Category Archives: Fest

Det enkle er oftest det beste

Jeg får ikke helt til dette matklubbkonseptet, merker jeg. Torsdag var det min tur til å ha fem damer på middag, og det gledet jeg meg til. Hytta var stedet, og jeg holdt meg der store deler av uka. Her skulle ingen ting overlates til tilfeldighetene. Det ble ryddet og vasket og kokkelert, og da jentene kom opp fjellet torsdag klokka sju, var flagget heist og jeg klar for servering.

???????????????????????????????

Vi møtes omtrent hver annen måned, og det er noen hyggelige damer dette her. Jeg liker dem så godt, at jeg gjerne skulle sett dem litt oftere. Noen av dem ser jeg riktig nok på jobben hver dag, men de andre møter jeg bare når vi skal spise sammen. Godt liker jeg også rytmen i det, å ha noen faste møtetidspunkt for å være sosial. Det passer meg godt.

???????????????????????????????

Det er dette med maten jeg ikke helt får dreisen på. Jeg er ikke spesielt flink til å lage mat, men mange år med enda flere selskaper har jo gitt meg litt erfaring. Når vi har gjester, har jeg ofte prøvd ut oppskriftene flere ganger, noen er gjengangere og så sper jeg på med noen nytt. I matklubben er det litt annerledes. Noe av poenget er at vi skal prøve noe nytt.

Citron

Denne gangen hadde jeg funnet en hel buffet-oppskrift i et interiørmagasin jeg kom borti. Maten så lett og fin ut, og jeg bestemte meg for å forholde meg til oppskriftene til punkt og prikke. Det eneste unntaket var desserten. Der ville jeg lage min egen jordbærsuppe med rose-pepper og Philadelfia-krem. For å være ærlig, – suppa var den eneste retten jeg syntes skikkelig om. De fylte skinkerullene var så hverdagslige, de syltede reddikene for sterke, squash-suppa for smakløs, – og det var de purrefylte rundstykkene også. Verst var potetsalaten med sukkererter og sennepsdressing. Den var rett og slett vond, – og selv om salaten med havre, nektariner, melon og fetaost var bedre, kan jeg ikke si at den vil bli husket. Restene ligger rett og slett i komposten. Laks med fennikel var godt, men det var jo bare syltet laks, sånn som mamma pleide å sylte makrell da jeg var liten, og marinaden var full av ingredienser som neppe kunne rettferdiggjøres. Laks er best som den er – rå, kokt eller stekt. Ertepestoen slo an. Den var god, men det var vel det eneste. Ja, – og jordbærsuppa mi.

???????????????????????????????

Maten var tidkrevende å lage, og jeg synes rett og slett ikke det fungerte. Nå har Thv og jeg nettopp spist middag: Litt grillet lammefilet, en salat med kun grønne blader, grillet mais og noen potetterninger. Enklere blir det ikke, og så uendelig mye bedre enn det jeg serverte. Det enkle er faktisk det beste.

???????????????????????????????

Allerede nå har jeg begynt å lure på hva jeg skal servere neste gang det er min tur. Det er antagelig over ett år til, så jeg har tid til å tenke.

Forslag mottas med takk.

???????????????????????????????

Dagen i dag var en deilig dag

En eller annen gang i forrige uke hadde jeg plutselig tjue tobakksplanter i bilen. Jeg snublet over dem på vei fra jobben til hytta, og de var billige. Derfor tjue. På hytta plantet jeg omkring halvparten, de andre ble liggende i bilen, så plasserte jeg dem på verandaen og vannet dem, før jeg føk ut på hytta igjen.

Det har vært litt travelt, og litt mye hit og dit, kan man si.

???????????????????????????????

Da jeg dukket opp av arbeidsuka i går kveld, oppdaget jeg at det så sånn ut. Ti tobakksplanter lå veltet og fortapte på verandaen og gispet etter vann. Sånt er det heldigvis råd for. Det kommer alltid en helg, og vips var plantene fordelt i diverse potter i selskap med mer jord og godt med vann.

Sånn.

Ferdig.

???????????????????????????????

Sola skinner og det er veldig sommer. Jeg har tilbragt omtrent hele dagen på kne i hagen. Noen løvetenner trodde de hadde sluppet unna massakren her om dagen, men jeg kom grusomt tilbake. Jeg har klippet naboens hekk (på min side), luket, bundet opp klematis og roser og prøvd min nye kantklipper.

