Category Archives: Brev fra skipslegen

Brev fra skipslegen 4 Linjedåp

Jeg lurer på hva Thorvald hadde tenkt og sagt om han visste at alle brevene hans ble publisert for hele verden. Han døde lenge før det var noe Internett, og da han satt og skrev sine brev, hadde han nok bare sin mor og sin søster i tankene. Eller hadde han det? Når vi skriver dagbok eller brev, vil det ofte snike seg inn en tanke om at dette også kan komme til å bli lest av andre en gang i fremtiden. Vi er veldig bevisste bestandigheten i det som er skrevet på papir. Det er en setning i det første brevet han skrev som fikk meg til å tenke at han i hvert fall ubevisst har hatt en ide om at dette kanskje ville bli lest av andre enn den nærmeste familien. Da skipet har passert Stavern, skriver han: og jeg så minehallen som jeg glodde på i 5 lange uker i 1943 – 44 da jeg var arrestert av tyskerne. Hvorfor skriver han det så presist? Både Signe og Aagot visste jo utmerket godt at han hadde sittet en kort periode i tysk fangenskap. Kanskje ville han ha det med som et historisk dokument for framtiden.

Men at brevene skulle foreligge for hele verden å lese, det kunne han ikke ane. Og derfor føles det litt urettferdig å publisere disse tekstene uten at han får muligheten til å lese korrektur. Riktig nok skriver han godt, og han har få  formelle feil. Men noen er det jo alltid, og det var vel ikke akkurat plasseringen av kommaer han tenkte mest på da han avsluttet arbeidsdagen med å rable ned noen ord til sine kjære før han gikk til sengs.

Alle guttene i Thorvalds familie har slitt med rettskrivingen til opp i voksen alder. Det er langt fra noen dysleksi, men hjernen deres trenger noen flere år enn gjennomsnittet før ordbildene sitter og er automatiserte. Sånn var det for Thorvald, sånn var det for Thv og sånn er det for Thorvald Henrik. Det er bare den yngste som fortsatt ikke har alt på plass, og jeg ser av svigerfars brev at hans rettskriving var sånn noenlunde på plass da han reiste på hvalfangst som tredveåring. Riktig nok har han en og annen skrivefeil, og det mangler noen komma, – men så var heller ikke disse brevene beregnet på andre enn den nærmeste familie. Som en kuriositet ser jeg at han i det første brevet kaller skipet han er på for Nordhval med d. Ganske raskt finner han ut av det, og så blir det korrekt: Norhval.

Det er ikke akkurat noe spennende liv ombord, og reisen til Capetown er lang, veldig lang. Jeg kjenner at jeg begynner å bli lei av å høre om varmen: «som den varmeste sommerdag hjemme». Samtidig er det nettopp det som er så fint med å lese disse brevene, – de gir en autentisk følelse av hvordan det faktisk var. Og de nærmer seg målet.

thv2.jpg

 12.10. 0g 13.10 – 48

Jeg tar i meg det jeg sa i går at varmen var kommet for alvor, for nu er det jævla varmt for å si det pent, og solen er en helt annen og sintere enn hjemme. Her er det ikke noe hyggelig å sole seg nu. Med praksisen ombord går det ganske bra tror jeg. Det er foreløpig ikke noen alvorlige skader.

Du mor skulde hatt denne turen som rekreasjonsreise, dvs som passasjer, det vilde du  hatt godt av. Ja, som du vel forstår så skriver jeg litt hver dag, av det som faller meg inn. Ha det bra.

doc2.jpg

Her er det en annen enn Thorvald som utfører legejobben. Kanskje er det sykepasseren, men det ligner på bilder av kjemikeren. Tenk om det var noen der ute som kjenner ham igjen?

14.10.-48

I dag passerte vi Da…(?). Vi kunde så vidt skimte land, uten å få noe inntrykk av hvorledes det så ut. Vi har det som før nevnt ganske varmt nu – 30 grader om natten og 40 om dagen i skyggen (og ingen skygge). Det vrimler av flyvefisk her, bare synd at ingen av dem kommer så høyt at de spretter inn på dekket hos oss, så jeg fikk se ordentlig hvorledes de så ut.

