Category Archives: Historie

Eketorp borg

Vi hadde ikke planlagt Ølands-turen vår særlig godt. Vi skulle jo bare ta en kikk på det store alvaret.

???????????????????????????????

Men da vi kjørte rundt, oppdaget vi jo fort at det var mer enn nok å se på. Øland har vært bebodd siden stenalderen, og fortidsminnene ligger tettere enn jeg har opplevd noe annet sted vi har vært. Landskapet er pepret med bautastener, det er runestener, gravrøyser, historiske murer, – og i jorda er det gjort store funn. I tillegg kommer alle landsbyene og gårdene som ligger der de har ligget i uminnelige tider.

DSC00330

Noe av det første vi snublet over var Eketorps borg. Hvis du pleier å hoppe over lenkene her på bloggen – ikke gjør det her, særlig ikke wiki-lenken. Eketorp er virkelig verdt et besøk både IRL og på nett.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

Siden besøket ikke var planlagt, kom vi etter stengetid. Selve borgen bak ringmuren var imidlertid åpen, og vi fikk en flott opplevelse i kveldinga.

???????????????????????????????

Det har vært aktivitet i dette området siden 300 år e Kr, – men borgen har hatt ulik funksjon gjennom århundrene, og de regner med at den har hatt tre hovedperioder. De som har rekonstruert borgen har gjort et sjakktrekk når de har delt den i to. Den ene viser en jernalderborg, den andre en middelaldergarnison. På den måten slår de to fluer i en smekk, og vi får se en historisk utvikling på et lite geografisk område.

???????????????????????????????

Vi har jo sett sånne ringborger før, men jeg har alltid forestilt meg at de var ganske tomme på innsiden, at de bare inneholdt en gress-slette. Sånn var det ikke, og det var et fantastisk syn som møtte oss da vi kom inn. Selv om dette er en rekonstruksjon, ligger borgen der den alltid har ligget. Stener fra den opprinnelige borgen er brukt i museumsbygningen, brønnen bak ringmuren gir fortsatt vann og originale gjenstander er stilt ut i museet. Sånt gir en duft av autentisk historie.

???????????????????????????????

Vi forsto plutselig at folk i perioder har bodd i disse borgene. Her fant de trygghet i ufredstider. Samtidig som de dyrket jorden og stelte sine husdyr på utsiden, kunne de søke tilflukt i borgen nattestid. På Eketorp kunne vi se en hel landsby. Til og med griser og gjeter gresset mellom husene på innsiden av ringmuren.

???????????????????????????????

Det ble et kort besøk, og vi kom verken inn i husene eller museet. Trøsten er at vi var der nettopp for å få en første smak. Det blir garantert et nytt besøk en eller annen gang.

Reklamer

Vi møtte aldri Johan Theorin

Både Thv og jeg har lest krimbøkene til Johan Theorin, og gjennom ham har vi lært at det er et sted i verden som heter Øland.

???????????????????????????????

På Øland er det en landskapstype som heter Alvaret, og det spiller en stor rolle i Theorins bøker. Vi hadde aldri hørt om alvaret før, så det måtte oppsøkes. Et alvar er et flatt, myrlignende landskap på kalkstensbunn. Det er enormt, og dekket av myr og mose – og en enorm mengde planter.

???????????????????????????????

Nå har vi sett det, gått på det og kjørt over det.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

På Øland er det kalksten. Over alt så vi denne stenen i kilometerlange gjerder på alvaret, i grunnmurer og uthus. Stenen ser ut til å brytes i rette vinkler, sånn at den er lett å bygge med.

???????????????????????????????

Vi var bare på Øland i to halve dager. Planen var å ta en liten kikk for å se om det ga mersmak. Det gjorde det, og vi skal uten tvil tilbake.

???????????????????????????????

Vi kom ganske sent på dagen, rigget oss til på pensjonatet, og så kjørte vi av sted. Først krysset vi Alvaret, så kjørte vi sørover rundt sydspissen og tilbake til utgangspunktet.

???????????????????????????????

Øland er superromantisk. Veien går rundt hele øya, og de små landsbyene og gårdene ligger ut mot veien akkurat som de har gjort siden vikingtid. I ytterkanten av landsbyene lå de minste husene, de som var eid av folk uten egen jord. Gjett om dette er populære sommerhus.

???????????????????????????????

Og selvfølgelig forelsket jeg meg i et hus denne gangen også. Det gjør jeg alltid. Huset er til salgs, og ligger tett inntil Karl X Gustafs mur, og bare den er en studie verdt. Huset har en diger hage, flat og som skapt for uteliv. Og så selve huset da. Det er stort og pent, med verdens vakreste vinduer.