Thv har fått en brukt sykkel til å bli ny. Det var ei som hadde ytret ønske om en sånn tohjuling til bursdagen sin, og etter et par timer var ønsket innfridd.

DSC03840

Jeg tror hver hagedag legger minst en ekstra dag til mitt liv. Når været er som i dag, kan jeg gå sånn å pusle i timesvis. På hverdagene jobber vi i lange strekk, og hvile får vi først om kvelden. I helgene er intervallene korte. Luke litt der, lese en avis her; klippe en hekk først, drikke en smoothie etterpå.

DSC03841

Om to uker kan vi sulle rundt så mye vi vil fra morgen til kveld. Da er det sommerferie i sju uker. Det haster i grunnen ikke for meg med den ferien. Jeg liker som kjent vekslingen mellom jobb og fritid, og som Gerd Kristiansen sa her om dagen: Vi jobber ikke stort mer enn til sammen halvannet døgn per uke her i landet. Fri har vi visst nok av.

???????????????????????????????

Jeg glemte visst å fortelle at vi har vært i barnebursdag i dag også. Derfor sykkelen, altså.

DSC03860

Skolen vår har bursdag

???????????????????????????????

I år er Kvernhuset ungdomsskole ti år. De har gått unna disse ti åra. Jeg hører til den gamle staben, vi som fikk være med helt fra den første tanken om ny ungdomsskole meldte seg. Noen av oss var til og med så heldige at vi fikk komme tett på planleggingen. Det var møter med arkitekter (Trenger jeg fortelle at vi ikke alltid var enige?), funksjonsanalyser og befaring. Moro var det, – og moro er det ennå.

???????????????????????????????

Vi skal feire skolen på flere måter. Tidligere i år presenterte åttendeklasseelver som spesialiserer seg i scene og drama noe de kalte Kvernhusrevyen, og i høstsemesteret skal det også skje noe.

I dag var det kakefest.

???????????????????????????????

Noen foreldre, en liten gruppe lærere og et knippe elever sto for arrangementet. Kaker var bakt, saft blandet og bord dekket. Spesielt imponerende var det at de hadde klart å dekke bord og finne sitteplasser til alle våre 500 elever. Det har vi aldri gjort før. Da skolen ble planlagt var stikkordet hele tiden fleksibilitet, og i dag så vi igjen at bygningen vår er fleksibel.

Cake

Alle fikk plass og alle fikk sitte. En elev åpnet showet med en fyrrig trompetfanfare, – og så var det bare å skride til verket. Med så mange gjester måtte det stram regi til, – men ungene våre tar regi, og alt gikk ryddig for seg. Ryddig var det også etterpå. Med så mange til å rydde, går det alltid unna. En halvtimes tid etter at siste kakebit var borte, var kantine og myldrehall ryddet.

Etter at jeg oppdaget at kamereaet mitt kan filme, må jeg liksom prøve meg. Denne gangen ble det ikke særlig vellykka, men jeg hadde så lyst til å få med hele kaka. Det var bare det at den var så lang, at jeg måtte kjøre i hurtigtogfart bortover for å få med alt. Pytt, pytt!

Opera i garasjen, sol og vin

Jeg vet ikke hvor mange soldager jeg må ha før lagrene er fulle, men i dag kjente jeg at det monnet. Det har vært så deilig varmt, og vi har vært ute nesten hele dagen. Lørdag. Mai. Sol. Deilig, deilig!

Det aller beste for meg er nok at jeg er ferdig med alle rettebunker. Det hjelper ikke hvor godt jeg liker jobben min; på varme maidager har jeg annet å gjøre enn å evaluere tekster, og da sørger jeg for at det blir sånn. Jeg regner med at elevene mine synes det er greit også. Hvis læreren ikke skal rette i mai og juni, betyr det at elevene heller ikke skal skrive eller ha prøver i mai og juni. En vinn – vinn-situasjon, tror jeg man kaller det.

Litt hagearbeid har vi gjort, bitte litt. Ellers har vi sittet i utestua med aviser og kos. Midt på dagen kom mamma og fikk lunsj med oss.

I tretida ruslet vi noen hus lenger ned i dalen vår. Vi skulle på konsert, nemlig. Hege Holmquist hadde invitert til garasjekonsert i hagen sin. Hun hadde trommet sammen tre fine jentebarn, to av dem hennes egne døtre, Gry Kilevold som akkompagnatør og Terje Brevik som medspiller.