Vi har bunkret hvalbåtene igjen idag, og da vi lå stille så vi en masse svære haier som svømte rundt skuta. Vi fikk fisket opp en som var vel 1 1/2 m lang, men her som ellers i livet, de største haiene visste å passe skinnet sitt.

Ellers går livet sin vante gang ombord, hver dag varer bare et øyeblikk, men jeg har følelsen av å ha vært et år i sjøen snart.

15/10 – 16/10 – 17/10 – 18/10-48

Nu har jeg forsømt å skrive til dere i noen dager, men jeg er nesten smeltet helt bort så jeg håper dere undskylder.

Det er i grunnen lite å skrive om. Blå-blå sjø til alle kanter, steikhet sol også hvalbåtene våre litt aktenfor tvers en på hver side.

Vi har bare følge med de to minste nu, de 3 største slo full fart etter siste bunkring og kommer til Capetown 3 – 4 dager før oss. I ettermiddag bunkret vi de 2 siste igjen, og nu har de så de rekker Capetown alene, og nu er det vi som går full fart og går ifra. De minste båtene våre kan bare holde 11 mil på langt sikt vi selv kan holde ca 13 og de store holder ca 15 og nu kjører vi på det vi kan alle sammen og drøsser inn i Capetown ettersom vi rekker frem.

neptun.jpg
 

19/10-48

I dag passerte vi linjen og kong Neptun og Neptunia kom ombord for å døpe alle som ikke hadde vært over linjen.

Neptun hadde med seg doktor – og doktors medhjelper, 8 sterke havpolitier, (til å fange inn de gjenstridige) – barberer,  frisør og bademester.

Alle udøpte (også bestyrerens frue og mig) blev utsatt for en inngående lægeundersøkelse og behandling, så blev vi barbert og frisert og til slutt puttet i baljen. Det hele var riktig moro og jeg og de andre ofrene lo og hadde det like moro som tilskuerne.

Jeg har visst forresten glemt å fortelle at vi har lydfilm næsten hver kveld etter at vi har kommet ned i varmen.

Det blir spredt ut et lærret et stykke ute på planet, satt opp tribuner (?) og lyden går gjennom høytaleranlegget ombord. (Det er ikke en flekk ombord som ikke kan praies med høytaler).

Kinostykkene er stort sett noe dritt, så jeg synes igrunnen omgivelsene er mere romantiske enn filmene.

Skuten som duver så sakte så sakte i pasatdønningene, blåsvart himmel med gnistrende klar og fin måne på, og så deilig og varmt i luften.

20/10-48

Ja, nu begynner det å bli kjøligere igjen i luften og vi har fått sydøstpasaten og livet går sin jevne og monotone gang. Ellers har jeg regnet ut at det er en ganske lang reise vi har gjort og kommer til å gjøre før vi når frem til Capetown, skuta karrer seg fram over 450 km i døgnet, lenger enn jeg vilde like å kjøre med motorsykkelen min, (den hadde jeg næsten glemt). Håper Eilif har tatt seg ordentlig av den.

21/10-48

I de siste dagene har vi seilt helt alene og ikke en båt eller noe å se til noen kant. Jeg veide meg idag og oppdaget til min forferdelse at jeg veiet 85 kg, så nu er jeg begynt på en energisk slankekur. Tror igrunnen det er lettere her enn iland, for her vet du at det alltid er noe god mat isikte, og jeg behøver ikke å legge i meg alt det jeg kan for ikke å gå glipp av noe.

koauge.jpg

22/10-48

Nu har vi fått greie på når vi kommer til Capetown, nemlig 29/10 ved middagstider. Omtrent samtidig kommer F/K «Empire Victory», F/K «Thorshavet» og F/K «Balena», alle sammen kommer visst innom i løpet av den 29/10 så jeg tenker det skal bli månelyst i Cap med 4 flytende kokerier med tilhørende hvalbåter fulle av mer eller mindre «fulle» hvalfangere. Det blir nær innpå 2000 mann å slippe iland, og alle har med seg minst 300 kr som skal brukes så fort som råd er.

