Category Archives: Fest

Vennepleie

Dagene flyr, og vi har mer enn nok å gjøre morgen, middag og kveld. Når vi er ferdige med dagens dont, havner vi gjerne i sofaen foran en eller annen skjerm. Det er fint det, – men særlig sosialt er det ikke.

Visst er vi sosiale, vi både inviterer og blir invitert, men selv om det alltid er hyggelig, kan det oppleves som en sjau. Badet må vaskes, mat handles og lages. Det er ikke gjort på et kvarter akkurat, og derfor blir det heller ikke så ofte.

Noen synes det blir for sjelden.

DSC06176

På torsdag ble jeg invitert i bursdagsselskap til ei venninne. Du verden, tenkte jeg. Hun fyller da ikke runde år. Det stemmer det. Et mindre rundt tall skal du lete lenge etter. Hun hadde bare lyst til å samle en flokk venninner til litt hyggelig samvær. Da hun ønsket oss velkomne minnet hun oss på at vi ikke må glemme å møtes, at vi faktisk bør møtes litt oftere. At vi trenger det. Vennskap må pleies om de skal vare, og må vi lage tre retter og vaske hele huset før vi slipper noen innenfor dørene, kan det lett bli for sjelden.

Det var torsdag etter at alle hadde vært på jobb. Bordet var enkelt, men veldig pent. Levende lys og fyr på peisen skapte stemning. Vi fikk kyllingsuppe og chiabatta, eplekake og iskrem, – og vin selvfølgelig. Det ble noen superhyggelige timer mellom sju og halv midnatt. Vi skravla og lo, og jammen fikk vi ikke diskutert noe viktig også. På den ene siden hadde jeg henne som jeg ser rett som det er, på den andre siden henne jeg har kjent siden jeg var seksten, men sjelden ser. Rundt bordet jenter jeg jobber med, er i klubb med, er nabo med, – men også et par jeg knapt kjenner. Alle sammen var veldig hyggelige.

Litt trøtt var jeg fredag morgen, men det var verdt det.

???????????????????????????????

Ennå er det sommer

I går var det bursdagsfeiring fra morgen til kveld. Om formiddagen arrangerte Thv og jeg bursdag for C og M. De hadde bedt nesten 60 unger i bursdag. Heldigvis kom bare 43. At alarmen på skolen gikk midt i selskapelighetene satte en frisk spiss på selskapet. En vanvittig piu-piu-lyd jaget alle barna ut av bygningen. Så ble det kaker og brus ute i stedet.

???????????????????????????????

Mellom barnebursdag og voksenbursdag var det nøyaktig en og en halv time. Den tiden brukte vi på sofaen. Gamle folk og alt det der …

???????????????????????????????

Da denne turbouka var på det verste, ble vi enige om at denne søndagen skulle være viet ingen ting. I dag skulle vi verken være sosiale, vaske, rydde eller gjøre noe som helst annet nyttig.

Det var lett!

DSC05695

Vi snek oss riktig nok til å vaske et par maskiner tøy, men det var også alt. Resten av dagen har vi tilbragt på et teppe i sola ute ved sjøen. Det var varmt. Ikke antydning til høstluft. Vi lå der på teppet vårt og leste og sov, – og så badet vi.

Det er ikke over ennå.

???????????????????????????????

Fart og moro hele uka

Jeg kunne sagt hektisk og slitsomt, men det ville blitt for dumt. Etter forrige helgs vennemiddag og konfirmasjon, tok vi fatt på ei maratonuke. Jobb og kveldsaktiviteter i fin veksling hver eneste dag. Hektisk har det vært, – men moro.

???????????????????????????????

På tirsdag var det jobbemøte hos noen som nesten bor på stranda. Sånn i kveldinga kjørte jeg utover i min lille røde, og da jeg kom ut var det bare eventyrlig vakkert der ute. Fra stuevinduene så vi rådyra som var på bærslang i hagen.

???????????????????????????????