???????????????????????????????

Hege er operasanger, og hun synger arier så tærne krøller seg og tårene renner på oss. Det er bare så flott! Og tenk deg å sitte ute i en vakker tulipanhage mens musikken strømmer ut fra en åpen garasjedør. De unge jentene sang også – vakkert, – og så spilte de fiolin. Terje er primært skuespiller, – og jeg elsker kontrasten mellom Heges sopran og Terjes rustne mannestemme. Jeg har hørt dem flere ganger disse tre, og de har en fin kjemi som løfter framføringa og gir publikum godfølelse.

???????????????????????????????

Innimellom de seriøse numrene krydrer de med humor og sprell, som når Hege synger mens Terje parallellt tøyseoversetter librettoen. Veldig morsomt. Jeg var ingen god fotograf i dag. I stedet for å fotografere i garasjeåpningen, skulle jeg gått ut i gata og knipset hele oppkjørselen og alle som satt der ute med flagrende ører. Det må ha vært en pussig opplevelse for tilfeldig forbipasserende.

Det var selvfølgelig en grunn til at Hege hadde organisert denne konserten. Vi som kom betalte 100 kroner hver. En av våre soroptimistsøstre Grethe Roede Moe, driver noe som heter Chivi-foundation. Gjennom frivillig arbeid samler hun inn penger til en skole i Zimbabwe, – og det er dit pengene går.

Selv om vi var ganske mange, blir det ikke veldig mye penger av en sånn intimkonsert. Desto større ære til Hege, Gry og Terje, tre kulturarbeidere som faktisk hadde spandert en hel arbeidsdag på å samle inn noen få tusenlapper. Vi har lett for å glemme at de som underholder oss faktisk er på jobb, – og de jobber ikke bare den timen de synger og spiller. En av de andre naboene fortalte at han hadde hørt på dem hele formiddagen, – det må øves og forberedes, må vite. Sånt er det viktig å huske på. Er vi andre villige til å jobbe gratis en hel varm mailørdag for å donere lønna vår til en veldedig organsiasjon?

DSC0363

Etter konserten rusla vi hjem i hagen vår. I kjøleskapet sto litt småmat, vann og vin, – og så satt vi der og prata til vi ikke orket mer.

Noen sånne dager til, så er jeg klar for tjue kalde og snø som kommer vannrett.

???????????????????????????????

Alle duene

Det har regna kattunger og det som større er i hele dag, – og glad er jeg for det. Regnet vasker vinteren bort. For noen dager siden satt vi ute i hagen til naboen, men selv om sola skinte var det alt for kaldt til å løsne på tela. Det må regn til.

???????????????????????????????

Og ellers er det travle tider, så travle at jeg ikke har hatt tid til å skrive noe her inne. Men det er en fin-fin travelhet: Mye å gjøre på jobben og litt hit og dit og over alt hjemme. I går formiddag spilte bandet til svigersønnen, Hubble gitartrio på jazzklubben. Synd for deg at du ikke var der. Du gikk glipp av noe, og det sier jeg ikke fordi det er svigersønnen, altså.

???????????????????????????????

Hjemme kokkelerte vi så fjøra føk, bokstavelig talt. Vi hadde middagsgjester om kvelden, og den sto på duer. Det var ikke så mange gjestene, vi var sju, men tidsmessig spiller det ikke så stor rolle om man koker for sju eller tjue-sju. Det vet jeg av god erfaring.

???????????????????????????????

Til forrett hadde jeg laget laksemousse i paiskall. Det ble ikke helt vellykket. For at ikke paien skulle bli helt soggy, måtte jeg legge i moussen etter at den var stivnet. Håpet var at det skulle se ut som om den hadde stivnet oppi der, – men det gjorde det ikke. Godt var det uansett.

Alle duene

Og så var det duene. De kom ferdig rensa og sløya, og vi hadde selv frakta dem fra Danmark. Duer er undervurdert mat. De smaker omtrent som ryper, men koster en brøkdel. I nord har de ryper, i sør har vi duer. Så merkelig at de ikke brukes mer. Jeg skar ut brystene og stekte dem akkurat som jeg gjør med ryper: i gryte. Da jeg søkte etter andre oppskrifter på nettet, kom jeg over en blogg der duer faktisk ble rangert over ryper: Får vi ikke tak i duer, nøyer vi oss med ryper.