Det er ganske artig, men jeg kunde fått jobben som skipslæge både på «Thorshavet» og «Empire Victory».

23/10-48

Ja, idag er det lørdag igjen, nå spilte de nettopp en sang fra filmen «We joined the navy» i høytalerne. I teksten lyder det: «We joined the navy for to see the world, and what did we see, we saw the sea», og den følelsen har jeg igrunnen selv også, jeg har sett nokså mye vann nu i det siste. I kvell er det kino igjen for siste gang før vi kommer til Capetown, det begynner å bli kjøligere ute på dekket nu, og ikke så fint å sitte 2 timer rolig i bar figur.

Det er igrunnen et rart liv en lever slik ombord, i hvert fall hvis en har jobben som jeg har med god tid og alt 1ste klasses ellers. Hvis jeg noensinde skal gifte meg må jo en slik tur være omtrent den ideelle brylupsreise.

Du kan tro det er hyggelige folk å ha med å gjøre, både som patienter og ellers her ombord.

Brev fra skipslegen 3 Mot Afrika

Jeg hadde en forestilling om at Norhval var et relativt lite skip. Der tok jeg feil. Thorvald var jo ombord i skuta mesteparten av tiden, så det er naturlig nok ikke så mange bilder av den i hans album, men noen er det. Ett av dem tar jeg med her.

skipet.jpg

Det er et problem at det ikke er tekst i albumet, og det er derfor vanskelig å vite hvilke personer vi ser på bildene, og hvor i verden vi er. Noe husker vi fordi Thv fortalte oss det, men mye er glemt. Mer bereiste personer enn meg kan kanskje fortelle hvor Thorvalds bilde av Norhval er tatt. Er det Table Mountain vi ser bak skipet? Innspill mottas med takk.

Etter mye leting på kryss og tvers fant vi endelig en flott side om Norhval på nettet. Her kan man lese alle detaljene om skipet, og det er også mange fine bilder å se. Hvis man scroller seg nedover, finner man også et bilde av kaptein Farmen som Thorvald skriver så pent om i ett av brevene sine. Det er også et bilde av ham som har lagt opp siden. Han heter Hans Olaf Sørum, og det ser ut som om han fortsatt er i live. Vi har nemlig funnet navnet hans i telefonkatalogen for Larvik. Mon tro om vi skal ta en telefon i den retningen?

En av personene vi har bilder av, mener vi at vi kjenner. Thorvald skriver pent om kjemikeren, og vi mener å huske at han er den lange, piperøkende mannen med skjegg. Hva han heter, aner vi ikke. Så må vi få tak i mannskapslitene til Norhval fra sesongen 1948/49.

5/10-48
I dag har vi begynt på Bukta (Biskayabukta) og vinden friskner på igjen, det er nu helt mildt.

Det kom et Engelsk 4 motors militær (landfly) fly og snuste på oss idag. Ellers passerte vi «M/S Westerdam» fra Rotterdam på kloss hold. Det var et nydelig hollandsk passasjerskip på 16000 tonn på vei hjem til Holland. Den gjorde 24 mil, og vasket ivei så det var en fornøyelse å se på. Vinden har frisknet på i hele dag og nu har vi stiv kuling, eller vel så det. I kvell måtte vi for første gang bruke slingrebett ved kvellsmaten. Det er kommet mange sjøsyke messegutter. Selv har jeg heldigvis ikke merket noe. Jeg ser av gårsdagens produkt at jeg har glemt å fortelle at jeg har ennu en plikt ombord nemlig kontortid fra kl 17.45. – til 18.15. hver eftermiddag, ellers skal jeg jo være tilstede til enhver tid, og kunde gripe inn med hård hånd som det heter. Ha det bra.