???????????????????????????????

Man skulle tro jeg var misfornøyd med det jeg har her hjemme, sånn som jeg alltid drømmer meg bort hver gang jeg faller for et hus et annet sted. Inne i hodet mitt møblerer jeg og flytter inn i løpet av fem minutter.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

Svømmebasseng blir installert i hagen, uthuset gjort om til lekre dobbeltrom og B&B skiltet hengt opp over porten. Det er en tankelek jeg rett og slett har mye glede av.

???????????????????????????????

På vei hjem fra sydspissen, kom vi akkurat tidsnok til å få med oss solnedgangen bak vindmøller og bautastener.

Men Johan Theorin møtte vi ikke. Nå håper jeg han skriver i hvert fall en bok til fra dette miljøet. Det vil være noe helt annet å lese nå som jeg har vært der selv.

???????????????????????????????

Oslo 1914 – 2014 t/r

Når vi er her på hytta dag ut og dag inn, tenker vi innimellom at vi må finne på noe, se noe annet; så da vi reiste inn til Oslo for å besøke sønnen, hev vi lakenposer og tannbørster i bilen, – sånn i tilfelle – rottefelle. Kanskje vi kunne overnatte i Marthes leilighet? Kanskje vi skulle kjøre inn i Sverige på hjemveien, – ta en sving til Sunne eller deromkring?

???????????????????????????????

Det var en varm-varm dag, og vi hadde hodet fullt av planer. Bilen ble plassert på Sagene, og ga vi oss Akerselva i vold. Vi har syklet her før, sammen med Marthe. Nå gikk vi.

???????????????????????????????

Det er en historisk vandring å gå langs elva på denne måten, industrihistorien ligger tett som haggel. Pent og rent er det over alt, med fine sykkelstier og grønne bakker. Utover gressbakkene lå unge mennesker og solte seg i det fine været.

???????????????????????????????

Siden vi ikke hadde noen planer, grep vi Arbeidermuseet da det bød seg fram.

DSC08423

Det er et magert museum, men det lille de har er interessant nok. Vi fikk blant annet stifte bekjenskap med en agitator fra arbeiderbevegelsens barndom: Waldemar Carlsen, – helt ukjent for meg.

DSC08425

Noe informasjon om tekstilindustrien langs Akerselva hadde de også. Mest av alt falt jeg for ett av stoffene.

???????????????????????????????

Ett rom var viet fotografiene til Inger Munch, – og det var det morsomste av alt. I 1932 ga Inger Munch ut en fotobok med bilder fra områdene rundt Akerselva, – og det var visstnok broren Edvard som inspirerte henne til dette arbeidet. Boka finnes ikke lenger, men på Arbeidermuseet fikk vi se noen av bildene.

???????????????????????????????

Vi avslutta historievandringa vår med en kaffekopp utenfor Hønse-Lovisas hus rett ved en av fossene i elva, ved Beier-brua. Det er utrolig idyllisk, og det gleder meg å tenke på at alt dette ligger i Marthes nærmiljø, bare noe få minutters gange fra leiligheten hennes.

???????????????????????????????

Og så det vi kom for: Vi skulle jo besøke sønnen. Planen var at han skulle vise oss hvor på Blindern han er i studieåret, nemlig IFI-bygget ved Forskningsparken. Snakk om å gå fra gamledager til hyper-nåtid.

???????????????????????????????

Universitetsområdet i Oslo er også en reise gjennom tiden, og dette er det nyeste. Det er stort og det er lekkert, men viktigst selvfølgelig at det inneholder den teknologien som skal til for studentene.

???????????????????????????????

Vi fikk se alt fra fantastiske forelesningssaler med utstyr jeg knapt forstår, til rom som åpner for kreativt rot og nysgjerrighet.

???????????????????????????????

Da Marthe studerte historie kunne jeg alltid følge med. Ikke bare fordi det er et viktig interessefelt for meg også, men også fordi det er ganske lett tilgjengelig. Sånn har det ikke alltid vært med Henriks studier. Jeg verken forstår eller er særlig interessert. Heldigvis har det endret seg. Nå handler det om biometri, – og det synes jeg faktisk er superinteressant. Forståelig er det også. Forhåpentligvis vil det munne ut i en spennende jobb, og det er fint for oss å se at han trives så godt både med studier og sommerjobb.

???????????????????????????????