Vi kjøpte dem i Torvehallerne i København, og de garanterte at de var skutt på Jylland. Merkelig da at haggelet jeg fikk i munnen var av bly. Det er så vidt jeg vet strengt forbudt å bruke blyhaggel i Danmark.

DSC02688

Desserten stammer fra matklubben jeg er med i, – og den er noe helt for seg selv: Lime- og basilikummousse og jordbær med rødvins-og balsamikosirup. Det er bare så utrolig godt!

I morgen er det mandag, og vi ruller videre. Regn eller sol – dette er den aller, aller beste tida på året.

???????????????????????????????

Den 39. bursdagsgaven

Han ble 57 år i dag, kjæresten min. Vi har vært sammen i 39 bursdager, og da er det ikke så lett å finne på en bursdagsgave av det spennende slaget. Det han trenger, kjøper han. Det han vil ha, kjøper han. Så måtte det bli en opplevelse. Vi har flere ganger snakket om å reise til Villa Malla for å spise lunsj, men det har aldri blitt noe av. Nå, tenkte jeg, – nå skal det skje.

???????????????????????????????

Dagen før dagen gjorde jeg noen undersøkelser om åpningstider og den slags. Det er langt til Villa Malla, nemlig, og jeg ville nødig at vi skulle kjøre bomtur. Ikke nok med at det er langt, man får ikke lov til å bestille bord heller. Det har vært en av grunnene til at vi ikke har tatt sjansen tidligere. Villa Mallas konsept er nemlig at det ikke skal være en vanlig restaurant. De presiserer det: Villa Malla er ingen restaurant. Mellom 12:00 og 15:00 setter de fram en Middelhavsinspirert lunsjbuffet, og så skal folk bare stikke innom for å spise. Tilsvarende dekker de opp middagsbuffeten om kvelden. For noe forbanna jål! Visst er det en restaurant. De serverer folk mat og drikke for betaling, og jammen skulle det vise seg at de holder seg med en grinete, snappy kelner også. Da er det restaurant nok, all right.

???????????????????????????????

Sånn i det stille sms-et jeg til gode venner og naboer om de ville være med å feire Thv, og før jeg visste ordet av det, var vi på tur, fem venner og bursdagsbarnet. Det ble en fin kjøretur i nydelig vær. Sol, blå himmel og enda blåere hav var utsikten, og Villa Malla svarte til forventningene på matfronten. Plass fikk vi også. Litt merkelig var det kanskje med de palmene. Hvorfor dem, liksom, – plastikkpalmer midt i en norsk kystidyll. Ja, ja, – dem om det.

???????????????????????????????

Maten var virkelig utrolig god, enkel og god. Bortsett fra litt kylling og svin, var det for det meste vegetarretter: linser, bønner og couscous, lekkert brød, tunfisksalat og eggesalat, masse ost, potetsalat med eple, appelsinskiver med kanel, oliven, paprika med fetaost, frukt av alle slag, auberginekrem og mengder av dressinger, aioli, pesto, coleslaw, tzatsiki, råkost … Alt var tillaget med friske urter og krydder. Det smakte veldig, veldig godt. Med utsikt til strand og hav, fyr på peisen og hyggelige venner, ble det en fin-fin bursdagsfeiring for bestekameraten min.

MALLA

Når man blir 57 år, tenker man av og til på at livet ikke varer evig. Onde tunger påstår at ingen av oss slipper unna slutten. Vi vurderer å sende inn en dispensasjonssøknad fra akkurat det, men det spørs om det hjelper. Jeg synes Thv og jeg har vært sammen uendelig lenge. 39 år, fra jeg var et fjorten år gammelt barn, er uendelig lenge. Men i dag tok jeg en opptelling, og den gjorde meg veldig glad. Er vi heldige kan vi nemlig få enda 39 bursdager sammen. Om 39 år er Thv 96 år, og jeg en ungdom på 92. For en oppløftende tanke!

Min eneste bekymring er hvordan i all verden jeg skal klare å finne på 39 bursdagsoverraskelser til.

???????????????????????????????

Små fester er best, bare det er mange av dem

På jobben min er det mange fine folk. Et par av dem steller av og til i stand noen helt spesielle og bitte små fester for oss andre: Når vi kommer fra klasserommet etter siste time på fredag, blir vi møtt av mat og drikke på lærerværelset. Alle som vil kan hive seg med på litt kos rett etter jobben. Det blir naturlig nok av typen «kom som du er», – og det passer en sånn som meg kjempegodt. Jeg er som kjent ikke verken festete eller pyntete av natur. Så sitter vi der rundt et bord, spiser og drikker, prater skit og ler, diskuterer livet døden og kjærligheten – og så går vi hjem.