6/10-48

I dag har det vært pent vær og stille sjø. Jeg har fått ferdig nye kraner på operasjonsstuen, og har fått sterilisert operasjonsutstyret. Det har vært litt dønning ikvell, det er omtrent som en Augustaften hjemme, sommervarmt og fuktig.

Sendt telegram hjem. Passelig å gjøre i kontortiden.

doc11.jpg

7/10-48

Vi passerte utenfor «kap Teneriffe» nordspissen av Spanien i dag tildig. Det er nu nydelig og stille vær og helt sommerlig. I dag er det en uke siden jeg reiste hjemmefra, og dagen er feiret med en liten fest hos kjemikeren, som ellers er en usedvanlig hyggelig mann. Han er utdannet realist fra universitetet, 36 år gammel og vi er mye sammen og har det hyggelig. Vi hadde med oss på festen en modig fyr som heter Sigurd Andersen, og er en av de flinkeste hvalskytterene våre. Han er ellers fra Kråkerøy. Vi har foruten  ombord Arvesen (skytter) som bor rett bak hytta til Hvattum. Han er visserlig verdens beste hvalskytter (bokstavelig) og ellers…… Han skal utvandre til Kapstaden med hele fam. pga skattene hjemme.

dekk1.jpg

Kjemikeren til venstre, Thorvald til høyre

8/10-48

Vi er nu på høyde med Gibraltar, og nu er sommeren kommet for alvor. Det er nydelig vær, og solstek og varme som en av de aller varmeste dagene hjemme. Kjøleanlegget er slått på og nu kan jeg vri på en tut og så blåser det avkjølt luft inn i lugaren min.

Før trodde jeg alltid det var juks med den blå farven på vannet i sjøfilmer fra tropene, men nu ser jeg at sjøen virkelig er så helt blåfarvet og anderledes enn den grønnaktige farven på sjøvannet hjemme.

I ettermiddag så jeg de første flyvefiskene. I kvell er det måneskinn, nesten havblikk, lange – lange slakke atlanterhavsdønninger. Det er så pent og deilig at det ikke er til å tru. Bare synd at det ikke er noe hyggelig kvinnelig selskap ombord. De eneste damene ombord er familien til bestyreren. Han har med seg kona og to døtre (4 1/2 år og 7 måneder gamle) samt en niese som er 13 år gammel. Dette får være nok for i dag. Ha det bra.

fruen.jpg

9/10-49

Ja, i dag er det ennu mere sommerlig enn igår, igrunnen mer sommerlig enn jeg har hatt det noengang hjemme. Det er fremdeles som en av de aller varmeste dagene hjemme, men det blåser sånn passelig friskt, og er helt varmt og deilig likevel. En har ikke følelsen av at kulden lurer like rundt hjørnet slik som hjemme.

Bortsett fra at jeg lengter hjem og savner deg og Signe har jeg det nesten altfor godt. Mye nytt og morsomt å se, hyggelige og snilde mennesker å være sammen med, lite å gjøre, god betaling og god mat. For øyeblikket sitter jeg i min kahytt og skriver til dere og spiser hermetisk ananas avkjølt i mitt eget isskap. Utenfor er det som sagt måneskinn og pasat og deilig. I morgen kommer vi inn mellom Kanariøene, vi skal ikke innom noen havner, men kommer til å ligge et døgn og bunkre hvalbåtene. Livet ellers går sin jevne gang ombord, og alle vet på en prikk hvad de skal gjøre, og gjør det fort og ordentlig til riktig tid.

Ha det bra.

10/10-48

Ja, i dag har vi ligget og bunkret hvalbåtene i le av Teneriffe, den største av Kanariøene. Vi har ligget ca 4-5 km fra land, men hadde ikke anledning til å komme inn. Været var nydelig, og jeg tror at øen Teneriffe er noe av det vakreste som finnes:

Nederst blå-blå sjø, virkelig blå og så krystallklar at når du ser hvalbåtene på nært hold ved kokeriet så ser det ut som de svever i vannet, og du ser hele bunden og ror og propeller når de går forbi. Så er det øya som fra alle kanter stiger i ville og forrevne daler opp mot «Piko del Teide» som er 3800 m høy og har en mikroskopisk snøkladd på toppen.