Ingen med vett og forstand vil kalle det jobb når alt det handler om er å sitte rundt et bord for å diskutere løsninger på en enkel luksusoppgave: Hvordan kan vi best markere 60-årsjubileet til klubben vår. Spør en bonde i India om han synes synd på oss. Det blir bare absurd. Middag fikk vi også, rødbetsuppe og god ost. Da jeg kjørte hjem sent om kvelden hadde jeg med meg en skikkelig kvalitetskveld i bagasjen.

???????????????????????????????

Onsdag gikk det i grunnen i ett, for da hadde vi foreldremøte. En viss kollega fikk den gode idé at denne gangen var det lærerne som skulle bake kakene som skal gi penger til klassekassa. God idé, syntes han, – som fikk kona til å bake. Jeg møtte på skolekjøkkenet klokka åtte for å hive sammen en deig før første time. Foreldremøter skal planlegges før de kan gjennomføres, og vi kom i mål med alt. Frammøtet var godt, og jeg har slett ikke noe imot å fortelle foreldrene om hva vi driver med i klasserommet.

???????????????????????????????

Torsdag var det tid for matklubb med jentene. En sånn kveld noteres på plussida. Seks damer, en liten baby, god vin og tre retters middag. Når alle er enige om at det er fint å dra hjem i ti – halv ellevetida, gjør det ikke noe at det kommer en ny arbeidsdag.

???????????????????????????????

Det har vært en veldig varm septemberdag i dag. Da jeg kom hjem fra jobben var det 23 grader i skyggen, og derfor ble det et merkelig møte mellom sommer og høst. Vi kokte får i kål i går, nemlig, og i dag skulle den være bursdagsmiddag for mamma som fylte 77 år i går. Får i kål er høstmat, og det var litt merkelig å spise den bak i ei stekvarm utestue. Men godt smakte det.

???????????????????????????????

Nå sitter vi her med bena høyt. Det er partilederdebatt på TV, men vi har allerede stemt. På kjøkkenet står ei bursdagskake og venter på glassur. Vi arrangerer bursdag for C og M i morgen. Det foregår på skolen min, og begge har bedt hver sin klasse pluss noen til. Det blir veldig mange barn, veldig mange! men det skal nok gå. Sånne barnebursdager varer bare tre timer, og vi skal sette inn støtet så det blir vellykka for våre to små.

Og om kvelden skal vi i 40-årslag.

Ikke et kjedelig øyeblikk.

Sitte stille kan vi gjøre når vi blir gamle.

Bøler kirke og en konfirmasjon

I går var vi i konfirmasjon i Bøler kirke, – et nytt og helt fantastisk bygg.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

Til tross for sitt moderne uttrykk, ga den meg assosiasjoner til gamle, innelukkede klostre. Til og med en klosterhage hadde den fått, men døra sto på klem.

DSC05491

???????????????????????????????

???????????????????????????????

Inne var den strålende lys, og alt var akkurat så rent og enkelt som jeg liker det.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

???????????????????????????????

Altertavlen var et syn for Guder.

DSC05513

???????????????????????????????

For noen falt gudstjenesten litt lang

???????????????????????????????

Bunadtettheten var høy

???????????????????????????????

Min Marthe hadde på sin Nordlandsbunad

DSC05510

Konfirmanten hadde fått Målselvbunad

???????????????????????????????

Og etterpå var det fest. Jeg begynner å ligne noe jeg ikke trodde jeg skulle bli: Den mammaen som insisterer på å ta et familiebilde når alle vi seks er samlet, og jeg fikk bildet mitt

???????????????????????????????

Til slutt kom konfirmantens korps og spilte. Tenk det!

