved et lite bord for seg selv, sånn på siden av oss andre. Da kunne de leke at de var på cafe helt alene.

Maten var god. Vi voksne spiste club sandwich (Igjen!), Store C tok en spagetti bolognese mens ingen av rettene på menyen fant nåde for de to frøknenes kresne gane. Om ikke etablissementet hadde vanlig spagetti med ketsjup? Det hadde de! Nykokt spagetti kom på bordet, og servitøren ble bedt om å la ketsjupflaska stå. Så godt var det, at Lille M måtte få en ekstra porsjon.

Vi fikk en flott lørdag denne gangen også. Om fire uker er det julebordtid, så da blir det neppe noen Oslo-tur. Neste gang vil C se mer av Naturhistorisk museum. Da vil han inn i Øglehallen for å se dinosaurene. Vi får se hva vi får til på nyåret.

Mattelærer i sinn og skinn

Ingen ting overlates til tilfeldighetene, – alt skal fremme læring: Kaffe til den store, te til den lille, adekvat påkledning og selvfølgelig Non Stop til den som regner riktig.

Mattelekser – here we come!

Guds lam, sauer og sånn

Vi var altså på Astrup Fearnley, – vårt nye opplevelsessenter. Når man er på tur med barn, bys det dessuten gjerne på ett og annet gullkorn.

La oss rykke tilbake til den lille stunden foran Damien Hirsts God alone knows. Store C er fokusert og interessert. Lille M synes i grunnen vi kan gå videre, – men så våkner hun med et rykk:

Store C: Det er jo som Jesus på korset, jo.

Jeg: Ja. Har du hørt at Jesus blir kalt Guds lam?

Lille M (Høyt og skjærende inn fra sidelinja): Hæ? Sævven til Gud?

Medbrakt musikk

Hva skal man egentlig med lydanlegg i bilen.

Hvordan unngå kviser

Vi hadde vært i butikken. Lille M mente storebror på ti burde bære den tunge posen.

Lille M: Ta den du. Den er tung, og du er mann!

Store C: Jeg er ikke mann ennå. Da må jeg få hår under armene først.

Lille M: Og skjegg.

Jeg: Og hår på leggene.

Lille M: Og hår på tissen.

Jeg: Og kviser!

Store C: Nei, – ikke kviser. Det er det ungdom som har.

Jeg: Men du må jo først være ungdom for å kunne bli mann.

Store C: Nei, – ungdom, – det skipper jeg! Ingen kviser på meg.

Sånn kan det også gjøres! Det finnes løsninger på det meste.

English-lekser

Skolen har begynt, og det er tid for lekser. Det er et pes til tider, og jeg synes det er ille at vi må skynde oss hjem fra badeturen i strålende solskinn for at ungene skal få gjort det de skal. Det er snart mørketid og vi skal være mer enn nok inne i de kommende månedene.

Men altså lekser, – engelsklekser. I dag har begge lest høyt for oss. Store C leser aldeles nydelig. Flyten er fin, og alle språklydene er på plass, men så er han også nesten et år eldre enn lille M. Og nå begynner hun også å få tak på det. Først leste hun det lille versetveldig presist og fint, – men så ble hun ivrigere og ivrigere, særlig da hun oppdaget at hun kunne det utenat – og da jeg skulle gjøre opptaket av henne gikk det litt i ball både her og der. Five new pencils til Fine new pencils, – men det kan jo være like bra!

Gleden er det i hvert fall ikke noe galt med.

Lykken er en badedam

Om et par dager glir vi over i september, og høsten er her, enten vi vil eller ikke. Allerede nå har jeg kjent den første høstlukta: Den rå lukta av råttent løv, regn og røk, – men ikke i dag. I dag skinner sola, og vi kan late som om det fortsatt er sommer.

Like ved her vi bor, har vi en badedam. I gamledager havnet vanet på byens ølflasker, og da var det forbudt å bade i dammen. Ikke sånn nå. Dammen er ganske forlatt, og egner seg godt til en avkjølende dukkert. Det er merkelig at ikke flere benytter seg av dammen på varme sommerdager.

Vi bor midt i byen, og dammen ligger noen få hundre meter fra huset vårt, opp en vei, bort en sti og så ligger den der og blinker i ettermiddagssola. Tilsig og avrenning er godt, og dammen er ren nok til å bade i. Varmt var det også, – i hvert fall varmt nok for oss.

Middagspause

Hva en middagspause er? Når du er så full av energi, at det er umulig å sitte stille gjennom en hel middag – det er da du tar deg en middagspause. Den kan, som her, foregå ved at du klatrer opp på stolen og synger for resten av familien.