Det er fint på Blindern, grønt og vakkert. Og fordi det ligger høyt i terrenget gir takterassene en fantastisk utsikt utover Oslo-fjorden.

???????????????????????????????

Vi avslutta med å ta en tur på Mathallen. Den ligger rett nedenfor der Henrik og Lille-Marthe bor. Vi ruslet rundt, spiste litt, handlet litt og avsluttet med middag i skyggen. Det var så innmari varmt.

Vi skulle jo tatt en tur inn i Sverige. Vi skulle opplevd noe mer. Men hva gjorde vi? Da vi hadde sagt morn’a til de to unge, satte vi nesa mot Oksrødkilen. Plutselig ville vi ikke noe annet i denne verden enn å komme ut på hytta, opp på verandaen vår, se sola på himmelen uten å kvavne av varme, lytte på stillheten, kjenne lukta av saltvann.

Så da gjorde vi det.

???????????????????????????????

Et skrin med noe rart i, – del 2

Da jeg kjøpte skrinet hadde jeg en sånn ullen følelse i hodet. Jeg hadde sett noe jeg ikke klarte å tolke, selv om underbevisstheten min var inne på noe. Dette høres litt kryptisk ut, men det var altså sånn det føltes.

???????????????????????????????

Da jeg kom hjem, helte jeg innholdet i skrinet ut på et bord, og først da så jeg at det ikke var én, men tre små, brune dingser, tre bitte små figurer. De forestilte tre, små, orientalske menn i kimono. Alle tre holdt noe: en bok, en vifte og en frukt. Figurene var gjennomhullet på langs, et stort hull med god plass til en snor.

Og nå skjønte jeg hvilket spørsmål hjernen min jobba med: Kunne det være en slags netsuker?

???????????????????????????????

Jeg møtte netsukene, for første gang, da jeg leste Haren med øyne av rav av de Waal. Leste og leste, forresten, – jeg bodde i den boka så lenge det sto på. Netsuker ble laget mellom 1615 og 1868, og de har en praktisk betydning. De skal tres bak beltet (obien) til en manns kimono, og hensikten er å holde på plass en veske, pung eller noe annet som henges i beltet. I likhet med andre bruksgjenstander har de etter hvert fått en kunstnerisk utforming.

last ned

De netsukene familien til de Waal hadde i sin samling, var av en helt annen kvalitet enn figurene fra skrinet mitt. Sånne samle-netsuker er små, utsøkte kunstverk; men likevel, når jeg søker rundt på nettet, finner jeg noen som ikke er så langt unna mine.

Verdifulle netsuker er ofte laget av ben, elfenben eller verdifulle stener. Mine er laget av tre, boxwood kalles det visst, – en slags buksbom, og det er også vanlig. Når jeg bildesøker på nettet finner jeg noen som ligner litt. Denne fant jeg på svensk Wikipedia.

1280px-KataboriNetsuke

Netsuker er mellom 2 og 10 cm. De fleste jeg ser på nettet er ganske store, men når mine er mellom 3 og 4 cm, er de innenfor rammen. Llikevel tenker jeg at det neppe er netsuker. En sånn skal jo nærmest fungere som en vekt. Hvis den ikke har en viss tyngde, vil den jo ikke klare å holde pungen på plass. Og så er det dette med hullene. De fleste ser ut til å ha to hull, men ikke alle. Mine har bare ett. Kan de ha et annet bruksområde?

At mine er orientalske i uttrykket, er det tingen tvil om. De kan minne litt om disse tre, som har vært til salgs hos Bukowskis.

8611932_fullscreen8611933_fullscreen

Brevene i skrinet er skrevet av mennesker som bodde i Gøteborg på 1870-tallet. Det kan forklare hvordan figurene havnet der. Gøteborg hadde stor skipsfart på Asia i den perioden, og det var vanlig at sjøfolk hadde med seg gaver hjem.

???????????????????????????????

Men igjen: Hva er bruksområdet til mine figurer? Etter at jeg fant det siste bildet i denne posten, ser jeg at de kan ha hatt en annen funksjon enn netsukenes. Her er snorene som holder vesken (sagemono) samlet ved hjelp av noen små perler. De har ett hull og når to deler av snoren tres gjennom, kan de brukes til å samle og stramme snoren. Kanskje det er det mine har blitt brukt til.

Jeg har lekt detektiv etter beste evne, – og jammen fikk jeg rett: Skrinet var verdt sine 100 kroner. Kanskje hadde du ikke hørt om netsuker før. Da synes jeg du skal spandere på deg et bildesøk i google. Etterpå kan du lese Haren med øyne av rav.