DSC05589

Fløyelsmyke augustkvelder

Denne første uka med elevene har vært spesiell på flere måter. Det er så deilig å være på plass i hverdagsrytmen igjen, men den gleden er det bare jeg som har hatt. Thv har vært hjemme, fortrinnsvis på sofaen, hele uka. På mandag var jeg med ham til Diakonhjemmets sykehus i Oslo. Han ble operert for brokk, en grei operasjon, relativt ufarlig og heldigvis ikke relatert til sykdom. Det er godt å vite. Likevel er det ikke bare-bare å bli lagt i narkose så innvollene kan få besøk av lange operasjonsremedier, som ruller ut et 15X15 cm nett under magemuskulaturen din. Det kjennes! De sterke smertestillende han fikk med hjem har fått ligge, men vondt har det vært, og vondt er det ennå. Mest vondt er det i de mer hengende delene av den mannlige anatomi. Der forneden er alt blåsvart, – I say no more! I overimorgen skal han på jobb igjen, – selv om det kanskje er i tidligste laget.

???????????????????????????????

I går følte jeg at skolehverdagen falt skikkelig på plass. Jeg har mange undervisningstimer på fredager i år (Man kan ikke være heldig hver gang.), og i går skrev vi kåserier i norsktimene og forsøkte å forstå politikkens vesen i samfunnsfag. Med så interesserte og deltagende elever som jeg har, er det bare veldig, veldig moro.

Etter jobben hadde sosiale kolleger ordnet i stand middag og vin og kos, – og det passet meg veldig veldig bra.

???????????????????????????????

Så bra passet det meg, at da jeg kom hjem i sekstida, ville jeg ikke gi meg. Vi lurte noen gode naboer over gjerdene, og så utvidet vi dagen fram mot midnatt.

???????????????????????????????

???????????????????????????????

Lyse junikvelder er fine, men det er ikke så verst med de fløyelsmyke augustkveldene heller. Kvelder der vi kan sitte i den lune ettervarmen og lyse opp mørket med blafrende stearinslys og fakler.

Litt sånn hverdagslykke!

Og det deiligste var å våkne opp ute i Edens hage, – og oppdage at den er min!

???????????????????????????????

Vi flytter hjem, litt etter litt, pøs om pøs, suksomsider

Planen var å dra hjem fra hytta i dag, – men nå vet vi sannelig ikke. Det er så fint vær, sola skinner, det er varmt og vi har ferie. Vi har slått vår egen rekord i år. 39 døgn har vi bodd på hytta sammenhengende, og 55 døgn totalt denne sesongen. Det er mye, og jeg har nesten glemt at jeg har et byhus.

DSC0492

Sommerferiebluesen har vært nærmest fraværende i år, og det skyldes nok at både Thv og jeg har gitt oss selv en sommerjobb. Han har snekret bod, – jeg har skrevet 5000 ord som kommer på trykk i et par tidsskrifter utover høsten. Sommerjobb gir rytme og struktur, og da funker alt mye bedre for meg. Akkurat nå føles det som om alt er bra med hytta, alt. Til og med roser i do, har vi.

???????????????????????????????

I går hadde jeg besøk av tre gamle venninner, og planen var at det skulle bli sommerens grand finale. Siden den ene venninnen er hyperallergisk, ble kattene sendt hjem. Det skjedde ikke uten protester. Det er som om de vet at det er slutt, og at det skal gå elleve måneder før de igjen kan leke villdyr og skogskatter som jakter mus hver natt. Selv skulle vi følge etter i dag, men da vi satt ute på kjøkkenverandaen og spiste sommerfrokost med venninnene, mistet jeg helt lysten. Det er jo fortsatt sommer!

???????????????????????????????

Hjemme lukter huset innestengt. I stua ligger klær som er tatt hjem, poser fra IKEA som ikke er pakket ut, rot rett og slett. I hagen blomstrer det over evne, og plantene trenger sårt til frisering. Skal vi få noen glede av sommerhagen vår, bør vi kanskje besøke den nå, – selv om jeg føler mest for å sette meg på verandaen med boka mi. Men man kan jo lese bøker hjemme også.

???????????????????????????????