Merk deg det: Middagspause!

Prøv det du også.

(Posten fortsetter under bildet.)

Hva synger en fjerdeklassing som nettopp har begynt på skolen etter sommerferien?

Gøy på vannet. Gøy i vannet. Med Stena Line til The reef.

Vi har vært på miniferie, 47 timer på en tur der fokuset var på to små barn og massevis av vann. Vi har vært i Fredrikshavn og besøkt The reef.

Har du et par døgn til rådighet, noen små kroner på kontoen og et par unger som har lyst på moro, vil jeg virkelig anbefale en sånn helkommers, skreddersydd, harry-tur til Danmark. Det var skikkelig moro, – særlig for de små.

Og det må nok være fokuset på en sånn tur. Dette er for ungene. Alt vi voksne får ut av det er ren bonus. Vi tok den samme turen en gang da våre unger var små, og jeg hadde nesten glemt hvor morsomt det kan være. Voksne folk har opplevd så mye, og lite er nytt og spennende. For en niåring og en tiåring fortoner det seg helt annerledes. Bare det å komme ombord i et digert skip er nesten mer enn de kan fatte.

Da vi seilte ut fra Oslo, var det fint vær, og sammen med andre barnefamilier tilbragte vi den første timen høyt, høyt oppe i åttende etasje, ute på dekk. Der kunne vi se øyer og viker, båter og hytter – og jammen ble det ikke en liten historietime i Drøbaksundet.

Etterpå var det tid for noe å drikke i Palmebaren. Der var det underholdning og sang, før vi gikk ned for å kikke i butikkene, se oss om og betrakte alle menneskene før vi gikk for å spise middag. Da vi var unge og lommeboka ofte var veldig flat, husker jeg at vi hadde med kjølebag ombord, – og så spiste vi på lugaren. Det la ingen demper på turen, men denne gangen hadde vi altså bestilt middagsbuffet. En sånn buffet er også en opplevelse for unger, som ikke har gjort det før. Tenk å kunne gå der og plukke en kjøttbolle her, en kyllingvinge der, – og så spise så mye sjokoladepudding man vil til dessert. Den enete kilden til konflikt mellom ungene var hvem som skulle hente mer drikke til oss voksne fra dispenserne. Vi hadde bestilt mat både på tur og retur. Det var kanskje ikke nødvendig. Det er smårestauranter ombord som selger grillretter og annet. Samtidig viste det seg jo at disse måltidene ble en stor del av opplevelsen for ungene. Ikke minst da vi kom fram til hotellet i Frederikshavn, og de hadde fri tilgang på en softismaskin. Say no more!

Etter middag var det trylleshow, flott trylleshow. Hauger av trøtte unger satt ring side og fikk med seg en grusomt skummel og veldig tradisjonell forestilling. Den inneholdt alt den skulle: Morsomme korttriks og dame som ble spiddet av sabler.

Og så var det sengetid. Tenk deg å sove sammen med de voksne i en lite lugar med eget bad. Tenk deg en seng som foldes ut fra veggen. Tenk å ligge der og høre båte dure og drønne mens den farer av sted over bølgene.

Ved hjelp av økonomifart klarer de å drøye ankomsten til Frederikshavn til 07.45. Som plaster på såret for at vi hadde betalt litt for mye da vi kjøpte middag via nettet, fikk vi gratis frokost om morgenen, – og så var det bare å gå gjennom den lange tuben som førte oss fra båten til hotellet.

Der var badelandet allerede åpent, og før klokka ni var vi på plass i badedrakter. Hva skal jeg se om The reef? Kanskje ikke annet enn at det var akkurat så fint som reklamen sa. The reef består av ett stort og flere små basseng plassert i en slags karibisk verden. Det var varmt, skikkelig varmt både i vannet og på land, og palmer og lyder av fugler og gekkoer ga oss en følelse av å være langt borte fra et regnfullt Norden.

Det største bassenget har en liksom-strand, noe som gjør det velegnet for funksjonshemmede. Der kunne ungene svømme ut til to piratskip og skyte med vannkanoner. Innimellom ble lyset dempet, og så begynte det å lyne, tordne og regne, – og så kom bølgene. Det var mer enn realistisk nok for våre små, som faktisk ikke er så små lenger.