Vi går tidlig hjem.

DSC02647

I går var en sånn fredag, og jeg nikoste meg. Klokka sju var jeg hjemme igjen, og det var best for meg. I dag var det nemlig min tur til å arrangere en sånn bitte liten dagfest av typen «stikk innom og kom som du er»: Damelunsj.

???????????????????????????????

Det er ikke min ide. En av de andre jentene prøvde ut konseptet for noen av oss her i dalen i fjor en gang, og det ga mersmak. Da jeg kom hjem i går kveld brukte jeg en time og ti minutter på kjøkkenet. Resultat: En laksemousse, en viltpate og noen små muffins. I formiddag laget jeg en cous-cous-salat, en grønn salat og så satte jeg fram litt brød og ost,- alt i alt under to timer på å stelle i stand til gjestebud. Det er vel ikke noe å mase med.

???????????????????????????????

Vips så var det fest. Det ble en lang lunsj med hyggelige damer, og akkurat som i går spiste og drakk vi, pratet skit og lo og jammen kom vi ikke innom både livet, døden og kjærligheten i dag også.

To korte fester på ett døgn, og likevel har jeg kunnet hengi meg til sofaen, avisene, bøkene og PC-en min begge kveldene. Ikke dårlig.

???????????????????????????????

Helt nuts

Matklubben er ett år. Seks damer møtes sånn omtrent hver annen måned og serverer hverandre mat. En liten parallell til Thvs vinklubb, men med mer fokus på fast enn på flytende føde.

DSC02172

Hyggelig er det. Seks jenter i ulik alder og ikke minst: Av litt varierende nasjonalitet og livssyn. Det er moro å lage mat. Det synes vi jo alle sammen. Riktig nok er det litt strevsomt å lage masse mat, dekke bord og ikke minst vaske badet på en torsdag, – men premien dere, premien: Fem etterfølgende besøk hjemme hos de andre.

DSC02189

Denne gangen var var vi på besøk hos en av kollegene mine. Mannen jobber i nøttebransjen, og hun hadde satt seg fore å presentere fem ulike retter som alle inneholdt nøtter:

Aubergine med nøttetopping
Steinbit i chilinøtter med søtpotetmos
Indrefilet av svin fylt med pistasje og dadler – mandelsaus
Ovnsbakt brie med valnøtter
Hasselnøttmuffins med krem og bær

DSC02191

Det smakte godt og selskapet var det aller beste. At hodet var litt tungt fredag morgen fikk stå sin prøve. Noen ganger er det verdt det.

DSC02180

Tur – retur Oslo på ti timer

Det skulle bare være en liten lunsjtur til Oslo, men vi vet det jo: Sånt tar tid. Vi kjørte innover før elleve på formiddagen. Det må man når man har en lunsjavtale i sentrum klokka ett. Henrik fylte 25 år i går, og vi forsøkte å få til et lite familietreff over en matbit.

DSC01626

Hos Marthe på Sagene går det nesten alltid fint å parkere. Så tok vi bussen til Thorshov og trikk videre ned til sentrum. De to små har aldri kjørt veken leddbuss eller trikk, og forsatt synes de alt som er nytt er spennende. Da vi skulle på trikken, løp vi for å hive oss på, – og da dørene lukket seg bak oss, viste det seg at det var feil trikk. Av igjen på neste stopp og inn i en annen. Lille M syntes det var veldig morsomt at vi løp etter feil trikk.

DSC01614

Det var nydelig vær i Oslo i går. Strålende solskinn og minus ti grader. Alt for kaldt, men vi var godt kledd.

DSC01679

Vi hadde bestilt bord på Cafe Christiania. Det er det ikke sikkert vi gjør igjen. Jeg liker Cafe Christiania. Det er litt i overkant mye antikvitetsdill på vegger og tak, men vi hadde bedt om bord oppe i cafeen. De vakre vinduene slipper inn masse lys, og rommet gir en deilig følelse av en forgangen tid. Men så var det maten og serveringen og alt det der. I går holdt det absolutt ikke mål, – men det lar jeg ligge akkurat nå. Det gjorde jeg forøvrig i går også.