I alle dalene nesten helt opp mot toppen av fjellet ligger det strødd landsbyer med hvite hus, Nederst mot sjøen er det vingårder, så kommer bananplantasjer, appelsin-citron og andre fruktplantasjer, og på toppen, eller oppover mot toppen frisk grønn skog. Med hensyn til klimaet er det som en riktig varm sommerdag hjemme, men det blåser bestandig friskt.

Ja, andre opplevelser enn bunkringen og synet av Teneriffe bød dagen egentlig ikke på. Utover kvelden sank «Piko del Teide» i sjøen, og så er det igjen bare blått hav på alle kanter.

11/10-48

Ja, nu er varmen kommet for alvor.

solskinn.jpg

Brev fra skipslegen 2 Ting faller på plass

Jeg har tenkt fram og tilbake: Skal jeg publisere alle svigerfars brev fra hvalfangst, eller skal jeg bare skrive av dem som er riktig interessante? På den ene siden skal dette være leservennlig, og noen av brevene, særlig de første, er ikke særlig spennende. Samtidig føler jeg at jeg bør fortelle hele historien, og den er jo ikke like handlingsmettet hele tiden. Dessuten kan det være morsomt for familiemedlemmer som leser her å få tilgang på alle brevene. Så lander jeg der.

Dere som synes det blir kjedelig får heller skumlese. Jeg kan love at det blir betydelig morsommere å lese når Norhval kommer ut på fangstfeltet.

trio.jpg hus1.jpg hus2.jpg

På mange måter er disse tekstene mer dagbøker enn de er brev. Mange av dem er skrevet langt til sjøs, og det var ikke så ofte Thorvald fikk sendt en bunke hjemover. Likevel er det ingen tvil om hvem de er skrevet til. Øverst på hvert nytt ark står det: Kjære mor og Signe. På bildet over her står han midt mellom dem, og jeg mener bestemt at bildet er tatt enten sommeren 1947 eller 1948. Hans mor var Aagot Møller, og hun kan fortjene sin egen historie. Jeg har nevnt henne da jeg skrev om den lille koppen med den store historien. Signe er Thorvalds søster og vår kjære Tanten som døde sommeren 2006. Aagot satt hjemme i det store huset på Lisleby og gledet seg over alle brevene fra sin sønn som var ute på eventyr. Det var i dette huset jeg kom da jeg traff min Thv høsten 1974, men da hadde Aagot vært død i fem år. 

Denne gangen tar jeg med brev fra tre dager i oktober 1948. Thorvald hadde veldig sans for renhårige mennesker som klarte seg på egen hånd, og i brevet fra 4. oktober 1948 forsøker han på ingen måte å skjule sin beundring for kaptein Farmen, en mann jeg klør etter å finne ut mer om.

flagget.jpg
                                                                                                        

Nordhval 1/10-48

Skjøndte ikke hvor jeg var da jeg våknet i dag, og reiste meg i køyen og slo hodet i bokhyllen.

Vi er nu midt ute på Nordsjøen og det er riktig surt og ekkelt. Det blåser stiv kuling, og er en god del sjø, hvalbåtene som følger hiver voldsomt og tar inn vann over dekk hele tiden, men Nordhval går som et fjell i sjøen, og vi behøver ikke en gang slingrebrett ved middagen, som er helt førsteklasses, det får´n si.

Kapteinen er 50 år i dag, og telegrammene strømmer inn også pol ??? også uavbrudt har jeg inntrykk av. Vi klarer ikke telefonforbindelse med land i dag så jeg har sendt telegram.

Lite å gjøre i sykelugaren. Vi driver og pakker opp og plasserer alle tingene. Sykepasseren er forholdsvis grei, det vil si han er veldig ivrig og gjør alt det jeg sier, men han har ikke noen sykepleiererfaring. 