Og skulle du vite noe om dette, så belær meg gjerne.

Gjett hva jeg ønsker meg til jul!

596829427_1390827402

Et skrin med noe rart i, del 1

På den ene siden sliter jeg med å kvitte meg med alt vi har for mye av. På den andre siden klarer jeg ikke holde meg unna brukt- og antikvitetsbutikker. De trekker i meg som en magnet.

???????????????????????????????

Sist jeg var innom et sånt etablissement falt fingrene mine på et lite skrin, en sigarkasse trukket med grønn fløyel. Skrinet så ganske shabby ut, slitt og lite pent, og det var nok derfor jeg ble så nysgjerrig. Jeg er tiltrukket av det hverdagslige.

???????????????????????????????

Det første jeg så da jeg åpnet, var noen brev. Jeg løftet opp ett av dem, og så et årstall som begynte med 18… Interessen var vekket. Og så var det noe annet, noe smått og brunt som lå halvt gjemt under det andre. Noe bak i hjernen min må ha gjenkjent det, – men jeg var slett ikke bevisst på hva det var. Det var som når en klokke ringer langt borte, og man ikke helt klarer å identifisere hva lyden er.

Hva koster skrinet med brevene? spurte jeg. Svaret var 100 kroner, – omtrent prisen på en kinobillett. Jeg liker å gå på kino, men vet at jeg kan få like mye moro ut av noen gamle brev, så jeg slo til.

???????????????????????????????

Det var mye rart i skrinet, noe virkelig gammelt, annet nyere. Dette lille heklede hjertet er neppe særlig gammelt. Jeg husker sånne fra jeg var liten.

Jeg har lurt litt på hvordan jeg skulle fordele disse skattene her på bloggen, og har bestemt meg for å ikke spare det beste til slutt, – men i dag får du det ikke. Neste gang, kanskje. Noe må jeg jo ha å friste med.

Brev 1 s 2

I stedet starter jeg med det første brevet. Det er på svensk, og datert 12. mars 1876. Jeg spurte antikvitetshandleren hvor skrinet kom fra, og tenkte vel kanskje de hadde handlet i Sverige, men han mente det var fra et dødsbo i Fredrikstad. Adressen fikk jeg også, sånn noenlunde.

Teksten er stort sett grei å lese, men Marthe har hjulpet meg med noen ord jeg sto fast på. Brevet er ikke skrevet av avsenderen, for hun behersker ikke skrivekunsten: du vet Wäl atinte kan skriva Skjälf …, og bare det gir det en ekstra dimensjon.

Her kommer det:

Gøteborg Den 12. Mars 1876

Älskade ungdoms syster

Jag vill i korthet afbryta vår långsamma tystnad Med nogra kærleksrika rader till dig. Och omtala mina nu för tidens äventyr du vet Wäl at jag inte kan skriva skjälf men jag vill ändå inte visa mig likgiltig Att bort glömma vår gamla vänskap som för en tid so dan af sälskap livets högsta rang men som så hastigt bräst af Men Minnerna kallar da ofta den glada tiden Till baka då livet var lätt Och ungdomen lekte Men hvad gavnar det till att tenka der på nu det är som en drøm men nu vill jag venna mig till något annat men du får ej göra Anmärkning på att jag inte har några nyheter att senda dig utan ett att jag äger en God hälsa intill skrivande dag och önskar att dessa rader måtte träffa dig i samma goda tillstånd får Annat nöjen äger jag stor (?) skald jag har även haft den äran jag har vart på teatern vilket var mycket trefligt jag tror ej att den tanken skulle träffa mig att jag skulle vilja flytte till baka till baka till landet igen för här finner jag mig mycket bra jag önskar i högsta grad att få emot taga några nyheter hem i frånd det jag har läst att mamma har varit juk (sjuk?) jag ventar på att få höra om hon har blifven frisk i gen och hur du mår hemma nu förtiden jag ber dig om du vill vara så god och hälsa mamma så mycke hälso til da (?) och även Karolina Men Først och sist varder du hälsad från mig. Men ett innan jag slutar dessa korta rader och det är att du snart tenker på mig med några rader till baka och till lika några kära hälsningar från mina kära Föräldrar.