Om to uker begynner vi på jobben. En gang blir det slutt på myke fløyelskvelder med tur på stranda, lesing i hengekøya og late morgener. To uker ferie til, og så er det slutt. Vi har planer om å få til en utenlandsferie før det hele er over, en road trip til Sverige og Danmark. Kanskje drar vi til søndag, vi får se, eller kanskje blir vi her ute en stund til.

DSC04917

Lærere er et priviligert folkeferd, og det blir tøysete å insistere på å kalle dette for avspasering. Visst har jeg jobbet inn hver eneste time jeg har fri, visst var det mange, lange søndager over skolearbeidet, men vis meg den arbeidstakeren som ikke bytter bort noen regnfulle oktobersøndager og iskalde februarsøndager mot mer fritid i solfylte juni, juli og august. Dette er ferie. Vi spiser nok middag i utestua i Bydalen i kveld, men ennå er det tidlig på dagen. Lørdag drar vi uansett ut hit igjen. Da skal vi spise middag med hyttenaboene, og på den måten kan vi trappe ned litt etter litt, suksomsider, pøs om pøs, – i god og langsom sommerferieånd.

ddd 002

Olsens etterkommere

Vi ble 29 til lunsj i går, og da jeg skulle telle opp hvor mange barn, unge og gamle vi var, endte det opp med omtrent en tredel av hver gruppe med et aldersspenn fra 0 til 70 år. Det var da det gikk opp for meg at Thv og jeg hører hjemme i gruppa De gamle. Sånn er det bare.

???????????????????????????????

Den siste av de gamle døde for fire år siden, og i fjor tok noen av etterkommerne etter Nils og Gustava Olsen initiativ til å invitere oss på sitt sommersted på ei bitte lita øy bak Hankø. Da sa det seg selv at det var vår tur i år.

???????????????????????????????

Det er ikke bare – bare å få det til å passe for alle. Gjestene er bosatt i Nederland, Trondhjem, Oslo og Fredrikstad, – og vi ville jo gjerne ha med alle. Likevel – 29 er slett ikke verst. Været var som det skulle være, men jeg tror nok vi skulle fått plass inne også. Dette er uhøytidelige folk, som hadde tatt til takke med trange forhold.

???????????????????????????????

Litt kynisk sagt: Det er lett å like folk man ser sjelden. Likevel er jeg overbevist om at jeg kunne trivdes sammen med denne gjengen selv om jeg så dem ofte. Thv og jeg snakker alltid om det når vi har møtt den utvidede slekta hans: Så synd de ikke bor nærmere.

???????????????????????????????

Men nå fikk vi altså en fin formiddag sammen. Det ble spist og drukket, pratet og ledd, – og vi gamle nøt synet av de unge som satt sammen og hygget seg. Om man ikke nettopp omgås og er i samme miljø, kan det jo være fint å vite om hverandre, kjenne hverandre litt.

Ny mappe

De store barna hadde det også fint. De rigget opp en beauty-salon på kjøkkenverandaen, og noen av oss fikk flettet håret vårt, mens andre fikk på neglelakk i varierende farger.

???????????????????????????????

Jeg pleier å være veldig flink til å beregne hvor mye mat jeg trenger. Det hadde jeg ikke vært denne gangen. Det ble alt, alt for mye, – men det er råd med den pølsa som er for lang. Vi hev oss rundt og inviterte på etterpålag, og så er det problemet løst.

???????????????????????????????

Endelig skjer det noe

Jeg er et sosialt dyr, sånn er det bare. Men du må ikke tro jeg vil være sammen med folk hele tida. Tvert om, – jeg elsker at Thv og jeg går her og stuller og steller alene på hytta, men det får da være grenser. I år har det tatt i overkant lang tid før folk rundt oss har kommet på plass i hyttene. Vi to har bodd her ute alene i tre uker, og med unntak av noen dager med besøk av ungene våre, har vi kun hatt to – tre kaffebesøk. Det kan bli litt stusselig i lengden.