Maten er som sagt slik som jeg skrøt av hjemme.

 Ha det bra, god natt.

mannen.jpg

                                                                                                             

2/10-48

Vi gikk i formiddag gjennom Pentlandstredet mellom Orknøyene og England. Det er fremdeles kuling, og det er varslet kuling eller «Gale» over hele skottekysten. Har nye pat. (patienter). En har hatt med seg «barnekopper» hjemmefra. Gir dem penicillin. Vi har gått langs kysten av Hebridene i dag (og skottekysten). Det er solskinn men surt og blåsendes. Livet ombord går ellers sin jevne gang og jeg liker meg glugg ihjel. Massevis av nye og rare ting. God natt.

skipet.jpg

                                                                                                                     

4/10-48

I dag går vi langs irskekysten og har hatt Irland i sikte i hele dag. Det er pent vær og mildere (Det var grisaktig surt ute på dekket de første dagene). I dag har vi fått ryddet helt opp og er kommet i orden i apoteket og sykelugaren. Lagt inn en fyr med 3 dagers halsesyke. Mitt arbeide er: Kontortid fra 8-9. ( Frokost kl 1/2 8). Etter kontortiden fører jeg inn det som er gjort og greier opp med dem i sykelugaren, så er jeg i alle tilfelder makelig ferdig til kl 10.

Kl 1/2 11 går Bestyreren (Bestyreren er samtidig kaptein så hvis jeg nogen ganger sier bestyreren og andre kapteinen så  er det samme person) og skipslægen inspektionsrunde på skipet.

Bestyreren er ellers en flott type, han har på egenhånd uten forbindelse avansert fra dekksgutt på seilskute til den stillingen han har nu (Tjener kanskje 150 000 om året). Ombord rangerer han mellom kongen og vår herre og hans ord er lov som det heter. Han kan alt og vet alt som er å gjøre på Nordhval. Han kan gi narkose og skjære verkefingre og har lest tykke medicinske bøker med utbytte. Han er utdannet baker og telegrafist. Han er inne i fettsyrenes (hvalolje) høyere kemi som han diskuterer med kjemi-keren ombord. Han har like god greie på maskinen som maskinisten, ellers har han på egen hånd lært seg Engelsk, Tysk og Fransk perfekt, så bestyrer Farmen er litt av en kraft, og en som ikke er lett å lure.

Ha det bra.

Brev fra skipslegen 1 Avreise

Min svigerfar, Thorvald, ble født i 1918. I likhet med sin far før ham, studerte han medisin, men på grunn av hendelser under krigen ble utdanningen utsatt, og han var ikke ferdig uteksaminert før våren 1948. Han hadde plikttjeneste som skipslege på et marinefartøy sommeren 1948. Deretter mønstret han allerede høsten 1948 på som skipslege på Hvalkokeriet Nordhval. Han skulle komme til å tilbringe tre vintersesonger på hvalfangst. Selv om han var en voksen mann på tredve år, var han helt fersk i faget. Det kan ikke ha vært bare enkelt. Som skipslege på ei hvalfangerskute langt nede i Sørishavet var han helt alene om medisinske avgjørelser, og det var få å rådføre seg med. Han hadde ansvaret for over 500 mann, men det var meningen at han også skulle assistere andre hvalskuter i samme rederi. Jeg kan huske at han fortalte om sin første amputasjon av en tommel, om blindtarmbetennelse og om en pasient som ble alvorlig psykisk syk. Lojaliteten hans var nok hos mannskapet, men også dette var vanskelig. Når vi nå blar i hans gamle papirer kan vi lese i brev han fikk fra rederiet. Der blir han blant annet oppfordret til å ikke være slepphendt med sykemeldinger, og rederiet gjør oppmerksom på at de kommer til å avskjedige mannskap som har vært for mye syke.

flagg.jpg

Likevel var det en spennende praksis, og han likte seg svært godt. Om bord var det godt kameratskap, og hvalfangst i Sørishavet var en spennende jobb. At nettopp denne hvalfangsten tok fullstendig av og var med på langt på vei å utrydde verdens hvalbestand er en sørgelig annen side av historien.