Innimellom bassengene fant vi små varme pytter med bobler og fres, det var et basseng med klatrevegg og en vanvittig innelukket rutsjebane, skummelt mørk halvparten av den. Og så kunne vi svømme ut til et stort, rundt basseng med motstrømsanlegg. Der lot ungene seg drive rundt og rundt i full fart, og voksne som var slitne og ikke orket mer, kunne sette seg i et glovarmt boblebad, gjerne med noe å drikke, og hele tiden holde øye med sine små. Sånn var det tilrettelagt hele veien.

Det dype bassenget der store brn dykket etter gullmynter hadde vinduer helt til bunns, slik av vi som svømte i det største bassenget øyeblikkelig ville legge merke til om noen fikk problemer. Strandbarens stoler og bord var plassert langs kanten av det største bassenget. På den måten gikk det an å holde øye med ungene, samtidig som man selv tok seg en pust i bakken.

Og pust i bakken kunne vi trenge, for ungene ble altså ikke lei denne badinga et sekund. Det var så vidt de hadde tid til å gå på do eller ta seg en is, før de stupte uti igjen. Midt på dagen tok vi oss en liten pause, omtrent halvannen time, ute i byen. Vi spiste ei pølse til lunsj, og så gikk vi på Tiger og kjøpte litt gaver til småsøsken der hjemme.

Mellom åtte og ni spiste vi middag, men det var så vidt vi fikk lov, for det skulle også bades kveldsbad. Klokka ti stengte bassenget, og takk for det. Med unntak av et par timers matpauser, hadde ungene altså ligget i vannet fra ni om morgenen til ti om kvelden. De holdt på å gå i oppløsning.

For ungene var hotellrommet nesten like spennende som lugaren på båten. Også her fikk de køyesenger. Neste morgen var det tid for frokostbuffet, før vi ruslet tilbake til båten med avgang klokka ti.

Jeg må si jeg hadde gruet meg litt til hjemturen, – en hel dag på båt kan være en utfordring for tålmodigheten. Jeg kunne spart meg den engstelsen, og all ære til Stena Line for at det gikk så bra. Riktig nok hadde de varslet at dette skulle være en tur med mye moro, men at det skulle være så intenst, hadde vi ikke forventet. Det var ikke spart på noe, og underholdning og aktivitetsmuligheter kom som på rekke og rad. Det begynte allerede før vi gikk ombord i båten i Oslo. I ventehallen var det lekerom for de små, og vi store ble underholdt av en trubadur med gitar. Til og med under middagen på hotellet skjedde det noe for barna. Da ungene var ferdige med å spise, gikk to unge pirater fra bord til bord og samlet opp unger som ville leke pirater. De fikk være med på skattejakt, og selv om dette passet best for de minste, var det nok mange foreldre som satte stor pris på å få noen minutter i ro og fred med det siste vinglasset.

På hjemturen var det full rulle hele veien. Vi gikk på skattejakt rundt om på skipet, vi var med på familie-quiz og trylleskole, – og rett før ankomst til Oslo spedde de jammen på med et lite pirat-skuespill i kinosalen. Ikke helt Kaptein Sabeltann, kanskje, men avgjort morsomt for ugnene. Og det var mer, – ganske mye mer, men det er grenser for hva man rekker når man skal spise litt, prate litt og dessuten har fått en ny bestevenn som heter Lene. Unger finner fort noen å være sammen med, og sånn var det for våre også.

Det er sjelden jeg skryter av et ferieopplegg på denne måten, men det er også sjelden jeg er så fornøyd. Vi dro på tur ene og alene for at ungene skulle ha en ferieopplevelse, og det fikk vi. Når vi voksne i tillegg verken kjedet oss eller gikk lei, så er faktisk riktig bra. Og så var det prisen. 1750 kroner betalte vi, og for det fikk vi altså fergetur tur-retur Frederikshavn, lugar begge veier, hotellrom med frokost på hotel Scandic og fri adgang til badelandet The reef. Det hele handler om å velge riktig båtavgang, – og det er klart at det ikke er like enkelt for alle. Vi har fri hele sommeren, så avgang fra Oslo klokka 19.30 en søndag passer oss helt fint. Og så tenker man alltid at det kommer så mye i tillegg, men det gjorde det faktisk ikke. Vi valgte å oppgradere lugaren med 300 kroner, for å få vindu. Dessuten kjøpte vi ett måltid på båten hver vei, og middag på hotellet. Noen røde pølser og et par småting fra Tiger må også inn i regnskapet, men alt i alt ble det en rimelig fonøyelse.

47 timer etter at vi la fra kai i Oslo var vi tilbake igjen. Mer innholdsrike timer har jeg sjelden opplevd.