???????????????????????????????¨

Stusseligheten varer ikke lenge om sommeren, og nå ser det ut til at det skjer noe. I ettermiddag starta vi med vin og kos på verandaen vår, før vi kjørte bort til Foten. Det var satt vann over til den årlige rekefesten. Reker og reker, forresten, – det aller beste vi får å spise er blåskjellsuppa. Bedre finnes ikke!

reiks

???????????????????????????????

Tid til å rusle en tur langs vannet ble det også. Været var som det skal være i juli, og oppe i stupetårnet konkurrerte guttene om de lekreste stupa helt til mørket senket seg.

???????????????????????????????

Sånn – da har vi fått en omgang sosialt liv, og i ellevetida kjente jeg at jeg var forsynt. Vi er jo litt ute av trening etter tre uker med ferie, og det var faktisk deilig å komme opp til ei stille hytte og to små, forventningsfulle pusekatter.

Om et par dager er vi klare for påfyll, og det passer bra, for da blir vi mange – riktig mange!

DSC04741

Nå gifter de seg

Vi var i bryllup i går, – stort bryllup. Brudeparet var første par ut i våre barns generasjon, og noe sier meg at det blir flere sånne fester framover. De unge har begynt å gifte seg igjen.

DSC04536

Det var en flott fest. Hundre mennesker, en vakker ringseremoni, sang og musikk – ikke minst fra brudeparet selv, god mat og en svingom til slutt. Hyggeligst er det å treffe mennesker vi sjelden ser, perifer familie som bare møtes på sånne dager. Noen møter vi jo bare i bryllup, barnedåper og begravelser, og det har unektelig blitt flest av det siste de senere åra.

???????????????????????????????

Viktigst var selvfølgelig brudeparet, men for meg er det likevel noe annet som satte seg fast som små gleder i magen. Det ene er talen til brudens mormor Hun ville fortelle de to unge at de har mye å glede seg til, og at kjærligheten kan vare og vare, – hele talen munnet ut i en kjærlighetserklæring til hennes egen mann gjennom mer enn 50 år. Det var ganske veldig rørende.

DSC04593

En annen glede var å se mine egne barn sitte tett sammen og prate. Nå som de er voksne og bor for seg selv, er det så mye sjeldnere jeg ser dem sånn. Det varmet et mammahjerte.

Det er de små gledene som er de største.

DSC04586

Full uke – tomt hode

Etter en fuktig kveld på byen, sto jeg opp klokka halv åtte i dag. Det første som traff meg var skuffelsen over at det var pent vær ute. Det sier noe om at jeg ikke har så mye mer å gi akkurat nå. Jeg hadde håpet på regnvær, så jeg kunne få skikk på galenskapene innendørs. Huset vårt er rotete, småskittent, kaotisk, – og det jeg aller helst vil er å få orden i det.

Det skal vi nok få til også, – om ikke så brått.

???????????????????????????????

Det blir et hektisk liv, når jobb og privatliv skal samkjøres, og jeg er den siste til å klage på det. Hektisk er fin-fint. Stress er noe dritt. Nå på tampen av skoleåret glir hektisk lett over i stress. Det er så mye som skal gjøres.

???????????????????????????????

Hvis jeg kunne si meg fornøyd med å gjøre jobben min og holde meg rundt teltene, så hadde det ikke vært noe problem. Men dette er også årstiden for avslutninger i klubber og foreninger, kolleger og venner skal møtes en siste gang før sommerferien, og det går slag i slag. Jeg kunne selvfølgelig si nei takk til alt, men jeg vil jo så gjenre være med. Denne uka var det tre sånne sosiale kveldssettinger, og jeg måtte rett og slett si nei til en av dem fordi jeg måtte jobbe. Det høres bare så blasert ut å skrive det, så blærete og jålete, – men det er nå en gang sånn det er.

Om noen år er jeg pensjonist og kommer antagelig til å kjede ræva av meg.

???????????????????????????????