Og det var godt betalt, meget godt betalt. Vi har bevart kontraktene hans, og der står det at han skulle ha 5000 kroner pr måned i de syv månedene sesongen varte. Han har dessuten selv fortalt, at han noen ganger fikk betydelig høyere hyre. I tillegg til dette hadde han selvfølgelig fri kost og losji om bord. Rederiet hadde forsikret ham for 100 000 kroner både ved død og ulykke. Dette fikk han heldigvis ikke bruk for.

5000.jpg

Hvalfangerne var lange perioder til sjøs, men på vei opp og ned ble det også anledning til å se verden. Han var i land i både Cape Town, Montevideo og Curaseau, og ennå henger den gamle skinnjakka svigerfar kjøpte i Montevideo i 1952 på loftet. Den har min mann, Thv brukt da han var ung. Vi lar den henge en stund til. Det er ingen umulighet at Thorvalds barnebarn, Thorvald Henrik, også vil plukke den ned og ta den på seg en dag.

Vi har tatt vare på alt som finnes av minner fra svigerfars hvalfangstperiode. Her i huset kastes som kjent ikke noe. Det viktigste vi har tatt vare på er nok alle de 8 mm filmene han tok da han var der ute. Vi har ikke sett dem ofte, men de ligger nå der til bruk for den som måtte ønske, og det er spennende historiske dokumenter. Min svigerfar var en hendig mann, og han hadde stor sans for det estetiske. På frivaktene samlet han inn hvaltenner, og så brukte han tannlegeboret til å lage relieffer på dem. Han måtte nemlig også fungere som tannlege. Det viktigste minnet er imidlertid brevene. Det var ikke ofte det var postgang, men han skrev relativt flittig hjem til sin mor Aagot og sin søster Signe. Fordi han ikke alltid fikk postavgang, fungerer brevene på mange måter som dagbøker, og når de kom hjem til svigermor og tante Signe, så var de gjerne skrevet over flere dager.

hval.jpg hv1.jpg hv2.jpg

Jeg har sittet og sett gjennom noen av disse brevene, og jeg har bestemt meg for å legge opp noen av dem her ettersom jeg synes det passer. Mange av brevene inneholder mest småprat, så jeg kommer til å nøye meg med å gjengi noen av dem som referat.

Svigerfar døde i 1978. Da var han bare 59 år gammel, og jeg var 18. Selv om jeg var ung, hadde han allerede vært svigerfaren min i fire år på det tidspunktet, og jeg kjente ham ganske godt. Når jeg leser brevene hans synes jeg at jeg kan høre stemmen hans.

brev.jpg

Kjære mor og Signe                                                                              Larvik 30/9-48

Ja, i dag skal vi avgårde. Jeg skal være ombord kl 12, og båten går kl 2. Jeg skriver dette etter at jeg er ombord. Vi gikk presis kl 2. Jeg merket det ikke med det samme, men så så jeg at alle motorbåtene rundt oss gikk så fort de kunne, og da forsto jeg jo at vi var underveis. Vi kom nokså nær Stavern, og jeg så minehallen som jeg glodde på i 5 lange uker i 1943 – 44 da jeg var arrestert av tyskerne.

Det var litt gråværsaktig og disig da vi dro avgårde, og utover kvelden begynte det å blåse opp nokså friskt her, men Norhval er tugnt lastet og en kunne ikke merke slingring i det hele tatt. Jeg har hatt min første patient ombord, en liten messegutt som fikk foten sin inn i wiren på motorbåten da han skulle ombord. Rtg. bilde (røntgenbildet) viste heldigvis at det ikke var noen brudd.

Jeg er helt surrete i hodet etter  alle nye inntrykk og de fremmede omgivelsene.  Føler meg nokså liten.

God natt. Telefonert med mor.

Kjærlig hilsen Thorvald.