Högakningsfullt teknat

Från en till gifven vänn Mariana Nilsson

Kom Afton sänkt dig neder
Du gir oss mödans lön
Hvad lugn Du oss bereder
Natur hvad du er skön

Hälsa Alla gamla vänner så gott i från mig

Det er et ordrikt brev, men ikke så veldig innholdsrikt. Mariana skriver nok mest for å gi livstegn fra seg, og også fordi hun har hørt at moren er syk. Hun vil fortelle at hun neppe flytter tilbake til hjembygda, og jeg får en følelse av at noen kanskje har spurt om det i et tidligere brev. Og så har hun vært på teater!

Jeg ser for meg skrivesituasjonen: Mariana som sitter der og forsøker å forme ord hun vil at skriveren skal få ned på papiret. I en sånn situasjon er det ikke lett å være personlig. Den som skriver får jo vite hele innholdet i brevet.

Marthe hjalp meg med det lille verset hun avslutter med. Jeg vet ikke hvem som opprinnelig skrev det, men det er hentet fra en roman av Viktor Rydberg: De vandrande djäknarne. fra 1856. Jeg leser at Rydberg også var poet, så mest sannsynlig er han også forfatter av verset.

Og hva er mon en djäkne?

Om et par dager skal du få vite hva som virkelig var skatten i det lille skrinet.

Når hus får råtne på rot

Vi var og så på et hus i påsken, – bare for moro skyld. Det var Marthes forslag at vi skulle kjøre lenger nord i fylket for å se på et gammelt småbruk med stor tomt, mye skog og beliggenhet ned mot Glomma.

DSC07725

Huset lå der og blinket mellom trærne, og sånn ved første øyekast så det ikke så gæli ut. Formiddagssola lyste opp, men trollskogen som skilte huset fra elva må gjøre det mørkt og utrivelig om ettermiddagen.

???????????????????????????????

Døra var åpen, så vi kunne kikke inn. Ei åpen dør kan lukkes. Verre var det at ett av vinduene var knust. Inne var det fukt over alt, og da vi løftet blikket så vi hva langvarig fukt gjør med maling.

DSC07710

Møbler og aviser fortalte at det ikke er så veldig lenge siden huset var bebodd, men det var nok en god stund før vindusruta ble knust.

???????????????????????????????

De aller fleste hus kan reddes, og det kan nok dette også, – om noen orker. Thv og Marthe tok en kikk opp den bratte trappa til loftet, og det var ingen tvil: Det var råte i etasjeskillene. Når hele bjelkelaget må skiftes, skal du være mer enn alminnelig interessert for å gå igang med et sånt prosjekt.

DSC07711

Over døra hadde noen slått seg til for våren, og det var i hvert fall et lyspunkt.

???????????????????????????????

Det må være lov å bli litt oppgitt. Vi aner ikke hvem som eier huset eller hva de tenker på. Det er bare det at det ikke hadde kostet all verden å holde dette huset noenlunde sunt og friskt. Hadde noen bare sørget for at taket var tett! Da hadde dette vært et godt utgangspunkt for en med lyst og krefter.

???????????????????????????????

Rundt om på området så vi gamle, vakre stengjerder, – mange delvis sammenrast. Her har det vært ryddet til åker en gang i tiden. Ei ile så ut til å være i bruk. Den var renset og ei grøft førte vannet ned i en bekk.

???????????????????????????????

Vi så også rester etter nedraste hus. Nede i skogen lå den gamle utløa, fullstendig sammenrast.

???????????????????????????????

Selv om husets tilstand var nedslående, fikk vi oss en fin tur. Været var strålende og hvitveisen blomstret over alt.

DSC07720

9. april 2014

Thv er på vei ut døra. De skal ha temakveld på skolen, – om 9. april, selvfølgelig.

Han har kledd seg for anledningen.

DSC07532

Alle foreldrene er invitert. Noen elever skal holde foredrag, mens andre har laget korte skuespill eller tablåer. Lærere og elever har laget utstillinger, og en del av det som stilles ut kommer fra vårt loft, fra Thvs familie.

DSC07527

Til og med en Willyes jeep fra 1941 har de fått tak i. I kjelleren er det 40-talls-café og museum.

DSC07529

Men for å være helt ærlig: Jeg ble mest opptatt av den fantastiske dressen han har kledd seg opp i. Selv om den er skreddersydd til en annen enn Thv, sitter den pent. Stoffet er en drøm å ta i, mykt, deilig ullstoff, og sømmen må bare beundres på nært hold.

Dressen fikk han i gave for lenge siden. Den henger på loftet og hentes ned på dager som i dag, når man skal leke historie. Det samme gjelder strømpene. De er så gamle at de muligens ble strikket før krigen, det vet vi ikke, men de er lappet og stoppet både her og der.

DSC07530