DSC01675

Vi var der for å feire Henriks runde år, og det gjorde vi. Det ble en veldig lang lunsj, så lang at det nesten var mørkt da vi kom ut. De to små hadde bestilt en tur opp til slottet, eller Kongens slott, som M kalte det. Turen var kort, slottet stort og gardistene kalde. Jeg vet ikke hva de to små syntes om slottet, men hele veien hjem senere på kvelden stilte både C og M tusen spørsmål om kongen og dronningen og kronprinsfamilien og barna og hele gjengen. Hva gjør de egentlig? Hva er jobben deres? Går Ingrid på skolen? Hvorfor bor ikke kronprinsfamilien på slottet? Hvorfor er kongen konge når han er så eldgammel? Skal han ikke gå av med pensjon snart?

DSC01692

Henrik og kjæresten dro videre ut i kvelden. Hun hadde kjøpt premierebilletter til Diktator mot dikter på Nasjonalteateret. Det verken Henrik eller vi visste da, var at hun også hadde bedt vennene hans om å komme til en restaurant der de skulle spise senere på kvelden. Han ble visst veldig fornøyd både med overraskelsen, vennene, gavene og hele kvelden.

DSC01689

Vi er som kjent ingen shoppere, men denne gangen skulle vi på salg på Zara. M og jeg var enige om at hun måtte ha en ny kjole til bursdagsbruk. Hennes og min smak ligger i hver sin ende av skalaen, men jeg tenkte at den klassiske stilen på Zara nok kunne møte oss begge to. Det fikk jeg rett i. Det ble ikke mindre enn tre kjoler til henne, to gensere til C og tre til Thv. Et lite kupp.

DSC01704

Utenfor butikken var den nasjonale demonstrasjonen for asylbarna i gang, og sånt krever lang forklaring når ungene spør. Det var over 1000 deltagere i demonstrasjonen. Foran i hvit bobledress ser du Åse Kleveland. Nesten rart vi ikke kom med på bildet i Aftenposten. Det er Zara du ser til venstre på bildet, og vi står foran butikken og ser på.

DSC01707

Ingen skal si at vi ikke tok ønsket om buss og trikk på alvor. Siste tur gikk tilbake til Sagene og Marthes leilighet. Der fikk vi te, og lille M kunne vise fram fangsten fra Zara.

Det er jo ikke langt til Oslo, – nærmere bestemt 1 time og 15 minutter. Likvel blir nesten alle våre Oslo-turer heldagsprosjekter. Når vi først kommer inn, er det mye vi skal se og gjøre. Parkering og transport tar tid, det skal spises og prates, og så ender det som i går: Vi er ikke hjemme før i halv nitida om kvelden.

Men en fin dag var det.

DSC01739

Vi har visst begynt på et nytt år

For meg begynner et nytt år når skoleåret starter opp i august. Nyttårsaften er likevel et skille: Jula er over, og det virkelige livet skal i gang igjen. I morgen er det opp i otta og full fart på jobben. Deilig-deilig!

DSC01496

Vi feiret nyttårsaften sammen med gode venner oppe hos naboen. Kort vei, med andre ord. Klokka tolv sto vi ute på verandaen og så på raketter. Personlig var jeg mest opptatt av å se ned på det kjære, lille huset mitt. Vi hadde glemt å slå av lysa på kjøkkenet, og de fikk vinduene til å lyse inviterende ut i vinternatta. Når verden går meg imot og alle er dumme, da er huset tryggheten min. Folka mine er selvfølgelig det viktigste, men nest etter dem kommer huset mitt.

DSC01527

I dag har vi demontert jula, og det en dag på overtid. Jeg liker å få ut barnåler og nisser før vi spretter sjampanjen på nyttårsaften. Når jula er ute av huset, begynner våren for meg, sånn mentalt, altså. Ute skal det være vinter lenge ennå, men inne i mitt hode er vi i gang med våren. Jeg kan se det på lyset, at våren nærmer seg. Bare vent skal du se.

Jeg begynte å blogge i 2007. 2012 var det året da jeg sluttet å skrive hver eneste dag. Hvordan det blir med skrivinga i 2013 vil tiden vise. Blogging er et lystprosjekt, og intet annet. Siden jeg ikke aner hvor lystene mine vil gå i 2013, aner jeg heller ikke hvordan det blir med blogginga. Hyggelig om du likevel fortsetter å stikke innom, så snakkes vi.

Godt nytt år til alle mine bloggvenner.

DSC01529