Tirsdag pakket jeg sykkelveskene mine og la i vei mot Torsnesskogen. Du vet, – pakke sykkelveskene høres så kjapt ut, men sykkelveskene var borte. «Noen» har nok lånt dem, og så ble det tur på Biltema for å kjøpe nye, – men altså Torsnesskogen. 53 unger og en liten lærerballett skulle campe rundt Perneshytta like ved vannet. Vi har et fantastisk nærmiljø rundt byen vår, og den som vil dra på tur, behøver ikke trå ned pedalene mange gangene før skogens ro senker seg.

???????????????????????????????

Alt er relativt, men ro var det faktisk. Med så mange tenåringer på samme sted, skulle man tro vi hadde hendene fulle. Det kan vi ikke skryte på oss. Ungene våre er rett og slett fullstendig strøkne, og vi voksne tilbragte stort sett døgnet med å prate med hverandre og elevene, lage litt mat, passe på at de ikke druknet og ellers observere samspillet mellom dem. Ikke en eneste gang måtte vi heve stemmene våre, – selv ikke om morgenen da vi skulle rydde. Da er det lett å være lærer.

???????????????????????????????

Dette er skjermgenerasjonen, og jeg kan love deg at de elsker skjermene sine. Men det skal altså ikke mer til enn en tur i skogen, så bader de, flørter, kaster kubb, prater og leker capture the flag i timesvis, tumler rundt som lekne valper og er akkurat som unger alltid har vært.

???????????????????????????????

Til og med leirbålsangen er som den alltid har vært. For en gangs skyld publiserer jeg en liten filmsnutt av ungene mine. Det ville jo være synd om ikke flere fikk gleden av dem.

Heldigvis sov jeg godt under stjernene store deler av natta. Det gjorde ikke elevene. De tar Du skal ikkje sova bort sumarnatta helt på alvor, og det der ikke det dummeste når man er ung og orker det meste.

DSC04008

Det var godt jeg fikk sove litt om natta, for da jeg kom hjem måtte jeg bruke resten av ettermiddagen og kvelden til å forberede meg på sensorarbeid i nabobyen. Sånne sensordager er fine, men det er tidlig opp, og full fart.

Torsdagen startet med et lite branntilløp på husveggen vår, en kontakt som kortsluttet fikk stikkflammene til å skyte ut fra veggen, og nå har vi litt sort panel å ta oss av. At jeg gikk ut en time tidligere enn vi pleier, var bare flaks, – og resten gidder jeg ikke tenke på. Det gikk bra!

???????????????????????????????

Sensorarbeid er morsomt, men intenst, og da jeg kom hjem i firetida stupte jeg i seng og fikk meg en time på øret, før det bar av sted på jentefest ute i skjærgården. Fine jenter, god mat, flott hytte, vakker natur, masse prat og sent i seng.

Maikenbilder

???????????????????????????????

I går hadde vi heldigvis en helt ordinær skoledag, og det var godt, for fredagskvelden var dagen for piger, vin og slarv, – og sånt må man lade opp til. Det ble en fuktig aften, – i hvert fall i min verden, og jeg lande ikke i senga før klokka var to i natt. Heldigvis hadde kveldens fuktighet tørket opp da jeg sto opp i halvåttetida.

???????????????????????????????

Og nå sitter jeg altså her og kjenner at jeg er ganske tom i hodet. Det er ikke så mye igjen, rett og slett. Rundt meg råder det glade vanvidd og ute skinner sola. Jeg skulle vært på et hyttebryggemøte klokka elleve i formiddag, men det må bare utgå. Sola skinner og alt roper på uteliv og hyttekos. Det skjer ikke!

Egentlig hadde jeg ønsket meg regn, så jeg kunne holdt meg innendørs. Det får bli en veksling mellom rydding og kaffe i hagen, vasking og gressklipping, – så får jeg det beste fra to verdener.

Men først må jeg ha en kopp kaffe til!

???????????????????????????????

Og takk til min søte elev, Maiken, som har tatt de fleste bildene. Hun har et fint blikk for detaljer, Maiken.